Den store baby og barnetråden - 2015

[puddellover]

Sitter med eksamensstoff i psykologi og tenkte at jeg for moro skyld skal poste det her så jeg kanskje husker det bedre og dere kan få glede av det eller panikk... Tar forbehold om feil (da det er fra en engelsk bok).

Hovedtrekkene i koplingsmønsteret mellom hjernens nerveceller blir fastlagt i løpet av barnets 2-3 første leveår, og i denne tiden er det svært viktig med variert sansepåvirkning og normal sosial kontakt. Mangelfull sansestimulering kan føre til varige begrenser i hjernens evne til å behandle sanseinntrykk og liten kontakt/isolasjon fra andre mennesker fører til at man som oftest utvikler seg sent mentalt og har en unormal sosial atferd.

Nyfødte har fra fødselen av det man kaller for speilnevroner. Det gjør barnet i stand til å speile ansiktsuttrykk, bevegelser og emosjoner. Speilnevronene kjenner igjen mønster hos personer og lager nervebaner som "hermer" etter disse. Derfor kan man se nyfødte herme grimaser og uttrykk fra foreldrene kort tid etter fødselen. Nyfødte er altså innstilt på å herme, og man kan ofte se at de som ikke har denne funksjonen vil avvike fra normalen når de er eldre (eksempelvis autister).

Når barnet er blitt 3-8 måneder knytter det seg til omsorgspersonene, frem til det er 3 måneder så spiller det faktisk ingen rolle hvem som gir dem mat og omsorg.

Det er i denne perioden barna begynner å vise det man kaller fremmedfrykt. Oftest er barna mer redd for menn enn kvinner, og det er et biologisk sjakktrekk i og med at det oftest er menn som er voldelige eller skadelige.

Når barnet er mellom 1- 2 år lærer de å krype og å gå. Da er fremmedfrykten på sitt sterkeste, så barnet blir klengete. Dette gir også mening biologisk: når de har muligheten til å stikke av, så blir de heller hos omsorgspersonene. Barn lar seg også bare trøste av omsorgspersonene og får seperasjonsangst.

Fra barnet er 15-18 måneder begynner de å forstå og føle at de er et eget menneske, ikke en del av omsorgsgiveren som de har trodd til nå. Barnet begynner å sammenlikne seg med andre og følelsene barnet har er et resultat av at vi speiler de reaksjonene vi får (sosial referering: bruker andres emosjonelle reaksjoner for å vite hvordan man skal reagere, dette er kjempeviktig hvis foreldrene faktisk reagerer adekvat med situasjonene. Når barnet kommer opp i en ny situasjon så ser de etter mor for å se hvilket uttrykk hun har.)

Når barnet har blitt ca. 2 år begynner barnet å få sin egen vilje eller i det minste forstå at de kan følge egne ønsker og vilje. Det er NÅ oppdragelsen starter. Da bør man være konsekvent, forsterke og ekstingvere atferd. Barn bør ikke straffes da det gir en følelse av skam (skam: følelse av at man ikke er verdt noe). Dette kalles trass og trassalder, og er en sunn fase.

2-3 år gamle løsner tilknytningen, og det er greit at mor/far ikke er til stede. Tilknytningene vi gjør som barn varer livet ut og de første tilknytningene vi har blir som en mal for tilknytning resten av livet. Barn får den grunnleggende tilliten til omgivelsene rundt seg hvis det blir plukket opp når det gråter og får trøst og omsorg.

Barn som har en trygg tilknytning søker trøst hos omsorgsgivere og bruker omsorgsgivere som en trygg base.

Ca. 3-4 år gamle utvikles Theory of Mind. Det er det aller første skrittet mot empati. Nå lærer barnet å ta andres perspektiv. Utvikles ikke dette så vil det få dramatiske konsekvenser. En annen avansert ferdighet man lærer er det å lyve hvite løgner.

Dette er stadiebasert, det vil si at omtrent alle barn utvikler ToM i denne alderen. Dette er en biologisk forberedelse og gjør at man kan forstå at andre tenker som deg. Frem til da tenker barnet at alle tenker som den, det vil si at det er nytteløst å diskutere med et barn som ikke har utviklet ToM. Autistiske barn utvikler ofte ikke dette eller felles oppmerksomhet.

