Den store baby og barnetråden - 2015

[puddellover]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

[Zitka]

Jeg er 25 og fikk barn da jeg hadde igjen er halvt år med skole.. Ideelt hadde vi ventet til jeg var ferdig og fått jobb, samt jobbet i noen Mnd før vi fikk barn..

Men arbeidsuhell kommer jo aldri til riktig tid

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Puttiva]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt.  Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg var 25 da småen kom, og halvveis i master, dvs ett år igjen. Syns det var helt ok timing, jeg men jeg kjenner jo at det hadde vært enklere å ta en master uten barn mtp tid. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ikke ha ventet lengre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

[HeleneFS]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen

[Martine]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

[Zitka]

Jeg er 24 og har nå to barn. Fikk førstemann etter at jeg hadde gått 1. året på sykepleien, og begynte igjen høsten etter. Andremann ble født i slutten av mai, i underkant av ett år etter at jeg var ferdig utdannet. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og så lenge man har jobbet/hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd før fødsel så får man pengene man skal ha. Jeg har vært sykemeldt siden januar. Vi har ikke sikret oss på noen annen måte økonomisk.

Hadde uten tvil fått barn på samme tidspunkt hvis jeg kunne valgt på nytt Underveis i studiet hadde jeg jo mye ekstra tid til henne, for jeg leste og skrev oppgaver på kveldstid.

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[*Marianne*]

Jeg var 27 da jeg fikk barn, og hadde da jobbet ca halvannet jobb etter studiet, eide leilighet sammen med samboer. Syns det var greit å være ganske sikret økonomisk, men hadde nok kanskje prioritert å få barn da uansett for jeg ville gjerne være ganske ung da jeg fikk barn. Syns det var veldig greit å vite at det ikke var noe spørsmål om rett til foreldrepenger osv, og at alt var ganske gjennomsnitts og rett fram

[Martine]

Det handler også om hvor ofte man jobber..

Jeg mistet kravet på foreldrepenger fordi det var to ganger mer enn 14 dager mellom vaktene mine på jobb i løpet av de 6 Mnd.. Til tross for at jeg hadde kontrakt og hadde tjent nok..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.

[Krilo]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor gamle dere er og hvor dere er i utdanningsløpet. Føler dere at det passet bra å få barn nå eller ville dere helst ventet/fått før? Har alltid tenkt at man må være ferdig med utdanning og ha jobbet et par år først for at den økonomiske situasjonen er sikret, men selv da klarer jeg ikke å tenke meg til at det finnes noe passende tidspunkt. Må man sikre seg økonomisk eller er det en uoriginal måte å tenke på? Og til dere som ennå ikke har barn (selvvalgt venting), hvorfor venter dere?

Var 26, hadde vikariat og tok noen fag som privatist.

Vi hadde vært prøvere lenge og mistet noen ganger når jeg hadde fast jobb, men jeg var lei av jobben og trengte bytte.

Vi valgte å fortsette prøvingen forde siden vi hadde klart oss greit på kun samboers inntekt, tjener uansett ikke de største summene av å jobbe i klesbutikk

Jeg kunne kjørt på med barn fra jeg var 20, men samboer vjeg hadde vokst meg litt eldre, ser i etter tid at akkurat det siste der var veldig greit egentlig en endrer seg litt fra 20-26, men det sto ikke så mye på det økonomiske når vi valgte å starte prøvingen.

Jeg fikk fast stilling dagen jeg fortalte om graviditeten, men studiene har jeg ikke klart å tenke på hverken under graviditeten eller etter frøkna kom til verden

Jeg husker en kveld bare noen uker før termin at jeg fikk litt panikk og lurte på hva i alle dager vi hadde gjort man blir vel aldri 100% klar

[Zitka]

Det høres veldig rart ut. Poenget mitt er uansett at man må ikke ha jobbet flere år for å få foreldrepenger. Jeg begynte i ny jobb 1. september, og det var kun vikariat ut juli. Var desverre sykemeldt lenge, så har jo egentlig ikke jobbet så mye, men har likevel krav på foreldrepenger. Fikk heldigvis fast stilling så jeg har noe å komme tilbake til.

