Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Mye det sies, jeg fikk jo beskjed at 2. trimester var liksom da alt plutselig føltes lettere og plagene var minimale.

Jeg må innrømme at det er siste uka jeg virkelig har fått energignisten tilbake, og har faktisk klart meg på to hundetreninger uten å krepere i ryggen.

I tillegg føler jeg at jeg orker mer, rydding, strikking også videre. Følte meg mye mer tafatt og slapp for bare en liten stund tilbake. Klart merker jeg at magen og alt er tyngre, men det hører jo med og er jo egentlig ganske logisk :P
Men med all denne praten og historiene om hvor ille det kan være, så har jeg passet på å nyte hver eneste dag plagene fortsatt er minimale, og jeg priser meg selv for å ha vært så heldig :)

  • Like 1
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

  • Like 22
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så mye! :D:flowers:

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer!!!

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så mye!

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer så masse!
Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer :D

Skrevet

Stikker raskt innom for å si at prinsen kom til verden i går :) riene startet 03 ca og 08.56 etter 11minutter med pressrier var han ute. 3410gram og 51cm. Helt perfekt :D kom på hotellet 2timer etter fødselen og her koser vi oss masse. Nå skal han få sitt første bad

Gratulerer! :D

Skrevet

Djibus jeg er glad jeg ikke besvimer av blod. Ida satt og lekte under bordet, skravla og kosa seg, så reiser hun seg og skaller i bordet, jeg drar henne fremm og der kommer en unge med ansiktet fullt av blod! Det bare rant. Så for meg legevakt og hele pakka. Fant klut på badet og begynte å tørke mens jeg lurte på om jeg skulle ringe legevakt eller bonden først. Men så slutter det heldigvis å blø, begynner å vaske for å finne såret og etter litt så visere de seg at det er omtrent 1,5 mm stort :lol: men fytti så mye blod det kom, og fort!

Skrevet

Gratulerer så mye, @Arielle :D Vi gleder oss til bilder etterhvert :ahappy:

Det er utrolig hvor mye små sår kan blø, @raksha. Godt det ikke var så ille som det først så ut :hug:

Junior klorte seg på kinnet med stortåa (man vet man er myk når....) og man skulle tro han hadde kuttet av halve ansiktet. Det bare rant og rant :shocked: Når vi endelig fikk stoppa blødningen viste det seg å være et gigantisk( :P ) skrapesår på en halv cm :teehe:

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

 

 

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen. 

 

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Skrevet

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

  • Like 2
Skrevet

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Prøver å ikke stresse, men det er vanskelig.. Spesielt når ting er så usikre.

Jeg har lagt om til et karboredusert kosthold, og min motivasjon for å trene og spise sunt er jo nettopp et barneønske. Fikk meldingen tidligere idag, men skal ringe legen på mandag og få time til veiledning og videre planlegging. Håper å få satt opp en plan på at jeg kan få metformin og pergotime den dagn vi begynner prøvingen for fullt. Får ihvertfall håpe den delen blir lettere når jeg "er i systemet" :)

Og vi har prøvd. Uten hell. Gikk uten prevensjon en god stund, rett og slett fordi jeg verken hadde menstruasjon eller eggeløsning. Både med eksen, og nå mannen.

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

Takk, du beskrev det akkurat sånn som det er..

Jeg har heldigvis ikke de store problemene utover manglende eggeløsning, litt problemer med å gå ned i vekt rundt magen (holder på å ta tak i dette) og litt mer behåring enn ønskelig. Kjenner meg også igjen at du kjenner det når hormonene er i ulage.. Hatt en lang periode nå hvor kroppen rett og slett ikke fungerer. Lettest å sammenligne med er vel at jeg har alle svangerskapsplagene (kvalme, svimmelhet, tretthet, bekkenløsning-look-alike, såre pupper, smerter nedentil etc) uten å være gravid.

Jeg stresser lett, i alle situasjoner. Og en sånn beskjed hjelper jo ikke på akkurat. Men får ta tiden til bruk og gjøre hva jeg kan for å holde kroppen frisk, sunn og best mulig egnet for et svangerskap. Er heldigvis ikke mange kiloene før jeg er under 25 i BMI (er vel rundt 25,5-26 nå).

Skrevet

Jeg er her og på et litt mer sånn hippieforum. ;) Jeg er nok litt mer alternativ enn de fleste som henger her inne gitt!

Men altså, nei. Klikk.no har vel et gravidforum, KG har men om de er bra eller ikke det vet jeg ikke.

Tettinntil?

32 uker idag, fysen på ALT, og synes hun begynner å bli littegranne tung der inne... :P

Jeg lurer på om første svangerskapet oppleves lettere for de fleste fordi det er så mye nytt og spennende? Alle jeg kjenner synes svangerskap nr 2 var mye tyngre enn det første. Må si meg enig i det gitt.

Oi det er ikke så lenge igjen! :D

Og æsj. Jeg tenkte kanskje det var slik at man hadde mer enn nok med å følge opp barn nr 1 og at man derfor egentlig ikke hadde tid til å merke at man var gravid, før det plutselig ploppet ut et søsken. :lol:

Skrevet

Orker ikke tagge fra mobilen nå men tuuusen takk alle sammen :) vi er så utrolig forelsket i denne skapningen som er så perfekt :) har følt meg i fantastisk god form helt til nå egentlig men er kanskje ikke så rart jeg føler meg svimmel og dårlig nå etter bare få timers søvn siden natt til torsdag og nå føler jeg meg stiv og støl over alt :P har å få ut et barn altså :D

post-2805-0-18018100-1426375528_thumb.jp

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes dette svangerskapet er tyngre enn det første, men det er nok fordi man da ikke har tid til å ta vare på bare seg selv. Man må jo ta seg av barn nr 1 også. Samtidig som jeg nå har mer komplikasjoner, og er sykemeldt. Teller nesten timer i perioder. I andre perioder går det veldig fort.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...