Felles oppmerksomhet er forløperen til ToM. Når barnet ser på en hund, så vender barnet blikket mot mor for å se om hun ser det samme som den gjør, og vender på nytt blikket mot hunden. Omsorgspersonen gir ofte en reaksjon som "Ja, se der, det er hunden". Dette er altså felles oppmerksomhet. Barn som ikke utvikler felles oppmerksomhet får ofte problemer med språket.

Omtrent alle mennesker har en eller annen form for problem som følger av barndommen, da det er umulig å gjøre alt riktig til enhver tid. Det trenger ikke å ha så mye å si for enkeltpersonen sånn egentlig.

Spør hvis dere lurer på noe rundt det, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan om kunnskapen strekker til

Hvis det er interesse for det så kan jeg legge ut litt om ulike teorier rundt barnets utvikling og hva som skjer i de ulike fasene?

[Gjest]

Når barnet er blitt 3-8 måneder knytter det seg til omsorgspersonene, frem til det er 3 måneder så spiller det faktisk ingen rolle hvem som gir dem mat og omsorg.

Når barnet har blitt ca. 2 år begynner barnet å få sin egen vilje eller i det minste forstå at de kan følge egne ønsker og vilje. Det er NÅ oppdragelsen starter. Da bør man være konsekvent, forsterke og ekstingvere atferd. Barn bør ikke straffes da det gir en følelse av skam (skam: følelse av at man ikke er verdt noe). Dette kalles trass og trassalder, og er en sunn fase.

2-3 år gamle løsner tilknytningen, og det er greit at mor/far ikke er til stede. Tilknytningene vi gjør som barn varer livet ut og de første tilknytningene vi har blir som en mal for tilknytning resten av livet. Barn får den grunnleggende tilliten til omgivelsene rundt seg hvis det blir plukket opp når det gråter og får trøst og omsorg.

Barn som har en trygg tilknytning søker trøst hos omsorgsgivere og bruker omsorgsgivere som en trygg base.

Spør hvis dere lurer på noe rundt det, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan om kunnskapen strekker til

Hvis det er interesse for det så kan jeg legge ut litt om ulike teorier rundt barnets utvikling og hva som skjer i de ulike fasene?

Spennende!

I rekkefølge etter avsnittene;

Jeg vet at flere har opplevd at den nyfødte kun vil være hos mor? (Og det handler ikke om at man ikke prøver å ha babyen like mye hos far.) Så jo det spiller en stor rolle er min erfaring og har hørt det samme fra venner.

Hvordan er trassalderen sunn? (Tviler ikke på det altså, vil bare høre mer.)

Hvis tilknytningen ikke løsner før 2 - 3 år, hvordan er det da i forhold til barnehagestart for 1 åringer?

Vil gjerne høre om utviklingen i de forskjellige fasene.

[puddellover]

Spennende!

I rekkefølge etter avsnittene;

Jeg vet at flere har opplevd at den nyfødte kun vil være hos mor? (Og det handler ikke om at man ikke prøver å ha babyen like mye hos far.) Så jo det spiller en stor rolle er min erfaring og har hørt det samme fra venner.

Hvordan er trassalderen sunn? (Tviler ikke på det altså, vil bare høre mer.)

Hvis tilknytningen ikke løsner før 2 - 3 år, hvordan er det da i forhold til barnehagestart for 1 åringer?

Vil gjerne høre om utviklingen i de forskjellige fasene.

Følger samme rekkefølge!

Uten å ha funnet svar på dette, så vil jeg anta at det handler om at mor er den eneste som klarer å forstå hvilken omsorg barnet trenger i den situasjonen det gjelder. Dessuten har man ulike typer barn, noe jeg tror spiller en stor rolle på dette spørsmålet: det lette barnet som er regelmessige i alt (sover, spiser og bæsjer regelmessig og ofte til samme tid). De har det man kaller lav intensitet og en høy terskel før de blir frustrerte. Barn i denne kategorien er veldig sosiale, tåler endringer og trøstes lett. (ca. 10% av befolkningen).

