Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Kjempestor grattis Arielle! :)

Og god bedring til Martine, håper det går lettere etterhvert og at tiden går fort!

Takk :) Det går egentlig ganske greit altså, nærmer meg fullgåtte 26 uker allerede.
  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Takk :) Det går egentlig ganske greit altså, nærmer meg fullgåtte 26 uker allerede.

Det syns ihvertfall ikke... Glemte det i helga jeg.
Skrevet

Det syns ihvertfall ikke... Glemte det i helga jeg.

Veldig greit at magen ikke er så stor enda! Spesielt med en sånn hoppehund! :D
  • Like 1
Skrevet

Gratulerer @Arielle! :D

---
M er 5 måneder idag, herregud som tiden flyr! :ahappy:
Hun havner på magen hver gang jeg legger henne på ryggen og hun klarer nesten å reise seg opp i sittende stilling helt på egenhånd. Hun er fryktelig nysgjerrig på alt som skjer rundt henne og stapper selvsagt alt i munnen. Hver gang en av hundene kommer mot henne så gliser hun og strekker armene mot dem. Spesielt godt liker hun å grave ansiktet ned i pelsen til Nora :wub:
Vi begynte med litt fast føde for en måned siden og er nå oppe i tre måltider om dagen. Grøt med fruktpurèer av for eksempel eple, banan eller mango er stor fest, da sitter hun i stolen og sparker vilt med bena mens hun gaper. Grønnsakspurèer er ikke fullt så stas :P:hmm: Men det kommer seg vel :)

Meen, jeg savner en god natt søvn. :huh:

16800501716_1f4310398d_c.jpg

  • Like 8
Skrevet

Jeg blir veldig trøstet av slikt som dette: http://www.antisupermamma.no/nar-tiden-ikke-gar-og-bratt-har-den-gjort-et-kjempehopp/ :lol:

For jeg synes det er beinhardt. Til tider, hvertfall. :)

:hug: :hug:

Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft det er for deg til tider :hug:

Jeg merker allerede nå at ting er mye enklere. Det kan gå ukevis i mellom de skikkelige frustrasjonene og det er mer gode samtaler og latter enn krangling og gråt.

Mye fordi han er eldre, og mye fordi jeg blir flinkere og flinkere til å velge kamper og lære meg hva som får han til å tippe..

Og så har han ingen andre å krangle med.

Jeg slipper å mekle 24/7 slik som jeg ser andre med flere barn må.

Skrevet

Symfysemålet var tilbake på normal igjen idag :)

Men nå var det ikke mulig å kjenne hvilket leie lillegutt har funnet seg :P Så da blir det tilbake en tur neste uke for å se om han klarer å kjenne det da, hvis ikke blir det UL for å sjekke. Jaja, heldigvis ikke noe gærnt da, og han spirer og gror kjennes det som :)

Dog veldig uvirkelig at jeg har under 2 uker igjen på jobb!!

  • Like 5
Skrevet

Da har vi fått førstehåndserfaring med omgangssjuken. Mannen har blitt sendt på apoteket for å kjøpe desinfeksjonsmidler. Dette er jeg ikke interessert i å overta når lillemor er ferdig :aww: Stakkars liten, hun har aldri spydd før, ikke engang gulpet som baby, og hun synes det er skikkelig ekkelt og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg.

Skrevet

Oi det er ikke så lenge igjen! :D

Og æsj. Jeg tenkte kanskje det var slik at man hadde mer enn nok med å følge opp barn nr 1 og at man derfor egentlig ikke hadde tid til å merke at man var gravid, før det plutselig ploppet ut et søsken. :lol:

Nei, tida flyr :ahappy:

Hehe, det er vel litt det da, at man bruker eventuell overskuddsenergi nettopp på sin førstefødte. Meeen kanskje det er litt fordi man er litt eldre også, rent fysisk? Jeg kommer uansett alltid tilbake til at disse månedene uansett bare er et lite komma i den store historien :)

Jeg synes dette svangerskapet er tyngre enn det første, men det er nok fordi man da ikke har tid til å ta vare på bare seg selv. Man må jo ta seg av barn nr 1 også. Samtidig som jeg nå har mer komplikasjoner, og er sykemeldt. Teller nesten timer i perioder. I andre perioder går det veldig fort.

Ja nettopp :) Det varierer sikkert masse da, for de som feks har mye plager med nummer 1 og ikke nr 2, men jeg har foreløpig ikke hørt om noen som har opplevd det sånn :P

Fortalte jeg om H sin blånegl her inne? Den er iallefall i ferd med å. falle. av. !!!

:|:frantics::x

Det der må pappaen ta seg av merker jeg!

Skrevet

Da har vi fått førstehåndserfaring med omgangssjuken. Mannen har blitt sendt på apoteket for å kjøpe desinfeksjonsmidler. Dette er jeg ikke interessert i å overta når lillemor er ferdig :aww: Stakkars liten, hun har aldri spydd før, ikke engang gulpet som baby, og hun synes det er skikkelig ekkelt og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg.

Det der er en ting jeg virkelig ikke gleder meg til med å få barn :P Husker farrangen med gru fra jeg var liten :x:barfy: Husker det som at vi hadde det hvert år, mamma sier det ikke er sant, men det tror jeg ikke noe på :P

  • Like 1
Skrevet

Regler rundt omgangssyken og barn:

1. De spyr alltid i senga si.

2. Du skifter på alt, skrubber litt på madrassen, legger over et håndkle og så rekker du akkurat nesten å sovne, så spyr de igjen. Denne gangen er hår og pysj og alt tilgriset, så du legger en nydusjet unge i din seng, mens du skifter på sengen igjen og putter alt i pose, for vaskemaskinen går jo etter forrige runde.

