Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Dette blir veldig rart, merker jeg! :lol: Stakkars små.

De kommer til å storkose seg :D bare hold ut og styr selv hva du mener er riktig.
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

De kommer til å storkose seg :D bare hold ut og styr selv hva du mener er riktig.

Kan hende det hjelper at de er to, men det er jo ikke sikkert heller. Han ene synes nye ting er skummelt. Uff. Går nok bra etterhvert da.

Skrevet

Brage begynner også i morgen. Tror han kommer til å stortrives, men jeg er veldig glad barnehagen er superfleskibel og ikke har noe imot at vi tar tilvenningsperioden akkurat slik vi føler er best :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Okei, så dere gjorde noe annet enn det barnehagen pleier å legge opp til? Hvis de sier at jeg må gå før jeg synes det er greit, kommer jeg til å nekte. Har ihvertfall én som trenger litt tid på å bli trygg.

Vi begynner ikke før den 10., men jeg startet allerede til å hinte frem at jeg kom ikke til å la de slippe unna meg så lett allerede da vi var på "kom innom og si hei"-besøk :lol:

Hun jeg da snakket med var veldig forståelsesfull at noen trengte mer tid, og synes det var bra jeg hadde satt av så lang tid.. Det står i tillegg i brevet at de ser an ungene hvordan de går frem også :)

Dette blir veldig rart, merker jeg! :lol: Stakkars små.

Og ja, veldig rart! Jeg er nesten på gråten fordi jeg føler jeg forlater henne :lol: jeg har jo ikke jobb, så pr nå er det jo ingen grunn til at hun måååå i bhg.. Så jeg føler meg skikkelig egoistisk og får dårlig samvittighet :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Lykke til med barnehagestarten til dere som har det! :)

Her har det vært et lykkelig gjensyn med barnehagen. De fikk henne ikke til å sove, jeg tror den tiden er forbi. Men da burde hun søren meg være trøtt nå og ikke være hyper og fjase så mye som hun gjør. Jeg orker ikke mer av sånt tull :(

Skrevet

Jeg jobber i barnehage, og etter at dere har vært der noen dager sammen er det supert om dere kan la barna gå kortere dager i starten. Ser mange barn som etter 2-3 innkjøringsdager overlates til seg selv i 8-9 timer, når de blir slitne av alle inntrykk og nye ting blir det fort vanskelig og mye savn.

Skrevet

Tror vi brukte tre uker med etter planen tre dager i uka, men mistet noen dager pga sykdom. Hos oss var de veldig i mot bare tre dager med innkjøring, så de som kunne bruke lenger tid ble oppfordret til det, så tok de heller litt mer fokus på de som kun hadde mulighet til tre dager. De barn krevde jo mer. Husker jeg satt i to timer med en liten gutt på fanget mens lillemor sov. Han trengte noen som kunne sitte og bare være der, og jeg var jo der.

Skrevet

Her er det bhg start på onsdag. Får 1,5 uke tilvenning om det trengs. Er litt spent på hvordan det går. Men satser på at det går seg til og vi tar ting i hennes tempo.

Skrevet

Jeg chattet med de og de sa at de ikke pleide å sende ut noe annet enn det ferdige vedtaket. Så da er det bare å vente litt til. SIden behandlingstiden var 7 uker da jeg søkte, så har det jo vært fellesferie og sikkert et rush av alle juli/august terminene som sender inn samtidig.

Står ingenting på min side på nav. Jeg søkte per post siden nav ikke tar i mot søknader fra mac...