Så har vi det vanskelige barnet som er heeeelt i den andre enden av skalaen og ender ofte opp med diagnose (ADHD, autisme osv.): terskelen for frustrasjon er veldig lav og de stresses lett. De er veldig uregelmessige og er vanskelige å tolke og trøste. Disse unngår gjerne sosial kontakt. Igjen gjelder dette ca. 10% av befolkningen. Studier viser faktisk at disse barna er mest utsatt for vold og mishandling. Jeg lurer på om det kan være snakk om barn som faller innenfor denne kategorien og derfor er svært vanskelige å passe av andre fordi man ikke klarer å lese behovene deres

Ellers har vi oppvarmingsbarnet som utgjør de resterende 75-80% av befolkningen. Dette er barn som stort sett er regelmessige, har normal terskel for frustrasjon, normalt kontaktsøkende og sosiale, med en gjennomsnittlig intensitet.

Trassalderen er sunn fordi det er utvikling av egen vilje og ønsker. Barnet er nå et eget individ som ikke lenger tenker på seg selv som en del av mor/far/omsorgsperson. Rett og slett sunt fordi det er en viktig del av utviklingen og barn som ikke trasser mest sannsynligvis ikke enda har utviklet egen vilje og ønsker.

Det er jeg ganske nysgjerrig på jeg også, og svaret jeg fikk av min foreleser er at etter mellom 8-15 måneder går det veldig greit å overlate omsorg til andre trygge omsorgspersoner i f.eks barnehage eller hos dagmamma. Absolutt ikke dumt å beholde barnet hjemme fram til det er ca. 2-3 år og tilknytningen løsner, men det er dessverre ikke så lett i praksis.

Det er også sånn at barn lærer raskere og tar til seg informasjon fra andre barn enn de gjør fra voksne, så barnehage er en viktig arena på mange måter dersom barnehagen fokuserer på lek og sosialt samspill.

[Aslan]

@Marie man kan se per-tilknytningsatferd hos barn ned noen ukers alder, men vil og tro det handler om omsorgsbehov som dekkes, den er ikke like spesifikk og gjennomtrengende.

Fin oppsummering @puddellover Har skrevet en avsluttende avhandling om tilknytning hos småbarn som jeg leverte inn før jul, har ikke fått den nok på avstand til å orke å gjengi enda (fikk B da, hurra!), men tilknytning er et uhyre spennende tema Interessant å lese Bowlby fortsatt, han er ikke utdatert selv om det var han som kom med begrepet den gangen

[Mud]

Jeg har også spørsmål rundt dette med at barnet knytter seg til omsorgsperson ved 3 mnd alder

Sånn opplevde ikke vi det.

Til tross for at far hadde barnet "alene" de første 12 timene ble det veldig viktig å være hos meg når han først kom til meg.

Han kunne akseptere far i kortere perioder, men det var ingen tvil om hvem som var "tryggheten". Han var ikke en baby man kunne sende rundt på diverse fang for å si det sånn.

Det samme så jeg hos niesen min..

Det var mamma fra dag 1 og hun ammet ikke så der burde det ikke hatt så mye å si.

Jeg gikk ut i fra at det hadde noe med at de tross alt har vært i mors mage å gjøre, at det er litt mer kjent liksom.

Men jeg har litt vondt for å tro at det ikke spilte noen rolle for A hvem han var hos når han var yngre enn 3 måneder, for lydnivået sa noe helt annet

Jeg forstår liksom ikke den helt.

Resten er jeg helt med på.

[puddellover]

@Marie man kan se per-tilknytningsatferd hos barn ned noen ukers alder, men vil og tro det handler om omsorgsbehov som dekkes, den er ikke like spesifikk og gjennomtrengende.

Fin oppsummering @puddellover Har skrevet en avsluttende avhandling om tilknytning hos småbarn som jeg leverte inn før jul, har ikke fått den nok på avstand til å orke å gjengi enda (fikk B da, hurra!), men tilknytning er et uhyre spennende tema Interessant å lese Bowlby fortsatt, han er ikke utdatert selv om det var han som kom med begrepet den gangen

Så det er DET du skrev om? Så spennende! Ligger den avhandlingen ute eller er det åpent for at du kan du sende den? Jeg vil veldig gjerne lese den

Jeg har også spørsmål rundt dette med at barnet knytter seg til omsorgsperson ved 3 mnd alder

Sånn opplevde ikke vi det.

Til tross for at far hadde barnet "alene" de første 12 timene ble det veldig viktig å være hos meg når han først kom til meg.