3. Ungen spyr i din seng også og klarer på finurlig vis å få oppkast på absolutt alt av dyner, puter og laken. Du får vrengt av alt før det trekker inn i madrassen og dyna, men nå gir du opp litt og setter deg i sofaen med den lille på fanget. Da spyr barnet like gjerne over hele seg og deg og sofaen med.

4. Se punkt 1.

  • Like 5
Skrevet

Regler rundt omgangssyken og barn:

1. De spyr alltid i senga si.

2. Du skifter på alt, skrubber litt på madrassen, legger over et håndkle og så rekker du akkurat nesten å sovne, så spyr du igjen. Denne gangen er hår og pysj og alt tilgriset, så du legger en nydusjet unge i din seng, mens du skifter på sengen igjen og putter alt i pose, for vaskemaskinen går jo etter forrige runde.

3. Ungen spyr i din seng også og klarer på finurlig vis å få oppkast på absolutt alt av dyner, puter og laken. Du får vrengt av alt før det trekker inn i madrassen og dyna, men nå gir du opp litt og setter deg i sofaen med den lille på fanget. Da spyr barnet like gjerne over hele seg og deg og sofaen med.

4. Se punkt 1.

Jeg har 8 timers erfaring og har straks vært igjennom alle punktene! Hurra :aww:

  • Like 1
Skrevet

Min unge har kastet opp to ganger. Begge gangene om natta. Begge ganger uten en lyd, så vi har ikke fått med oss at ungen var syk før vi går inn om morgenen..

ikke helt normalt vil jeg tro :P

Skrevet

@ida; posten din minner meg om en episode fra barndommen som jeg aldri kommer til å glemme :x

Jeg var hjemme med lillesøster og lillebror, antar jeg var rundt 10, lillesøster var 7 og lillebror var 2.
Vi var hjemme alene en kveld/tidlig natt og vi hadde lagt oss i samme seng. Våknet på natta av at bror gråt, og oppdaget at han hadde spydd. Mye... Alle tre var marinert i oppkast :x
Så jeg stappet søskenene mine i dusjen, strippet dyne og puter og slengte inn i vaskemaskinen, hoppet i dusjen selv for å vaske meg, for hele meg inkludert mitt laaaange hår var nedspydd.
Trøste lillebror som var dårlig, finne rene sengeklær, legge på senga og lete frem bøtte til bror.

Det falt meg aldri inn å ringe til mamma og pappa, jeg hadde full kontroll. Men de fikk en litt ubehagelig overraskelse da de kom hjem den natta :rofl:

(Og jeg skjønner jo at for mange høres det helt hårreisende ut med en 10-åring som har ansvar på natta for småsøsken, men 1: jeg var vant til å passe dem, var "dagmamma" for lillebror i feriene.
2: mamma og pappa var hos naboen, 10 meter unna)

  • Like 2
Skrevet

Regler rundt omgangssyken og barn:

1. De spyr alltid i senga si.

2. Du skifter på alt, skrubber litt på madrassen, legger over et håndkle og så rekker du akkurat nesten å sovne, så spyr de igjen. Denne gangen er hår og pysj og alt tilgriset, så du legger en nydusjet unge i din seng, mens du skifter på sengen igjen og putter alt i pose, for vaskemaskinen går jo etter forrige runde.

3. Ungen spyr i din seng også og klarer på finurlig vis å få oppkast på absolutt alt av dyner, puter og laken. Du får vrengt av alt før det trekker inn i madrassen og dyna, men nå gir du opp litt og setter deg i sofaen med den lille på fanget. Da spyr barnet like gjerne over hele seg og deg og sofaen med.

4. Se punkt 1.

Nesten riktig! :P

Her starter det alltid med spying i senga ( som er min...) og meg, og han og overalt egentlig..

MEN etter den første forferdelige runden så har kidden alltid - uten unntak (!) - klart å treffe bøtte eller do !

Når han var liten måtte jeg jo følge med på ansiktet hans og hjelpe han, nå trenger jeg bare å sørge for at det er en bøtte i nærheten.

Selv når han var rundt året og vi spøy i kor ble det ikke mer søl etter den første runden :ahappy:

Skrevet

@ida; posten din minner meg om en episode fra barndommen som jeg aldri kommer til å glemme :x

Jeg var hjemme med lillesøster og lillebror, antar jeg var rundt 10, lillesøster var 7 og lillebror var 2.

Vi var hjemme alene en kveld/tidlig natt og vi hadde lagt oss i samme seng. Våknet på natta av at bror gråt, og oppdaget at han hadde spydd. Mye... Alle tre var marinert i oppkast :x

Så jeg stappet søskenene mine i dusjen, strippet dyne og puter og slengte inn i vaskemaskinen, hoppet i dusjen selv for å vaske meg, for hele meg inkludert mitt laaaange hår var nedspydd.

Trøste lillebror som var dårlig, finne rene sengeklær, legge på senga og lete frem bøtte til bror.

Det falt meg aldri inn å ringe til mamma og pappa, jeg hadde full kontroll. Men de fikk en litt ubehagelig overraskelse da de kom hjem den natta :rofl:

(Og jeg skjønner jo at for mange høres det helt hårreisende ut med en 10-åring som har ansvar på natta for småsøsken, men 1: jeg var vant til å passe dem, var "dagmamma" for lillebror i feriene.

2: mamma og pappa var hos naboen, 10 meter unna)

Sånn var det på bygda! Jeg passet også barn om natta fra jeg var en ti tolv år. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...