Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Akkurat det med å levere større søsken i barnehage syntes jeg faktisk må være helt greit. Det største søskenet fikk jo kun alene tid, og skulle bare mangle om ikke babyen også kan få smake litt på det (det vil jo dele all oppmerksomhet resten av døgnet).

Men helt klart, sikkert veldig lurt å prøve å inkludere barna i alt vi gjør, som husarbeid osv. Gjort på rett måte for den enkelte familien så tror jeg man bare kan tjene på det.

Det sagt, syntes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet, J storkoser seg helt sikkert hos sine besteforeldre, selv har jeg mange kjære minner med besteforeldre som passet meg og søsteren min :) Kanskje du etterhvert tar henne litt med på hundetrening ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Fikk forresten verdens fineste tilbakemelding om snuppa mi fra barnehagen i går. Hun er så blid og entusiastisk, at det smitter over på de andre - så hun har gjort at de tre nye som har begynt i det siste har tødd opp mye fortere enn forventa :wub:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekter forresten å ha dårlig samvittighet for at lillemor er fulltid i barnehagen selv om jeg ikke jobber fulltid. :aww: Hun storkoser seg i barnehagen, den dagen det eventuelt endrer seg så er det absolutt aktuelt å gå ned på barnehageplassen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barnehagen E går i har de noe som heter "fiskesprell". Da lager de noe fiskegreier til lunsjen. De bytter på hva de har, men de lager feks fiskepinner og burgere selv. De har det ikke hver uke, men de er veldig flinke til å få inn mye fisk. I går fikk vi høre at E ALLTID spiser, og liker alt. Ikke mye kresen hun der, altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Mm, ingen tvil om at stikkpiller er de som har raskest effekt. Jeg er ganske enig i mesteparten av artikkelen, og har diskutert det der en del med mine jevnaldrende foreldre-venner/bekjente/kolleger. Det virker som flere unger i dag ser ikke foreldrene sine gjøre normale voksen-ting, være seg husarbeid eller hva som helst - fordi ungen er enten i sentrum eller ikke tilstede. Og det kan jo ikke være helt bra? Men jeg tror ikke tendensen er så sterk som slike artikler gjerne fremstiller det som. Ingen jeg kjenner ville orga barnevakt eller sendt ungen i barnehagen for å vaske huset til jul, for eksempel. H var med på alt mulig av juleforberedelser, og elsket det :ahappy:

Men, så kommer jeg til det med å sende 3-åringen i barnehagen til høsten når jeg likevel skal være hjemme i perm. Det har aldri vært i tankene mine å ta henne ut av barnehagen selv om vi skal ha permisjon. Hun får seg nok litt ekstra ferie ila året, men jevnt over vil hverdagen hennes være som nå. Hun elsker barnehagen og har utrolig godt av å være der. Å trå hjemme dag ut og dag inn med meg og en baby tror jeg ikke ville vært en brøkdel av like givende og utviklende for henne som barnehagen er. Mulig vi hadde tenkt annerledes om ikke barnehagen hennes var så super, ikke godt å si.

Fikk forresten verdens fineste tilbakemelding om snuppa mi fra barnehagen i går. Hun er så blid og entusiastisk, at det smitter over på de andre - så hun har gjort at de tre nye som har begynt i det siste har tødd opp mye fortere enn forventa :wub:

Så herlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde bare flytende paracet og det var utrolig mye mindre virkningsfullt enn stikkpille fant vi ut da hun brant hånda si. Gav det hjemme før vi dro til legevakten, på legevakten fikk hun en stikkpille (det hadde gått et par timer i mellom) og da fikk hun endelig fred fra smerten, kjempestor forskjell! Paracet stikkpille er også helt smertefritt å gi her i huset ihvertfall.

Oi, glad vi aldri har fått høre noe om det. Tror det hadde føltes litt sårt.

Vi har ikke tørketrommel og har aldri dratt over henne med klesrulle.

Dessverre ingen tips da.

Har akkurat lest denne, http://www.dagbladet.no/2015/03/21/kultur/debatt/kronikk/meninger/barn/38316033/

og klarte å få dårlig samvittighet siden jeg har trent hund igår kveld, og skal nå men J er hos besteforeldre.

