Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Akkurat det med å levere større søsken i barnehage syntes jeg faktisk må være helt greit. Det største søskenet fikk jo kun alene tid, og skulle bare mangle om ikke babyen også kan få smake litt på det (det vil jo dele all oppmerksomhet resten av døgnet).

Men helt klart, sikkert veldig lurt å prøve å inkludere barna i alt vi gjør, som husarbeid osv. Gjort på rett måte for den enkelte familien så tror jeg man bare kan tjene på det.

Det sagt, syntes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet, J storkoser seg helt sikkert hos sine besteforeldre, selv har jeg mange kjære minner med besteforeldre som passet meg og søsteren min :) Kanskje du etterhvert tar henne litt med på hundetrening ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Fikk forresten verdens fineste tilbakemelding om snuppa mi fra barnehagen i går. Hun er så blid og entusiastisk, at det smitter over på de andre - så hun har gjort at de tre nye som har begynt i det siste har tødd opp mye fortere enn forventa :wub:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekter forresten å ha dårlig samvittighet for at lillemor er fulltid i barnehagen selv om jeg ikke jobber fulltid. :aww: Hun storkoser seg i barnehagen, den dagen det eventuelt endrer seg så er det absolutt aktuelt å gå ned på barnehageplassen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barnehagen E går i har de noe som heter "fiskesprell". Da lager de noe fiskegreier til lunsjen. De bytter på hva de har, men de lager feks fiskepinner og burgere selv. De har det ikke hver uke, men de er veldig flinke til å få inn mye fisk. I går fikk vi høre at E ALLTID spiser, og liker alt. Ikke mye kresen hun der, altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Mm, ingen tvil om at stikkpiller er de som har raskest effekt. Jeg er ganske enig i mesteparten av artikkelen, og har diskutert det der en del med mine jevnaldrende foreldre-venner/bekjente/kolleger. Det virker som flere unger i dag ser ikke foreldrene sine gjøre normale voksen-ting, være seg husarbeid eller hva som helst - fordi ungen er enten i sentrum eller ikke tilstede. Og det kan jo ikke være helt bra? Men jeg tror ikke tendensen er så sterk som slike artikler gjerne fremstiller det som. Ingen jeg kjenner ville orga barnevakt eller sendt ungen i barnehagen for å vaske huset til jul, for eksempel. H var med på alt mulig av juleforberedelser, og elsket det :ahappy:

Men, så kommer jeg til det med å sende 3-åringen i barnehagen til høsten når jeg likevel skal være hjemme i perm. Det har aldri vært i tankene mine å ta henne ut av barnehagen selv om vi skal ha permisjon. Hun får seg nok litt ekstra ferie ila året, men jevnt over vil hverdagen hennes være som nå. Hun elsker barnehagen og har utrolig godt av å være der. Å trå hjemme dag ut og dag inn med meg og en baby tror jeg ikke ville vært en brøkdel av like givende og utviklende for henne som barnehagen er. Mulig vi hadde tenkt annerledes om ikke barnehagen hennes var så super, ikke godt å si.

Fikk forresten verdens fineste tilbakemelding om snuppa mi fra barnehagen i går. Hun er så blid og entusiastisk, at det smitter over på de andre - så hun har gjort at de tre nye som har begynt i det siste har tødd opp mye fortere enn forventa :wub:

Så herlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Jeg har jo hatt Barnefri litt sånn der ufrivillig annenhver helg siden poden var 1 år, så for meg sitter det utrolig langt inne å bruke barnevakt eller å sende han i barnehagen når jeg er hjemme. Er jeg veldig syk så er han i barnehagen med kortere dag eventuelt.

Ellers er han med på absolutt alt. Jeg handler feks aldri før jeg henter han og han er med på legebesøk, utstillinger, treninger etc.