Aha :) Søker man via nettsidene kan man lagre underveis og fortsette seinere. Var sikkert bare en bekreftelse på at hele søknaden var sendt inn og til behandling jeg så, som sagt er det vanskelig å huske nøyaktig så langt tilbake i tid :aww:

Skrevet

Aha :) Søker man via nettsidene kan man lagre underveis og fortsette seinere. Var sikkert bare en bekreftelse på at hele søknaden var sendt inn og til behandling jeg så, som sagt er det vanskelig å huske nøyaktig så langt tilbake i tid :aww:

Jeg søkte via nettsidene, og anbefaler ikke andre å gjøre det... Etter noen uker fikk jeg brev fra de hvor det stod at skjemaet jeg hadde levert var blankt. Det var det ikke da jeg sendte det til de, det sjekket jeg nemlig selv omtrent ti ganger. Sendte inn nytt skjema, og fikk beskjed om at det var blankt den gangen også. Ringte de, og de sa at det visstnok skjedde ganske ofte. Da er det på tide å gjøre noe med det systemet syns jeg.
Skrevet

Jeg søkte via nettsidene, og anbefaler ikke andre å gjøre det... Etter noen uker fikk jeg brev fra de hvor det stod at skjemaet jeg hadde levert var blankt. Det var det ikke da jeg sendte det til de, det sjekket jeg nemlig selv omtrent ti ganger. Sendte inn nytt skjema, og fikk beskjed om at det var blankt den gangen også. Ringte de, og de sa at det visstnok skjedde ganske ofte. Da er det på tide å gjøre noe med det systemet syns jeg.

Opplevde også at skjema tømte deg, men oppdaget det heldigvis før jeg sendte inn da. Det skjedde faktisk flere ganger mens man skrev inn info, og den hang seg opp i personnummer for det var feil antall siffer (hadde skrevet korrekt altså).

Men det gikk nå greit tilslutt da :P

Skrevet

Jeg jobber i barnehage, og etter at dere har vært der noen dager sammen er det supert om dere kan la barna gå kortere dager i starten. Ser mange barn som etter 2-3 innkjøringsdager overlates til seg selv i 8-9 timer, når de blir slitne av alle inntrykk og nye ting blir det fort vanskelig og mye savn.

Jeg skal forhåpentligvis ut i arbeid, men har uansett ikke tenkt ut før tidligst 1. september.. Da har hun 3 uker med tilvenning.. Frem til jeg får meg jobb, skal hun få kortere dager tenkte jeg :) Og jeg er dessuten på let etter en jobb som gjør at hun slipper å måtte være 9-10 timer i barnehagen..

Da tror jeg tøtta mi blir veldig sliten, og det gjør vondt i mammahjertet :lol:

Skrevet

Herregud, jeg tåler virkelig ikke nyhetsartikler om krybbedød og slik :icon_cry::icon_cry:
Sitter og stortuter fordi jeg var så uheldig å komme over en link på fb :icon_cry:

*må ned og sjekke junior for ørtende gang*

Skrevet

Herregud, jeg tåler virkelig ikke nyhetsartikler om krybbedød og slik :icon_cry:  :icon_cry: 

Sitter og stortuter fordi jeg var så uheldig å komme over en link på fb :icon_cry:  

*må ned og sjekke junior for ørtende gang*

Sånt har jeg også sluttet å lest.. Jeg får helt angst jeg og får ikke til å sove.. Selv om hun sover i samme seng som meg..

Men så er jeg nesten på tuppa bare fordi hun ikke våkner i løpet av kvelden også.. Kanskje jeg har godt av å komme meg ut i arbeid litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Sånt har jeg også sluttet å lest.. Jeg får helt angst jeg og får ikke til å sove.. Selv om hun sover i samme seng som meg..

Men så er jeg nesten på tuppa bare fordi hun ikke våkner i løpet av kvelden også.. Kanskje jeg har godt av å komme meg ut i arbeid litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg leser ikke engang, holder med en overskrift :icon_cry:

Jeg er offisielt ødelagt :baby:

Skrevet

Jeg skylder på hormonene, og indirekte gubben :aww::lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lurt! Det er alltid mannfolka sin skyld, uansett hva :sleep:

*daske gubben i huet med en avis* :teehe:

Skrevet

Idag fikk jeg for første gang beskjed om å tenke godt over om vi vil ha et barn til, det var faktisk litt deilig siden det føles som alle andre maser om at man MÅ ha to.