(Forøvrig blir det rød strek under barnefri i forumet her. :ahappy: )

Jeg har jo hatt Barnefri litt sånn der ufrivillig annenhver helg siden poden var 1 år, så for meg sitter det utrolig langt inne å bruke barnevakt eller å sende han i barnehagen når jeg er hjemme. Er jeg veldig syk så er han i barnehagen med kortere dag eventuelt.

Ellers er han med på absolutt alt. Jeg handler feks aldri før jeg henter han og han er med på legebesøk, utstillinger, treninger etc.

Fordelen med det er at han faktisk har blitt tilpasningsdyktig. Han vet at ikke alt dreier seg om han hele tiden, han vet han må oppføre seg i butikken (og hjelpe til ), at han må vente når voksne snakker etc etc. Selvfølgelig hender det han glemmer seg, men i det store å det hele ser jeg at jeg sjeldnere trenger å bli streng ute blant folk enn mange andre.

Her hjemme er han veldig vant til å enten måtte hjelpe til eller ligge unna når jeg er opptatt med husarbeid og matlaging. Stort sett hjelper han litt til.

Det eneste jeg ikke gjør med han på slep er gynekologiske undersøkelser, der går grensa mi :lol:

Jeg tror helt ærlig han har veldig godt av det.

Men samtidig tror jeg muligens jeg hadde vært litt mer villig til å sette han bort hvis jeg hadde han fulltid..

Det ER deilig med litt Barnefri i små doser også utenom jobben :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline Takk! :) Og enig i det du skriver.

Mm, ingen tvil om at stikkpiller er de som har raskest effekt. Jeg er ganske enig i mesteparten av artikkelen, og har diskutert det der en del med mine jevnaldrende foreldre-venner/bekjente/kolleger. Det virker som flere unger i dag ser ikke foreldrene sine gjøre normale voksen-ting, være seg husarbeid eller hva som helst - fordi ungen er enten i sentrum eller ikke tilstede. Og det kan jo ikke være helt bra? Men jeg tror ikke tendensen er så sterk som slike artikler gjerne fremstiller det som. Ingen jeg kjenner ville orga barnevakt eller sendt ungen i barnehagen for å vaske huset til jul, for eksempel. H var med på alt mulig av juleforberedelser, og elsket det :ahappy:

Men, så kommer jeg til det med å sende 3-åringen i barnehagen til høsten når jeg likevel skal være hjemme i perm. Det har aldri vært i tankene mine å ta henne ut av barnehagen selv om vi skal ha permisjon. Hun får seg nok litt ekstra ferie ila året, men jevnt over vil hverdagen hennes være som nå. Hun elsker barnehagen og har utrolig godt av å være der. Å trå hjemme dag ut og dag inn med meg og en baby tror jeg ikke ville vært en brøkdel av like givende og utviklende for henne som barnehagen er. Mulig vi hadde tenkt annerledes om ikke barnehagen hennes var så super, ikke godt å si.

Så herlig :wub:

Enig i begge deler. Barn kan med fordel bli mer inkludert i alt av gjøremål, men hjemme i barselpermisjon tror jeg ikke de har godt av! :|

Jeg har jo hatt Barnefri litt sånn der ufrivillig annenhver helg siden poden var 1 år, så for meg sitter det utrolig langt inne å bruke barnevakt eller å sende han i barnehagen når jeg er hjemme. Er jeg veldig syk så er han i barnehagen med kortere dag eventuelt.
Ellers er han med på absolutt alt. Jeg handler feks aldri før jeg henter han og han er med på legebesøk, utstillinger, treninger etc.

Fordelen med det er at han faktisk har blitt tilpasningsdyktig. Han vet at ikke alt dreier seg om han hele tiden, han vet han må oppføre seg i butikken (og hjelpe til ), at han må vente når voksne snakker etc etc. Selvfølgelig hender det han glemmer seg, men i det store å det hele ser jeg at jeg sjeldnere trenger å bli streng ute blant folk enn mange andre.

Her hjemme er han veldig vant til å enten måtte hjelpe til eller ligge unna når jeg er opptatt med husarbeid og matlaging. Stort sett hjelper han litt til.
Det eneste jeg ikke gjør med han på slep er gynekologiske undersøkelser, der går grensa mi :lol:

Jeg tror helt ærlig han har veldig godt av det.