Fordelen med det er at han faktisk har blitt tilpasningsdyktig. Han vet at ikke alt dreier seg om han hele tiden, han vet han må oppføre seg i butikken (og hjelpe til ), at han må vente når voksne snakker etc etc. Selvfølgelig hender det han glemmer seg, men i det store å det hele ser jeg at jeg sjeldnere trenger å bli streng ute blant folk enn mange andre.

Her hjemme er han veldig vant til å enten måtte hjelpe til eller ligge unna når jeg er opptatt med husarbeid og matlaging. Stort sett hjelper han litt til.

Det eneste jeg ikke gjør med han på slep er gynekologiske undersøkelser, der går grensa mi :lol:

Jeg tror helt ærlig han har veldig godt av det.

Men samtidig tror jeg muligens jeg hadde vært litt mer villig til å sette han bort hvis jeg hadde han fulltid..

Det ER deilig med litt Barnefri i små doser også utenom jobben :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline Takk! :) Og enig i det du skriver.

Mm, ingen tvil om at stikkpiller er de som har raskest effekt. Jeg er ganske enig i mesteparten av artikkelen, og har diskutert det der en del med mine jevnaldrende foreldre-venner/bekjente/kolleger. Det virker som flere unger i dag ser ikke foreldrene sine gjøre normale voksen-ting, være seg husarbeid eller hva som helst - fordi ungen er enten i sentrum eller ikke tilstede. Og det kan jo ikke være helt bra? Men jeg tror ikke tendensen er så sterk som slike artikler gjerne fremstiller det som. Ingen jeg kjenner ville orga barnevakt eller sendt ungen i barnehagen for å vaske huset til jul, for eksempel. H var med på alt mulig av juleforberedelser, og elsket det :ahappy:

Men, så kommer jeg til det med å sende 3-åringen i barnehagen til høsten når jeg likevel skal være hjemme i perm. Det har aldri vært i tankene mine å ta henne ut av barnehagen selv om vi skal ha permisjon. Hun får seg nok litt ekstra ferie ila året, men jevnt over vil hverdagen hennes være som nå. Hun elsker barnehagen og har utrolig godt av å være der. Å trå hjemme dag ut og dag inn med meg og en baby tror jeg ikke ville vært en brøkdel av like givende og utviklende for henne som barnehagen er. Mulig vi hadde tenkt annerledes om ikke barnehagen hennes var så super, ikke godt å si.

Så herlig :wub:

Enig i begge deler. Barn kan med fordel bli mer inkludert i alt av gjøremål, men hjemme i barselpermisjon tror jeg ikke de har godt av! :|

Jeg har jo hatt Barnefri litt sånn der ufrivillig annenhver helg siden poden var 1 år, så for meg sitter det utrolig langt inne å bruke barnevakt eller å sende han i barnehagen når jeg er hjemme. Er jeg veldig syk så er han i barnehagen med kortere dag eventuelt.
Ellers er han med på absolutt alt. Jeg handler feks aldri før jeg henter han og han er med på legebesøk, utstillinger, treninger etc.

Fordelen med det er at han faktisk har blitt tilpasningsdyktig. Han vet at ikke alt dreier seg om han hele tiden, han vet han må oppføre seg i butikken (og hjelpe til ), at han må vente når voksne snakker etc etc. Selvfølgelig hender det han glemmer seg, men i det store å det hele ser jeg at jeg sjeldnere trenger å bli streng ute blant folk enn mange andre.

Her hjemme er han veldig vant til å enten måtte hjelpe til eller ligge unna når jeg er opptatt med husarbeid og matlaging. Stort sett hjelper han litt til.
Det eneste jeg ikke gjør med han på slep er gynekologiske undersøkelser, der går grensa mi :lol:

Jeg tror helt ærlig han har veldig godt av det.

