Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Amanda
 Share

Recommended Posts

Noen liker å ha en stor hunderase pga. Trygghet. Men tror dere at feks. to store hunder er tryggere enn fire mellom store hunder? Tenkte hvis en stor veier 40 kilo og to på 40 er jo 80 kilo hund. Mellomstore på 20 kilo ganger fire er også 80 kilo hund. Hva hadde dere følt dere tryggest med når antall kilo hund er det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... :P

Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to støvere og fire Dachser??? (Med det sagt; folk flest er ikke redde om de møter et par løse Canarioer heller, så det er nok mest falsk trygghet ;) )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke følt meg trygg på å gå med 4 mellomstore hunder på tur samtidig.

Og eneste jeg har merket forskjell på av trygghet når jeg har gått med stor fremfor liten hund, er når jeg har møtt på løshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg tryggere med hund enn uten, selv om han bare veier 16kg. Det har nok noe med det som Elisabeth nevner over her, man blir ikke et like enkelt mål på en måte.

Dog kjenner jeg uansett på en liten redsel av og til i mørket på natten, om jeg beveger meg i området som ikke er i direkte nærhet til hus. Det er nok mer mørkeredsel en noe annet da. :P Man føler seg liksom plutselig så liten og fryktelig synlig fra det som eventuelt lusker i skyggene. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Følte likt med både flat og vorsteh. Flaten varslet jo med jiiiiiiiiippppppppi det kommer folk og var kølsvart klomp som kunne hoppe opp og være skremmede av den grunn. Vorsteh jeg ahr hatt varslergjerne med grove bjeff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å gå mange nattesturer med en 30 cm hund som var fryktaggressiv mot fremmede mennesker, som bjeffet og la seg ut i båndet for å "ta" alle vi møtte på. Har aldri følt meg så trygg som da. Flau, men trygg. :ahappy: Den hunden laget lyd så snart hun fikk ferten av et fremmed menneske, og selv om hunden aldri bet noen så er jeg helt sikker på at eventuelle overfallsmenn hadde fått seg en mini i leggen.

Å gå rundt med en vims av en boxer som mange synes ser skummel ut, men som aldri lager lyd, som synes at fremmede er stas, og som stikker med halen mellom beina så snart noe er skummelt? Føler meg ikke så veldig trygg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på. Malamutene på 40 kg hver hadde vell knapt nok bjeffet på noen samme hva som hadde skjedd, men en del var jo fortsatt redde for dem bare pga str. Sånn sett føler jeg meg tryggere med varga, malinois, på drøye 25 kg, viss noe først skulle skje. Men jeg tror generelt hund gjør at man er tryggere både fordi en del er redd og fordi det lager lyd og gir uønsket oppmerksomhet i en evt situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har to hunder tørr jeg å gå alene i lysløypa på kvelden. Da jeg bare hadde ponni turte jeg ikke, selv om hun er angrepshund og reagerer på den miste ting. Tenker at det er litt upraktisk å angripe noen med en hund bundet til livet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg trygg med min 6 kg parson tispe. Hun bjeffet på fremmede pga usikkerhet, noe som er veldig flaut, men effektivt i mørket når vi møtte folk.

Må si at jeg føler meg hakket tryggere med mine to terver.

Velger å tro at ingen frivillig legger seg ut med to belgere hvis de kan velge noe lettere.

Dog har jeg alltid vært redd for å sove med vinduet oppe ( ganske teit, men redd for at noen kommer inn vinduet), men Frost og Cina varsler med knurr hvis noen tar et skritt opp trappa her. Så nå sover jeg med vinduet oppe.

For meg er trygghetsfølelsen knyttet til hundene. Helt klart, men så er de også veldig glad i folk

Dog velger jeg å tro at de i en truende situasjon ville reagert. ?

Kommer langt på trua?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å forstå tryggheten i forhold til innbrudd, overfall osv ? :)

For min del handler det både om størrelse og mentalitet.

Jeg hadde en doberman tispe i forsterhjem. Hun var sinnsykt aggressiv mot alt og alle, bortsett fra meg - jeg sov veldig godt om natten ;)

Nå har jeg bullmastiff. Han veier 70 kg og "ser skummel ut". Han er verdens snilleste, men jeg sover veldig godt om natten med ham i sengen, og er ikke redd på nattlige turer :) Jeg trives med store hunder, og liker å ha vakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg veldig trygg på kveldstid her i storbyen med en 30kg og en 12kg, men det er fordi jeg vet at de kan se forskjell på situasjoner :P

Vi har en uteliggervenn som hundene er veldig glad i. En dag var uteliggervennen veldig full og skulle være artig. Da spratt 30kg gutten bakover fra han å satt igang med å bjeffeule et "kom deg vekk". Han kom seg vekk og det var helt greit synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse og mentalitet, tenker jeg. Labradoren min på 30 kg kan kanskje se mer "skummel" ut (haha, skummel labrador, liksom) siden han er større og svart enn f.eks aussiene på 20 kg i koselige farger, men aussiene kunne passe på, det kan ikke akkurat labradoren skryte på seg at han kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig redd av meg da, men følte meg nok tryggere med min 15kg utagerende bc-blanding enn med snille 30kg boxer.

En gang fulgte en mann etter meg og Laika (blandingen) ganske lenge, på stier/veier som ikke er "normalt" å gå. Da følte jeg meg faktisk litt truet. Laika var for en gangs skyld flink og utagerte ikke. Men så kom han ganske nærme, hun utagerte, og mannen snudde :P

Gira blir jo bare overlykkelig om man møter folk,så selv om hun kanskje ser litt stor og skummel ut,så viser hele kroppen hennes at hun er happy. På døra hjemme har vi skilt av en boxer hvor det står "guard boxer on duty". Stemmer ikke helt,for hun hadde gladelig slippet inn hvemsomhelst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg ikke trygg for en femmer med min spinkle, femi 15 kilos hund :P Dersom noe skjer kommer han enten til å nyte sin frihet og ta seg en løpetur, eller overfalle den eller de som prøver seg på noe, med kjærlighet og kos... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kødder med noen som kommer med to malamuter :P Men de er ingen hjelp om det skjer noe tror jeg. Eller vet ikke. Men stort sett er de glad i alle.

Men med min golden jeg hadde før var jeg trygg. Hun hindra faktisk et par ekle situasjoner fordi hun gikk rett i forsvar om det var noe eller noen hun ikke likte. Om noen trua eller oppførte seg rart mot meg, var hun der med det samme. Hadde det ikke vært for henne, hadde 3 fulle menn som ville inn i teltet mitt en gang kommet inn. De sa mye ekkelt, men turte ikke komme inn i teltet der jeg var pga Elwira som lå og flekka tenner ved inngangen. Da var jeg utrolig glad jeg hadde henne <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene aussien vår passet forresten mye på meg, dette var da jeg ble utbrent og han var bestandig ved min side. Ute på tur skjærte han av løshunder som kom mot oss og stilte seg bestandig mellom meg og mennesker jeg møtte/snakket med. Følte meg bra trygg med han ved min side!

En gang fulgte en mann etter oss på en tur i skogen. I starten virket det som om han også bare var ute på tur, men når han etter hvert tok av ved hver sti som jeg gjorde og kom nærmere og nærmere, så ble det skikkelig ubehagelig. Når han kom innenfor ca 50 m sprang begge hundene mot ham og bjeffet og jeg lot dem gjøre det fordi det var såpass ekkelt. Han snudde tvert :P

Savner litt å ha den typen hund som passer på på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...