Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Amanda
 Share

Recommended Posts

Noen liker å ha en stor hunderase pga. Trygghet. Men tror dere at feks. to store hunder er tryggere enn fire mellom store hunder? Tenkte hvis en stor veier 40 kilo og to på 40 er jo 80 kilo hund. Mellomstore på 20 kilo ganger fire er også 80 kilo hund. Hva hadde dere følt dere tryggest med når antall kilo hund er det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... :P

Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to støvere og fire Dachser??? (Med det sagt; folk flest er ikke redde om de møter et par løse Canarioer heller, så det er nok mest falsk trygghet ;) )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke følt meg trygg på å gå med 4 mellomstore hunder på tur samtidig.

Og eneste jeg har merket forskjell på av trygghet når jeg har gått med stor fremfor liten hund, er når jeg har møtt på løshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg tryggere med hund enn uten, selv om han bare veier 16kg. Det har nok noe med det som Elisabeth nevner over her, man blir ikke et like enkelt mål på en måte.

Dog kjenner jeg uansett på en liten redsel av og til i mørket på natten, om jeg beveger meg i området som ikke er i direkte nærhet til hus. Det er nok mer mørkeredsel en noe annet da. :P Man føler seg liksom plutselig så liten og fryktelig synlig fra det som eventuelt lusker i skyggene. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Følte likt med både flat og vorsteh. Flaten varslet jo med jiiiiiiiiippppppppi det kommer folk og var kølsvart klomp som kunne hoppe opp og være skremmede av den grunn. Vorsteh jeg ahr hatt varslergjerne med grove bjeff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å gå mange nattesturer med en 30 cm hund som var fryktaggressiv mot fremmede mennesker, som bjeffet og la seg ut i båndet for å "ta" alle vi møtte på. Har aldri følt meg så trygg som da. Flau, men trygg. :ahappy: Den hunden laget lyd så snart hun fikk ferten av et fremmed menneske, og selv om hunden aldri bet noen så er jeg helt sikker på at eventuelle overfallsmenn hadde fått seg en mini i leggen.

Å gå rundt med en vims av en boxer som mange synes ser skummel ut, men som aldri lager lyd, som synes at fremmede er stas, og som stikker med halen mellom beina så snart noe er skummelt? Føler meg ikke så veldig trygg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på. Malamutene på 40 kg hver hadde vell knapt nok bjeffet på noen samme hva som hadde skjedd, men en del var jo fortsatt redde for dem bare pga str. Sånn sett føler jeg meg tryggere med varga, malinois, på drøye 25 kg, viss noe først skulle skje. Men jeg tror generelt hund gjør at man er tryggere både fordi en del er redd og fordi det lager lyd og gir uønsket oppmerksomhet i en evt situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har to hunder tørr jeg å gå alene i lysløypa på kvelden. Da jeg bare hadde ponni turte jeg ikke, selv om hun er angrepshund og reagerer på den miste ting. Tenker at det er litt upraktisk å angripe noen med en hund bundet til livet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg trygg med min 6 kg parson tispe. Hun bjeffet på fremmede pga usikkerhet, noe som er veldig flaut, men effektivt i mørket når vi møtte folk.

Må si at jeg føler meg hakket tryggere med mine to terver.

Velger å tro at ingen frivillig legger seg ut med to belgere hvis de kan velge noe lettere.

Dog har jeg alltid vært redd for å sove med vinduet oppe ( ganske teit, men redd for at noen kommer inn vinduet), men Frost og Cina varsler med knurr hvis noen tar et skritt opp trappa her. Så nå sover jeg med vinduet oppe.

For meg er trygghetsfølelsen knyttet til hundene. Helt klart, men så er de også veldig glad i folk

Dog velger jeg å tro at de i en truende situasjon ville reagert. ?

Kommer langt på trua?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å forstå tryggheten i forhold til innbrudd, overfall osv ? :)

For min del handler det både om størrelse og mentalitet.

Jeg hadde en doberman tispe i forsterhjem. Hun var sinnsykt aggressiv mot alt og alle, bortsett fra meg - jeg sov veldig godt om natten ;)

Nå har jeg bullmastiff. Han veier 70 kg og "ser skummel ut". Han er verdens snilleste, men jeg sover veldig godt om natten med ham i sengen, og er ikke redd på nattlige turer :) Jeg trives med store hunder, og liker å ha vakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg veldig trygg på kveldstid her i storbyen med en 30kg og en 12kg, men det er fordi jeg vet at de kan se forskjell på situasjoner :P

Vi har en uteliggervenn som hundene er veldig glad i. En dag var uteliggervennen veldig full og skulle være artig. Da spratt 30kg gutten bakover fra han å satt igang med å bjeffeule et "kom deg vekk". Han kom seg vekk og det var helt greit synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse og mentalitet, tenker jeg. Labradoren min på 30 kg kan kanskje se mer "skummel" ut (haha, skummel labrador, liksom) siden han er større og svart enn f.eks aussiene på 20 kg i koselige farger, men aussiene kunne passe på, det kan ikke akkurat labradoren skryte på seg at han kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig redd av meg da, men følte meg nok tryggere med min 15kg utagerende bc-blanding enn med snille 30kg boxer.

En gang fulgte en mann etter meg og Laika (blandingen) ganske lenge, på stier/veier som ikke er "normalt" å gå. Da følte jeg meg faktisk litt truet. Laika var for en gangs skyld flink og utagerte ikke. Men så kom han ganske nærme, hun utagerte, og mannen snudde :P

Gira blir jo bare overlykkelig om man møter folk,så selv om hun kanskje ser litt stor og skummel ut,så viser hele kroppen hennes at hun er happy. På døra hjemme har vi skilt av en boxer hvor det står "guard boxer on duty". Stemmer ikke helt,for hun hadde gladelig slippet inn hvemsomhelst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kødder med noen som kommer med to malamuter :P Men de er ingen hjelp om det skjer noe tror jeg. Eller vet ikke. Men stort sett er de glad i alle.

Men med min golden jeg hadde før var jeg trygg. Hun hindra faktisk et par ekle situasjoner fordi hun gikk rett i forsvar om det var noe eller noen hun ikke likte. Om noen trua eller oppførte seg rart mot meg, var hun der med det samme. Hadde det ikke vært for henne, hadde 3 fulle menn som ville inn i teltet mitt en gang kommet inn. De sa mye ekkelt, men turte ikke komme inn i teltet der jeg var pga Elwira som lå og flekka tenner ved inngangen. Da var jeg utrolig glad jeg hadde henne <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene aussien vår passet forresten mye på meg, dette var da jeg ble utbrent og han var bestandig ved min side. Ute på tur skjærte han av løshunder som kom mot oss og stilte seg bestandig mellom meg og mennesker jeg møtte/snakket med. Følte meg bra trygg med han ved min side!

En gang fulgte en mann etter oss på en tur i skogen. I starten virket det som om han også bare var ute på tur, men når han etter hvert tok av ved hver sti som jeg gjorde og kom nærmere og nærmere, så ble det skikkelig ubehagelig. Når han kom innenfor ca 50 m sprang begge hundene mot ham og bjeffet og jeg lot dem gjøre det fordi det var såpass ekkelt. Han snudde tvert :P

Savner litt å ha den typen hund som passer på på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...