Men samtidig tror jeg muligens jeg hadde vært litt mer villig til å sette han bort hvis jeg hadde han fulltid..
Det ER deilig med litt Barnefri i små doser også utenom jobben :)

Jeg skjønner godt at du er sånn når du har ufrivillig "fri."
Det tror jeg at jeg også ville vært. Og interessant å lese tankene dine rundt det og at han har blitt tilpasningsdyktig.
Jeg er ikke flink der enda hvertfall, tar stortsett kun J med på ting som er morsomme for henne.
Med engang ting inkluderer bilkjøring eller ting som kompliserer med sovetiden midt på dagen så får jeg litt angst. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekkeste lillemor er med på av husting er å tømme oppvaskmaskin! :lol: Det er stas det! Men også det eneste, bortsett fra å sette ting i kjøleskapet og gi ting til pappaen, hun "kan brukes til". Plikter og husarbeid kommer fort nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekkeste lillemor er med på av husting er å tømme oppvaskmaskin! :lol: Det er stas det! Men også det eneste, bortsett fra å sette ting i kjøleskapet og gi ting til pappaen, hun "kan brukes til". Plikter og husarbeid kommer fort nok.

Jeg tror egentlig ikke at A ser på det som plikter :P

Han liker å føle seg nyttig, som de fleste andre barn.

I dag har han lagd egg og bacon til frokost, noe han pleier å gjøre hver søndag. Han elsker det, jeg får ikke hjelpe til.

Fordi han har "hjulpet" til fra han var baby ( det var mest grising de første årene ), har han ingen problemer med å fikse enkel mat.

Men det er jo individuelt hvor gøy barn synes det er å hjelpe til selvfølgelig, jeg har venner med barn som aldri har vist interesse for å vaske og lage mat selv om de har fått tilbudet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Men er ikke det god læring da? De må jo lære seg at verden ikke dreier seg rundt dem. Klart man kan jo legge det tilrette mer skånsomt, hente tidligere enn vanlig, det blir også noe helt annet enn å ha det eldre søskenet hjemme i hele foreldrepermisjonen. Jeg syntes det nye søskenet fortjener sin alenetid som det større søskenet allerede har fått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det god læring da? De må jo lære seg at verden ikke dreier seg rundt dem. Klart man kan jo legge det tilrette mer skånsomt, hente tidligere enn vanlig, det blir også noe helt annet enn å ha det eldre søskenet hjemme i hele foreldrepermisjonen. Jeg syntes det nye søskenet fortjener sin alenetid som det større søskenet allerede har fått.

Jeg tror de merker fort at verden ikke snurrer rundt dem bare ved at babyen kommer. De får delta i stell, de får være med på dagliglivet. Jeg sier ikke at de skal slutte i bhg mens foreldrene er i permisjon men få kortere dager fek og mer fri. Jeg skjønner ikke hvordan en baby vil oppleve alenetid mens den enda er baby, det tror jeg er viktigere når de blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de merker fort at verden ikke snurrer rundt dem bare ved at babyen kommer. De får delta i stell, de får være med på dagliglivet. Jeg sier ikke at de skal slutte i bhg mens foreldrene er i permisjon men få kortere dager fek og mer fri. Jeg skjønner ikke hvordan en baby vil oppleve alenetid mens den enda er baby, det tror jeg er viktigere når de blir litt eldre.

Litt mer hjemme om det passer det søskenet er jeg enig med. Tolket det som om du mente at søskenet gjerne måtte være hjemme i hele foreldrepermisjonen.

Men alt blir jo med måte, og man må se an de individene man har, etter min mening da. Og for alt jeg vet endrer man totalt mening når man står i en situasjon som tilsier noe annet enn man så for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nøye på at E får være hjemme en del når jeg er hjemme. Nå som jeg er sykemeldt blir det ofte et par-tre dager i uken hvor hun er hjemme og vi koser oss sammen. Håper vi får til noe liknende når babyen kommer også. Vil hun i bhg så får hun selvsagt dra dit, men en del av de gangene hvor hun ikke vil, så er det greit det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer hjemme om det passer det søskenet er jeg enig med. Tolket det som om du mente at søskenet gjerne måtte være hjemme i hele foreldrepermisjonen.

Men alt blir jo med måte, og man må se an de individene man har, etter min mening da. Og for alt jeg vet endrer man totalt mening når man står i en situasjon som tilsier noe annet enn man så for seg.