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Martine]

Forklaringen til NAV forvaltning var at ikke alle regler lå ute på hjemmesiden.. Og til tross for at jeg ringte og spurte rett etter jeg fant ut jeg var gravid Hvordan jeg burde løse dette, ble jeg avvist da jeg søkte om foreldrepenger..

Har man oppfylt kravene for å få betalt sykmelding, så regnes dette som godkjent opptjening til foreldrepenger.. Men det er også minimumskrav for opptjening og krav for hvor lenge du har jobbet for å få betalt sykemelding..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det hørte jeg ingenting om. Jeg jobbet i den nye jobben litt over 3 mnd før jeg ble sykemeldt i 3 uker. Så jobbet jeg en uke eller to før jeg ble sykemeldt ut svangerskapet (jobber en dag i uken noen uker bare). Skjønner jo at man ikke får sykepenger med en gang man har startet i ny jobb, men det var ikke noe problem for meg. Eneste problemet var å levere papirene til NAV elektronisk, pga det utrolig teite systemet deres.

Edit: man må ha jobbet hos arbeidsgiver i minst 4 uker for å få sykepenger.

[Gjest]

@puddellover

Ja, du kjenner jo min historie litt da, men jeg er 21 og vi er fullt igang med prøvingen. Da jeg ikke har eggløsning så prøver vi neste måned med pergotime og håper så klart det vil gi oss en junispire Jeg er på siste året av bacheloren min, mens mannen er akkurat blitt ingeniørstudent. Utenom jobber jeg som vikar i barnehagen, og har en "plan" på opptjening av foreldrepenger, hvordan vi skal fordele permisjon, løse økonomiske spørsmål, bosituasjon.. Ja. det meste

Om vi er heldige at det klaffer med første runde av pergo, så er planen å jobbe minst 6-7 måneder før termin slik jeg har gjort hele forrige skoleår. Da får jeg utbetalt rundt 15.000 før skatt i måneden, som gir oss en grei inntekt i permisjonstiden. Da mannen er avhengig av å være på skolen (nesten) hver dag for å bestå, så kommer jeg til å ta hele permisjonen - men vi har heldigvis sommerferien sammen om det klaffer. Planen er videre da å levere bacheloroppgaven juni 2017 og heller fokusere på den andre eksamen jeg har neste vår som går i midten av mai Så satser vi på barnehageplass fra august 2017 hvor far kan hente tidlig/levere sent etter hans timeplan på skolen, men jeg kommer til å se etter jobb fra våren av

Eneste er vel at vi bor på rundt 48 kvm med kun 1 soverom, som i tillegg ikke er så stort.. Og badet er vegg-i-vegg med soverommet igjen, så vi må gjennom soverommet for å komme til badet MEN stuen er stor, vi har smarte løsninger og vi leier billig, så det fungerer til spiren er året Er plass til sprinkelseng på soverommet, minste stellebordet fra IKEA passer inn i kroken på badet, en lekegrind (om vi vil ha det) får plass i stuen og vi har plass i gangen til vognen

Mye som skal klaffe, men vi har en plan på det og jeg er ikke stresset (angående dette i hvert fall)

[turbogutten]

Vi venter av naturlige årsaker, er sammen med ei jente og da er det riksen som skal hjelpe oss, og der er det laang ventetid

Men dersom vi får klarering for å starte å prøve så skjer det egentlig på verst tenkelig tidspunkt

Jeg begynner på deltidsstudier til uken som varer i to år ved siden av full jobb, vi skal gifte oss om noen mnd og er midt i husbygging!

Men med tanke på at vi allerede har ventet i over ett år så blir ting som det blir, også blir vi nok veldig fornøyde med det!