Men samtidig tror jeg muligens jeg hadde vært litt mer villig til å sette han bort hvis jeg hadde han fulltid..
Det ER deilig med litt Barnefri i små doser også utenom jobben :)

Jeg skjønner godt at du er sånn når du har ufrivillig "fri."
Det tror jeg at jeg også ville vært. Og interessant å lese tankene dine rundt det og at han har blitt tilpasningsdyktig.
Jeg er ikke flink der enda hvertfall, tar stortsett kun J med på ting som er morsomme for henne.
Med engang ting inkluderer bilkjøring eller ting som kompliserer med sovetiden midt på dagen så får jeg litt angst. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekkeste lillemor er med på av husting er å tømme oppvaskmaskin! :lol: Det er stas det! Men også det eneste, bortsett fra å sette ting i kjøleskapet og gi ting til pappaen, hun "kan brukes til". Plikter og husarbeid kommer fort nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekkeste lillemor er med på av husting er å tømme oppvaskmaskin! :lol: Det er stas det! Men også det eneste, bortsett fra å sette ting i kjøleskapet og gi ting til pappaen, hun "kan brukes til". Plikter og husarbeid kommer fort nok.

Jeg tror egentlig ikke at A ser på det som plikter :P

Han liker å føle seg nyttig, som de fleste andre barn.

I dag har han lagd egg og bacon til frokost, noe han pleier å gjøre hver søndag. Han elsker det, jeg får ikke hjelpe til.

Fordi han har "hjulpet" til fra han var baby ( det var mest grising de første årene ), har han ingen problemer med å fikse enkel mat.

Men det er jo individuelt hvor gøy barn synes det er å hjelpe til selvfølgelig, jeg har venner med barn som aldri har vist interesse for å vaske og lage mat selv om de har fått tilbudet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Men er ikke det god læring da? De må jo lære seg at verden ikke dreier seg rundt dem. Klart man kan jo legge det tilrette mer skånsomt, hente tidligere enn vanlig, det blir også noe helt annet enn å ha det eldre søskenet hjemme i hele foreldrepermisjonen. Jeg syntes det nye søskenet fortjener sin alenetid som det større søskenet allerede har fått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det god læring da? De må jo lære seg at verden ikke dreier seg rundt dem. Klart man kan jo legge det tilrette mer skånsomt, hente tidligere enn vanlig, det blir også noe helt annet enn å ha det eldre søskenet hjemme i hele foreldrepermisjonen. Jeg syntes det nye søskenet fortjener sin alenetid som det større søskenet allerede har fått.

Jeg tror de merker fort at verden ikke snurrer rundt dem bare ved at babyen kommer. De får delta i stell, de får være med på dagliglivet. Jeg sier ikke at de skal slutte i bhg mens foreldrene er i permisjon men få kortere dager fek og mer fri. Jeg skjønner ikke hvordan en baby vil oppleve alenetid mens den enda er baby, det tror jeg er viktigere når de blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de merker fort at verden ikke snurrer rundt dem bare ved at babyen kommer. De får delta i stell, de får være med på dagliglivet. Jeg sier ikke at de skal slutte i bhg mens foreldrene er i permisjon men få kortere dager fek og mer fri. Jeg skjønner ikke hvordan en baby vil oppleve alenetid mens den enda er baby, det tror jeg er viktigere når de blir litt eldre.

Litt mer hjemme om det passer det søskenet er jeg enig med. Tolket det som om du mente at søskenet gjerne måtte være hjemme i hele foreldrepermisjonen.

Men alt blir jo med måte, og man må se an de individene man har, etter min mening da. Og for alt jeg vet endrer man totalt mening når man står i en situasjon som tilsier noe annet enn man så for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nøye på at E får være hjemme en del når jeg er hjemme. Nå som jeg er sykemeldt blir det ofte et par-tre dager i uken hvor hun er hjemme og vi koser oss sammen. Håper vi får til noe liknende når babyen kommer også. Vil hun i bhg så får hun selvsagt dra dit, men en del av de gangene hvor hun ikke vil, så er det greit det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer hjemme om det passer det søskenet er jeg enig med. Tolket det som om du mente at søskenet gjerne måtte være hjemme i hele foreldrepermisjonen.

Men alt blir jo med måte, og man må se an de individene man har, etter min mening da. Og for alt jeg vet endrer man totalt mening når man står i en situasjon som tilsier noe annet enn man så for seg.