Neida, for all del. :)

Jeg hadde to små fosterbarn samtidig en periode og det var heftig det skal jeg glatt innrømme. Likevel var det godt å kunne ha begge hjemme samtidig. Det var godt for alle tror jeg. :)

Situasjonen må selvsagt tilpasses den enkelte familie, og jeg er enig med han eller henne som skrev innlegget det ble linket til om at barna må få være med i det vanlige livet. Handle, vaske, leke selv, vente på tur, bidra på sitt vis og ordne seg litt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender mer enn gjerne Brage bort til besteforeldre o.l. Ikke bare fordi det er deilig med barnefri, men ikke minst fordi HAN har godt av å bygge opp nære relasjoner til dem. Vinn-vinn. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Ellers har jeg sålangt ikke noe problem med å ta han med meg. Motiverende å høre om Ask. Sånn håper jeg Barge også kan bli :)

Ellers tror jeg på en god mix av å være deltagende og bare i nærheten. Det ene trenger jo ikke å utelukke det andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre første månedene er babyen veldig avhengig av mor hvis man ammer, og man er stort sett lenket til sofaen, eller går rundt med en illskrikende baby, eller babyen har endelig sovnet og søsken bør helst være stille.
Da tror jeg det er mye bedre i barnehagen.
Det første barnet er jo uansett vant til det fra før, det skyldes ikke nye babyen at det første barnet må i barnehagen, for hvis ikke hadde jo begge foreldrene antageligvis vært i jobb.
Det kan også være sånn at det første barnet krever mest og det går ut over tid med babyen. Da er det jo godt at man har noen timer i døgnet med bare babyen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående husarbeid og slikt; ungene synes vel ikke det er så morsomt som at det er et veldig naturlig trinn i utviklingen deres å imitere og gjøre det samme som voksne :) Og de behøver jo ikke være med - det er litt av poenget. Ungene må tåle at foreldrene er tilstede, uten at de har aktiviteter sammen med og for barna. H er flink å leke selv helt av natur, men vi passer også på at det ikke blir slik at hun ikke kan legge puslespill alene, for eksempel.

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Hm. Jeg tenker umiddelbart at det hørtes ut som foreldre som ikke er våkne på sine eldste barn :hmm: Og ikke minst, hvordan snakket de om det å gå i barnehagen hjemme? "Nei, du får ikke være her med mamma og babyen, du må gå i barnehagen"? Eller er det å gå i barnehagen lystbetont og en naturlig del av ungens hverdag? Hørtes utrolig trist ut å måtte trøste et barn som føler seg ekskludert fra familien sin :(

Har jobbet i barnehage selv, og den lille erfaringen jeg har gjort meg og hørt går mer i motsatt retning; i barnehagen er alt ved det normale og er et deilig fristed for ungen som plutselig har fått hjemmet og familisituasjonen litt snudd på hodet.

De tre første månedene er babyen veldig avhengig av mor hvis man ammer, og man er stort sett lenket til sofaen, eller går rundt med en illskrikende baby, eller babyen har endelig sovnet og søsken bør helst være stille.
Da tror jeg det er mye bedre i barnehagen.
Det første barnet er jo uansett vant til det fra før, det skyldes ikke nye babyen at det første barnet må i barnehagen, for hvis ikke hadde jo begge foreldrene antageligvis vært i jobb.
Det kan også være sånn at det første barnet krever mest og det går ut over tid med babyen. Da er det jo godt at man har noen timer i døgnet med bare babyen også.

Ikke sant :) Det er ikke babyens hverken fortjeneste eller skyld at storesøsken skal i barnehagen, for det hadde vært en selvfølge uten noe baby i hus.

Det sagt synes jeg jo det er litt fint at permisjonen klaffer med at H skal begynne på storbarn, så kan jeg gi henne korte dager i begynnelsen hvis det trengs, storbarn er såpass mye mer krevende den første stunda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...