[soelvd]

Vi er tilbake fra en kanontur på Mallorca og det ble akkurat som jeg tenkte; en drøm å se Tuva kose seg fra ende til annen og det er bare så fint!

Hun fikk også voldsomt mye oppmerksomhet rundt bassenget og det var veldig mange som lurte på hvor gammel hun var. Hun er jo bare to og et halvt men svømmer ganske mange meter selv, snurrer rundt (triksing som hun sier ) og flyter. Morro

Et lite knippe bilder, det første fra når vi leide cabriolet

[Lillekrapyl]

Jeg er 28, og har en sønn på 3. Er nå på andre året på en bachelor. Synes det lar seg kombinere veldig bra! Har mer tid med enn han nå enn da jeg jobbet 100%

[MonicaT]

Så fine bilder Soelvd. Høres ut som en herlig tur.

Jeg var 34 da jeg ble mamma. Fast jobb og vært sammen med sambo i to år. Han er litt eldre enn meg. Så vi er godt voksne begge to.

Ønsket meg barn tidligere men måtte møte sambo først

Vi har reist på hytta. Stopp på Eleverum og de har et kjempe fint lekerom på Amfi. Frøkna på 1 år synes det var kjempe spennende og moro der.

[Zitka]

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Puttiva]

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså

[SiriEveline]

Jeg var 25 da jeg ble gravid med C som nå er 4 mnd. Jeg hadde fast jobb men ingen utdannelse, men planer om å jobbe noen år etter permisjon og enten få en nummer to eller begynne på studier (om det ikke evt dukket opp noen høyere stilling etterhvert på jobben da)

Dessverre ble avdelingen vår lagt ned, og vi ble oppsagt (uka før jeg gikk ut i permisjon), dermed står jeg uten jobb. Men det gjør ikke noe, da går jeg bare hjemme til august neste år og starter på studier så da ordner det seg finfint.

Så tenker at man i og for seg kan planlegge så mye man vil, men ting kan jo endre seg plutselig. Men er jo kjekt å sikre seg foreldrepenger på en eller annen måte da

[Zitka]

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså 

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Wednesday]

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt

Sent from my iPhone using Tapatalk

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute Da hadde jeg også diskutert

[Zitka]

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute Da hadde jeg også diskutert

Jeg pleier også å bare la henne styre, men når det har høljregna i hele dag og hun plutselig skulle gå i sokkene, var det en kamp vi måtte ta

Festlig

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Symra&Pippin]

Jeg var 21 og 25 da jeg fikk barna mine. Jeg syntes det var greit å ha en ganske fleksibel hverdag som student mens jeg hadde småbarn. Den gangen var det lite som var obligatorisk for studenter i de fleste fagene. Jeg hadde dårlig råd da, misunte vel kanskje de som hadde både bil og hus før de fikk barn, men ærlig talt tror jeg ikke jeg tenkte så mye på det. Alle jeg kjente hadde veldig dårlig råd, vi hadde det fint likevel!

[soelvd]

Jeg var 22 når Tuva ble født. Da var jeg midt i en bachelorgrad. I utgangspunktet var planen å fullføre også begynne med fulltidsjobb, men et eller annet sted oppi det kjente vi på at vi heller ville ha en litt dårligere økonomi men gi henne kortere dager i barnehagen en stund til og kanskje det samme med barn nr 2 etterhvert. Så derfor tar jeg bachelorgraden på deltid, som regel 30-50% i halvåret. Så jobber jeg litt og driver litt eget firma ved siden av. Å studere har gitt oss en fantastisk fleksibilitet i hverdagen med lite barn, men jeg vet ikke om det hadde gått i tøffere studier, da.

[Raksha]

Jeg var 29, og litt "mellom" ting jobb/utdanningsmessig. Eneste "kjipe" var at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med henne lengre enn til hun var 1 år. Skulle gjerne vært hjemme et halvt år til kjente jeg. Aldersmessig og sånt så syns jeg det var helt supert.