Jeg storkoser meg nå jeg, og er i sterk tvil om jeg ønsker å endre det, samme er mannen. Jaja det er uansett vårt valg når den tid kommer.

Skrevet

Lurt! Det er alltid mannfolka sin skyld, uansett hva :sleep: 

*daske gubben i huet med en avis* :teehe:

Selvfølgelig er det det! Det er jo de som har den derre snibelsnapelen som sniker og åler seg rundt, og setter oss i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Idag fikk jeg for første gang beskjed om å tenke godt over om vi vil ha et barn til, det var faktisk litt deilig siden det føles som alle andre maser om at man MÅ ha to.

Jeg storkoser meg nå jeg, og er i sterk tvil om jeg ønsker å endre det, samme er mannen. Jaja det er uansett vårt valg når den tid kommer.

Jeg vil ikke ha enebarn, men du verden det frister å stoppe når periodene står på som værst :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Lurt! Det er alltid mannfolka sin skyld, uansett hva :sleep:

*daske gubben i huet med en avis* :teehe:

:lol:

Enig med dere, slikt holder jeg meg langt unna. Hun er jo over risikoslderen men jah. bekymrer meg nok uansett :)

@SiriEveline lurt å tenke godt gjennom ja. Klarer ikke bestemme meg jeg. Nå er det uansett ikke aktuelt på en stund , ting må planlegges skikkelig pga medisiner bonden går på (mot revmatisme) . Så her bør det ikke komme noe "oops"baby.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil ikke ha enebarn, men du verden det frister å stoppe når periodene står på som værst :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her er han jo foreløpig ekstremt enkel, så om jeg plutselig får det kolikkbarnet eller noe vet jeg ikke hva jeg gjør. Skjer det med førstemann er det ille nok, men da vet man jo ikke helt hva man går til, nå vet jeg hvor enkelt det kan være...

Jeg er fortsatt veldig usikker, men jeg ser liksom ikke noe problem med enebarn :)

Skrevet

Her er han jo foreløpig ekstremt enkel, så om jeg plutselig får det kolikkbarnet eller noe vet jeg ikke hva jeg gjør. Skjer det med førstemann er det ille nok, men da vet man jo ikke helt hva man går til, nå vet jeg hvor enkelt det kan være...

Jeg er fortsatt veldig usikker, men jeg ser liksom ikke noe problem med enebarn :)

Ho vår er jo også veldig enkel, men det går jo litt opp og ned.. Når man da står litt vel mye alene i støytene pga jobben, så blir man litt mettet..

Men jeg kjenner jo egentlig at jeg gleder meg til å ta imot en nyfødt til, så det blir nok garantert flere her en dag :) kanskje, og forhåpentligvis, litt mer planlagt da :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig er det det! Det er jo de som har den derre snibelsnapelen som sniker og åler seg rundt, og setter oss i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er sant :lol:

Kanskje det egentlig er labteknikerne på St.Olavs som burde ha en avis i bakhodet da :lol:

Idag fikk jeg for første gang beskjed om å tenke godt over om vi vil ha et barn til, det var faktisk litt deilig siden det føles som alle andre maser om at man MÅ ha to.

Jeg storkoser meg nå jeg, og er i sterk tvil om jeg ønsker å endre det, samme er mannen. Jaja det er uansett vårt valg når den tid kommer.

Jeg er fast bestemt på at om junior en dag ønsker seg søsken, så kommer han til å få et hårete firbeint "søsken" som sier voff :whistle:

Vi har et halvt fotballag på frys, men de får ligge der en stund til :aww:

Om gubben ønsker seg flere så får han finne noen andre til å ruge dem frem og fostre dem til de i det minste sover om natta :aww::lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...