Han kunne akseptere far i kortere perioder, men det var ingen tvil om hvem som var "tryggheten". Han var ikke en baby man kunne sende rundt på diverse fang for å si det sånn.

Det samme så jeg hos niesen min..

Det var mamma fra dag 1 og hun ammet ikke så der burde det ikke hatt så mye å si.

Jeg gikk ut i fra at det hadde noe med at de tross alt har vært i mors mage å gjøre, at det er litt mer kjent liksom.

Men jeg har litt vondt for å tro at det ikke spilte noen rolle for A hvem han var hos når han var yngre enn 3 måneder, for lydnivået sa noe helt annet

Jeg forstår liksom ikke den helt.

Resten er jeg helt med på.

Jeg vet ikke om @Aslan har et godt svar på dette, men jeg vil ut i fra egen tenking ut i fra det jeg har lest til nå tro at det handler om at man som mor instinktivt lærer å se barnets behov bedre enn andre, og at puppen ikke er det viktigste oppi dette. Forskning på tilknytning viser at omsorgen barnet får er viktigere enn pupp eller mme. (Harlow og ape-eksperimentet).

Endret 14. Februar 2015 av puddellover

[Krilo]

Hvor kjøper/kjøpte dere babyklær? Har ikke kjøpt noe særlig enda. Kommer vel til å arve noe osv. Og så aner jeg ikke hvilke størelser som er smart å ha på forhånd

Kjøpte litt på jobben selvfølgelig (Lindex) også kjøpte 1 sett med 2 bodyer og 1 sett med 2 bukser på hm til 99,- per sett. Og det er stort sett kun de vi bruker på henne til nå, så her dro samboer ut å kjøpte flere av disse når vi kom hjem. Vi hadde alt for lite i 50, men en del i 56. Men 56 er fortsatt alt for stort og posete på henne enda hun nå veier mer enn når hun ble født.

Hovedgrunnen til at det er hm sine sett vi bruker mest er at det vi har i str 50 fra andre butikker er en del større enn det fra hm. Også er det super kjekt ned omslagsbodyer! Mye lettere å få av og på

[Cloudberry]

Så koselig å se bilder av de fine sonisbarna

Hvor kjøper/kjøpte dere babyklær? Har ikke kjøpt noe særlig enda. Kommer vel til å arve noe osv. Og så aner jeg ikke hvilke størelser som er smart å ha på forhånd

Vi kjøpte knapt noe som helst, er vel bare det siste året at vi har handla noe særlig til H selv, hun fikk så utrolig mye. Men vi har holdt oss til de vanlige kjedene, Lindex, Kappahl, HM og Cubus. Fine og greie klær til en fornuftig pris, ikke alt har super kvalitet alltid men så brukes det jo i en veldig begrensa periode også. Jeg for min del har aldri helt skjønt greia med å legge masse masse penger i babyklærne. Et og annet ekstra fint plagg skjønner jeg er stas, men for vanlige hverdagsklær i bomull holder "billigkjedene" og vel så det, spør du meg

Ikke alle ungene bruker helt ned i 50. Vi hadde ingenting i 50, men mye av det hun hadde i 56 var stort i begynnelsen, men vi bretta bare opp ermer og bein. Så litt i 56 og 62 er greit å ha når de kommer, synes jeg. Vår familie er veldig opptatt av å gi fornuftige gaver, så alle vi fikk klær fra hadde kjøpt fra 62 og oppover, nettopp fordi man trenger relativt lite i de minste størrelsene.

Er sååå koselig å pjuske med å ordne klart klær til den lille mens man går og venter..

H har fått nytt klesskap sånn at lillesøster kan arve kommoden, så nå skal jeg bare vaske ut av den og så kan jeg begynne å kikke litt i eskene med de minste klærne i. Gleder meg

[Perfect Image]

Begge mine unger har akseptert far uten problem som nyfødte og spedbarnstiden. Det var like mye trøst med han som med meg, men jeg ammet ikke så vi matet vel ungene ca like mye blandt annet og fordelte dem mellom oss. Ingen av ungene mine har hatt noe ekstremt trygghetsbehov hos MEG, så jeg tror de fikk det dekket like mye hos far. De var liksom trygge i det fanget de var på her hjemme Når bestemoren kom på besøk når J var rundt 2 ukers alderen så vi han sov like godt i hennes fant og fant roen til å bli matet med flaske der også. Om hun tok han opp når han våknet var det heller ikke noe panikk.