Neida, for all del. :)

Jeg hadde to små fosterbarn samtidig en periode og det var heftig det skal jeg glatt innrømme. Likevel var det godt å kunne ha begge hjemme samtidig. Det var godt for alle tror jeg. :)

Situasjonen må selvsagt tilpasses den enkelte familie, og jeg er enig med han eller henne som skrev innlegget det ble linket til om at barna må få være med i det vanlige livet. Handle, vaske, leke selv, vente på tur, bidra på sitt vis og ordne seg litt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender mer enn gjerne Brage bort til besteforeldre o.l. Ikke bare fordi det er deilig med barnefri, men ikke minst fordi HAN har godt av å bygge opp nære relasjoner til dem. Vinn-vinn. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Ellers har jeg sålangt ikke noe problem med å ta han med meg. Motiverende å høre om Ask. Sånn håper jeg Barge også kan bli :)

Ellers tror jeg på en god mix av å være deltagende og bare i nærheten. Det ene trenger jo ikke å utelukke det andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre første månedene er babyen veldig avhengig av mor hvis man ammer, og man er stort sett lenket til sofaen, eller går rundt med en illskrikende baby, eller babyen har endelig sovnet og søsken bør helst være stille.
Da tror jeg det er mye bedre i barnehagen.
Det første barnet er jo uansett vant til det fra før, det skyldes ikke nye babyen at det første barnet må i barnehagen, for hvis ikke hadde jo begge foreldrene antageligvis vært i jobb.
Det kan også være sånn at det første barnet krever mest og det går ut over tid med babyen. Da er det jo godt at man har noen timer i døgnet med bare babyen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående husarbeid og slikt; ungene synes vel ikke det er så morsomt som at det er et veldig naturlig trinn i utviklingen deres å imitere og gjøre det samme som voksne :) Og de behøver jo ikke være med - det er litt av poenget. Ungene må tåle at foreldrene er tilstede, uten at de har aktiviteter sammen med og for barna. H er flink å leke selv helt av natur, men vi passer også på at det ikke blir slik at hun ikke kan legge puslespill alene, for eksempel.

Min erfaring med at barn blir sendt i barnehagen i permisjonen er at noen, ikke alle altså, kan føle seg utestengt. Jeg har trøstet småbarn som gråter fordi de må være i barnehagen når mamma er hjemme med nybabyen. Så det med at de ikke har "godt av" å være hjemme tror jeg ikke er en absolutt sannhet. Mer styr for de voksne ja, men kan være sårt for søsknene.

Hm. Jeg tenker umiddelbart at det hørtes ut som foreldre som ikke er våkne på sine eldste barn :hmm: Og ikke minst, hvordan snakket de om det å gå i barnehagen hjemme? "Nei, du får ikke være her med mamma og babyen, du må gå i barnehagen"? Eller er det å gå i barnehagen lystbetont og en naturlig del av ungens hverdag? Hørtes utrolig trist ut å måtte trøste et barn som føler seg ekskludert fra familien sin :(

Har jobbet i barnehage selv, og den lille erfaringen jeg har gjort meg og hørt går mer i motsatt retning; i barnehagen er alt ved det normale og er et deilig fristed for ungen som plutselig har fått hjemmet og familisituasjonen litt snudd på hodet.

De tre første månedene er babyen veldig avhengig av mor hvis man ammer, og man er stort sett lenket til sofaen, eller går rundt med en illskrikende baby, eller babyen har endelig sovnet og søsken bør helst være stille.
Da tror jeg det er mye bedre i barnehagen.
Det første barnet er jo uansett vant til det fra før, det skyldes ikke nye babyen at det første barnet må i barnehagen, for hvis ikke hadde jo begge foreldrene antageligvis vært i jobb.
Det kan også være sånn at det første barnet krever mest og det går ut over tid med babyen. Da er det jo godt at man har noen timer i døgnet med bare babyen også.

Ikke sant :) Det er ikke babyens hverken fortjeneste eller skyld at storesøsken skal i barnehagen, for det hadde vært en selvfølge uten noe baby i hus.

Det sagt synes jeg jo det er litt fint at permisjonen klaffer med at H skal begynne på storbarn, så kan jeg gi henne korte dager i begynnelsen hvis det trengs, storbarn er såpass mye mer krevende den første stunda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...