Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer! Så moro!

  • Like 1
Skrevet

Og ikke for å mase altså, men sånn generelt er jo vi soniser glade i bilder. :whistle:

Ædda bædda, så bilde på fb og han er supersøt! :P

  • Like 3
Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer så mye med den perfekte guttebabyen :heart: Tinka himler med øynene og sier gratulerer med en liten snært, men hun mener det nok inni seg :P

smiley-bounce016.gifbaby-graphics-crying-002093.gifsmiley-bounce016.gif

Skrevet

Jeg synes det er så surrealistisk, jeg. Tenk at Siri har LAGET et lite menneske, liksom. Og på alle dere andre som også har gjort det. :blink:

Den biten var fryktelig enkel :lol:

Jeg savner kidden noe helt forferdelig. Der har man straffen for å få barn med noen man ikke kan bo med.

Dette 50/50 greiene er grusomt for et mammahjerte , men jeg ser at A har godt av å ikke farte så mye frem og tilbake.

Nå gleder seg til å dra til pappaen i stedenfor å gråte og trygle om å slippe.

Men herregud som jeg savner godgutten min :(

20150418_143941.jpg

  • Like 4
Skrevet

Den biten var fryktelig enkel :lol:

Jeg mener ikke selve opprinnelsen, altså, jeg mener hele ... produksjonen? :lol: :lol: Nei, dyrking blir kanskje rett ord! ... men det høres kanskje litt feil ut, "tenk at du har dyrket en baby"...? :huh::ermm::lol:

Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer så masse :D
Skrevet

Jeg mener ikke selve opprinnelsen, altså, jeg mener hele ... produksjonen? :lol: :lol: Nei, dyrking blir kanskje rett ord! ... men det høres kanskje litt feil ut, "tenk at du har dyrket en baby"...? :huh::ermm::lol:

Jeg blir sjokkert enda jeg.

At jeg har lagd et så perfekt lite menneske er helt absurd :|

  • Like 2
Skrevet

At det gror fram hel helt lite menneske ut av (nesten) ingenting inni magen min er det mest absurde jeg har vært borti. "Plutselig" er jeg ikke alene i min egen kropp liksom. Det er helt fantastisk men samtidig litt... creepy :P Og så skal han ut og være et helt eget individ. Det er veldig merkelig egentlig :lol:

  • Like 6
Skrevet

Og ikke for å mase altså, men sånn generelt er jo vi soniser glade i bilder.  :whistle:

Helt enig, tapatalk er ikke enig.

Men jeg hadde blitt evig takknemlig om noen på PC kan legge ut bilde fra FB ;)

Så får alle se!

  • Like 1
Skrevet

Min ble laget på et laboratorium, og har ligget på frys i 3 mnd før han ble satt inn i magen min. Det et surrealistisk det :P

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink:

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol:

  • Like 1
Skrevet

 

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink: 

 

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol: 

Haha, helt merkelig! Har jo ingen barn selv enda, men det må være fryktelig merkelig å kjenne ett menneske inne i magen sin.

Men helt enig at det er veldig rart når man tenker litt ekstra på det :)

Skrevet

@SiriEveline Gratulerer med babyen :)

Det er like rart hver gang man får barn - at man har greidd å lage noe så fantastisk. Det blir ikke mindre rart med barn nr 2, 3 , 4 eller 5 heller :):D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...