[Zitka]

Hos oss var begge foreldrene, og alle andre likestilt, i starten uten problem. Helt til gubben drog ut på sjøen igjen for å jobbe og ble borte i 6 uker i strekk.. Etter det har mamman alltid vært det beste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest 2ne]

Mine hadde heller ikke noen problemer med å akseptere far, besteforeldre eller onkler som spedbarn. Da guttebarnet var nyfødt bodde vi hos mamma og pappa til han var 3 mnd gammel, så vi var 5 omsorgsmennesker i samme hus (meg og eksen, mine foreldre og min lillebror), og X-svigers og X-svogers bodde 300 meter nedi gata *peke* så de var her støtt og stadig de også (og ett sett oldeforeldrene bodde halvannen km herfra, så de var også stadig på besøk, et annet sett oldeforeldre bodde et kvarter unna, så de var jevnlig på besøk). Han var vant til å gå fra fang til fang fra han var helt fersk han.

Da datterbarnet ble født, flyttet vi hjem til mamma og pappa igjen og bodde i samme husholdning som dem til leiligheten vi bor i nå ble ferdig, lillebror bodde fortsatt hjemme, X-svigers og X-svogers bodde fortsatt 300 meter nedi gata, så hun ble også godt sosialisert Datterbarnet ble prinsessa til min lillebror, da han kom hjem fra jobb plukka han henne opp fra hvor hun enn måtte være, så la de seg på sofaen og sov en dupp. Jeg ammet begge mine, så det var stort sett jeg som sto for foringa

Jeg hadde nok litt større problemer med at de gikk fra fang til fang enn omvendt, jeg var (les: er) helt sikker på at ingen andre kunne ta så godt vare på de som jeg gjorde

[Tricolor]

Jeg må bare si at han i flokken min som var lettest å håndtere for meg var han som siden fikk en autismediagnose. I forhold til de andre tre kålormene som skrek og forlangte og aldri var helt fornøyde, så var han en drømmebaby som bare sov og spiste. Men han taklet ikke så godt å bli med ut blant mange personer, han viste tydelig at selskap ikke var noe for ham. Og det er det for så vidt ikke enda

[Zitka]

Det er vel lov å oute både mamma og gubben for å vise jenta som har sin første Ridetur, sant?

Og så har vi Mata sauene

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Satser på at noen kloke her inne vet what to do

Jeg går på nuvaring, og skulle etter planen sette inn ny på onsdag. Dette gjorde jeg, men idag oppdaget jeg at den var bortevekk (wuuhuu, liksom) Vi har kost oss én gang, men vet ikke om dette var før eller etter kosen våres. Så er trolig, meget sannsynlig ikke gravid (har PCOS, så tviler sterkt).

Skal jeg da sette inn ny ring nå og ta ut om 3 uker? Eller må jeg vente 3,5 uke til jeg skulle satt inn ny etter å ha tatt inn denne? Eller annen løsning?

[Anette]

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

[Zitka]

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille.. 

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt   

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Oj, jeg fikk helt vondt inni meg jeg! Mammahjertet hadde ikke godt av å lese slikt

Jeg håper virkelig at det blir bedre og de får lengst mulig sammen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

For en vakker og trist blogg! Å jeg håper det går bra!!

[Ganzie]

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Her triller tårene For en fin og trist blogg. Som Krutsi sa, mammahjertet hadde ikke godt av å lese denne.

Men samtidig så setter det perspektiv på ting. Våkenetter og annet blir jo ubetydelige bagateller

Håper virkelig det går bra

[Guest lijenta]

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Å den bloggen gav meg minner tilbake men det vi opplevde var bare en brøkdel av hva dem går igjennom.

https://bondekadetten.wordpress.com/Denne damen har litt humor i graviditeten

[Raksha]

Huff jeg klarer ikke lese sånne blogger, det er for vondt. Men heier på de!

Hoster og surkler, så lenge hun puster fint og formen er bra så er det vel greit? Har hatt lite hosting og ikke noe surkling før.

[Martine]

Huff jeg klarer ikke lese sånne blogger, det er for vondt. Men heier på de!

Hoster og surkler, så lenge hun puster fint og formen er bra så er det vel greit? Har hatt lite hosting og ikke noe surkling før.

Ja, bare se på allmenntilstanden hennes

Sånn ellers (ikke at det høres ut som om Ida har det, Raksha) så vil jeg bare nevne at RS-viruset herjer i år. På jobben har alle pårørende fri tilgang (med foreldrene/etter avtale med foreldrene), men vi har nå måtte stenge avdelingen for søsken/barn under 7år fordi vi er redde for å få RS på avdelingen.

[Raksha]

Ja, bare se på allmenntilstanden hennes

Sånn ellers (ikke at det høres ut som om Ida har det, Raksha) så vil jeg bare nevne at RS-viruset herjer i år. På jobben har alle pårørende fri tilgang (med foreldrene/etter avtale med foreldrene), men vi har nå måtte stenge avdelingen for søsken/barn under 7år fordi vi er redde for å få RS på avdelingen.

Flott, litt pjusk er hun jo, men langt i fra så redusert som hun har vært tidligere runder, ikke så mye feber heller, kanskje vi slipper lett unna denne gangen

[Krelise]

Kjøpte litt på jobben selvfølgelig (Lindex) også kjøpte 1 sett med 2 bodyer og 1 sett med 2 bukser på hm til 99,- per sett. Og det er stort sett kun de vi bruker på henne til nå, så her dro samboer ut å kjøpte flere av disse når vi kom hjem. Vi hadde alt for lite i 50, men en del i 56. Men 56 er fortsatt alt for stort og posete på henne enda hun nå veier mer enn når hun ble født.

Hovedgrunnen til at det er hm sine sett vi bruker mest er at det vi har i str 50 fra andre butikker er en del større enn det fra hm. Også er det super kjekt ned omslagsbodyer! Mye lettere å få av og på

Så koselig å se bilder av de fine sonisbarna

Vi kjøpte knapt noe som helst, er vel bare det siste året at vi har handla noe særlig til H selv, hun fikk så utrolig mye. Men vi har holdt oss til de vanlige kjedene, Lindex, Kappahl, HM og Cubus. Fine og greie klær til en fornuftig pris, ikke alt har super kvalitet alltid men så brukes det jo i en veldig begrensa periode også. Jeg for min del har aldri helt skjønt greia med å legge masse masse penger i babyklærne. Et og annet ekstra fint plagg skjønner jeg er stas, men for vanlige hverdagsklær i bomull holder "billigkjedene" og vel så det, spør du meg

Ikke alle ungene bruker helt ned i 50. Vi hadde ingenting i 50, men mye av det hun hadde i 56 var stort i begynnelsen, men vi bretta bare opp ermer og bein. Så litt i 56 og 62 er greit å ha når de kommer, synes jeg. Vår familie er veldig opptatt av å gi fornuftige gaver, så alle vi fikk klær fra hadde kjøpt fra 62 og oppover, nettopp fordi man trenger relativt lite i de minste størrelsene.

Er sååå koselig å pjuske med å ordne klart klær til den lille mens man går og venter..

H har fått nytt klesskap sånn at lillesøster kan arve kommoden, så nå skal jeg bare vaske ut av den og så kan jeg begynne å kikke litt i eskene med de minste klærne i. Gleder meg

Takk for tips begge to Tenker det meste blir fra H&M, Lindex, Cubus og Kappal ja. Som dere sier vokser de jo fort ut av det meste i den alderen. Blir vel mest bodyer, strømpebukser, noen sånne små luer kanskje, også vet jeg det kommer en del sånne hjemmestrikka sett fra diverse familiemedlemmer, hehe. Omslagsbodyer ser veldig smart ut ja. Er kjempekoselig og veldig rart og kikke på de små klærne i butikken

[Lillekrapyl]

Anbefaler også omslagsbodyer i begynnelsen. De små er ofte ikke så glad i å få plagg dradd over hodet.

Vi kjøpte endel slike på H&M.

[Lillekrapyl]

Flott, litt pjusk er hun jo, men langt i fra så redusert som hun har vært tidligere runder, ikke så mye feber heller, kanskje vi slipper lett unna denne gangen

God bedring til lillemor!