Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes også en rekke folk som ikke forstår hvilke hensyn som må tas, og dessuten alt for mange hunder som opplever en eller annen form for traume knyttet til fyrverkeri. Det samme gjelder jo mennesker også. For meg er det stor forskjell på en hund som reagerer med å bli passiv og på en hund som er redd, sikker og gjemmer seg f.eks.

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En av de kleine skrivefeilene, men det var ikke en skrivefeil.. DE FÅR fredskake á "hundeversjonen" (så jeg får reddet det inn som ikke-skrivefeil.... )

Nyttårsaften på Lade:

Nico ELSKER fyrverkeri... sitter i vinduskarmen og logrer faktisk.. Merkelig bikkje..

Posted Images

Skrevet

Det var heller aldri snakk om å avle på hunder som lider av sin redsel :)

En hund som går under bordet og legger seg har det ikke bra, og den avreagerer ikke. En stabil hund gjør alt annet, som regel snorksover en av den sorten på den tiden av døgnet.

Skrevet

I fjor var vi på ei øy med lite raketter og da ville Meesha ut for å se på dem (det fikk han ikke lov til). Blir hans andre nyttårsaften nå, og jeg regner med han kommer til å være litt sånn :huh: når det smeller som verst. I formiddag var han ute på lang tur og vi blir inne og hjemme hele kvelden. Var ute på luftetur for en times tid siden, og da var det noen som sendte opp kjempemasse raketter ikke langt unna, så det var lys og bråk og hele greia. Han kikket veldig etter lydkilden, men var ellers uberørt.

Skrevet

Jeg har en veik, lydredd hund (den eneste i kullet sitt for øvrig, sånn siden vi snakker avl) så vi sitter inne med lukkede vinduer og høy musikk. Og jeg kommer til å dille og trene mye fordi hun er en hund som trenger støtte.

Høres så langt ut som en mye roligere kveld enn foregående år, håper det fortsetter og vi ikke når stadiet "så redd at man ikke klarer å spise griseøret sitt" eller "så redd at man må bjeffe i ett sett med mindre mennesket synger svada kontinuerlig" (gjett om jeg var hes dagen etterpå!). Da får hun nok noe beroligende.

Skrevet

Å ikke like at det både høres og ser ut som om verden faller sammen én dag i året er en mental brist man burde unngå i avl :|

Nei jeg syntes faktisk ikke det.

Leste en artikkel, hvis jeg finner den igjen, hvor det ikke er 100% at skuddsikre hunder gir skuddsikre valper og omvendt.

Har selv sett et kull terv hvor mor hadde 5 på skudd og alle i kullet har 1-2 på skudd og ikke bryr seg om lyder og slikt.

Syntes mange oppdrettere henger seg altfor mye oppi dette skuddet og for lite på mye av det andre mentale.

Og jeg sier mange og IKKE alle.

90% av de bc'ene jeg har sett er skuddredde. Har et inntrykk av at hvis man sku tatt bort alle skuddredde BC'er så hadde genpolen vært redusert en gooood del.

Samme med mange andre raser.

Det er ihvertfall min mening.

Skrevet

Har selv sett et kull terv hvor mor hadde 5 på skudd og alle i kullet har 1-2 på skudd og ikke bryr seg om lyder og slikt.

Det er som alt annet snakk om statistikk. Om moren er den eneste av foreldrene, foreldrenes søsken, besteforeldre og besteforeldrenes søsken som er skuddredd, så er sannsynligheten for at valpene blir skuddfaste større enn om mor, far, søsken, besteforeldre og besteforeldres søsken er skuddredde. Det er en håndfull oppdrettere på terv som tester så å si hele kull, derfor er det mye mørketall om hvorvidt det er lydredsler eller ikke på de forskjellige linjene.

Syntes mange oppdrettere henger seg altfor mye oppi dette skuddet og for lite på mye av det andre mentale.

Og jeg sier mange og IKKE alle.

Det er stort sett bare uerfarne som legger vekt på skuddet og ingenting annet. Dessverre er det mange uerfarne som tror de er erfarne.

Skrevet

I år er første året på noen år jeg har hund som ikke er livredd.

Vi har gått en lang skogtur tidligere på dagen i dag og fått ut all energi. Hun har boffet litt på raketter tidligere i kveld, men vi har på lyd på tv/musikk og persienner igjen.

I tillegg har jeg belønnet henne når hun er stille under smell. Akkurat nå ligger hun midt på stuegulvet og sover. Deilig! :)

Kl.00 i natt blir vi nok inne begge to og har litt lett triksetrening regner jeg med :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Her gjør vi ikke noe annet enn å ha på lys og lyd. Hverken Hermine eller Noah bryr seg, jeg antar at puddelen ikke vil bry seg heller.

Skrevet

Her smeller det allerede. Keo kunne ikke brydd seg mindre der han lånmidt på gulvet på ryggen og snorket, nå står han ute en stund før det virkelig braker løst :ahappy:

Den andre hunden i huset har trekt ned i kjelleren på et av soverommene, der skal han få være til han kommer opp selv. De skal få hver sin godisball etter middagstider :)

Skrevet

Her gjør vi ingenting i kveld. I fjor var hundene med mine foreldre, men i år er hundene og katten parkert foran tv'en med meg. Vi bor sentralt i Bergen så her smeller det. Venus som er skuddberørt stresser alltid litt når de første rakettene skytes opp. Men nå ligger hun og snorker i sofaen. Vanligvis pleier hun å sette seg i vinduet å se litt på rakettene utover kvelden. Til og med pus sover i vinduskarmen nå.

Skrevet

De to som er redde for raketter er på gangen sammen. Han som ikke er redd er inne med oss på stua :) Det blir ikke noe dikkedarier. Jo mer man styrer på, jo større grunn gir man dem for å være redd, føler jeg.

Skrevet

Her tas det ingen andre forhåndsregler enn at bikkjene IKKE luftes akkurat rundt midnatt. Vi har vært på to turer, morgen og tidlig ettermiddag, ellers kan de gå inn og ut som de vil. Ingen her som reagerer heldigvis, så ikke noe å egentlig ta hensyn til. Vi passer på at det alltid er folk i huset, men med 7 stk her, så er det ALLTID noen hjemme uansett.

Skrevet

Ingen som bryr seg her heller foreløpig. Shensi har aldri brydd seg, men pleier å henge i vinduet for å se på. Det gjør hun når det tordner og lyner også :wub: Tipper hennes ro vil smitte over på Banzai om han blir usikker, men til nå enser han det ikke en gang. Så mot der det smalt når vi var ute i stad, men så gikk han bare å tissa. Takk og pris! Jeg har hatt hund som var hysterisk redd og lite er så vondt som å ikke kunne hjelpe en stakkars liten som ikke vet hvor han skal gjøre av seg.
Bamse kan kjefte litt, men er ikke spesielt redd. Har reagert mer og mer med alderen, men det er fremdeles der at det bare er å si hysj, så legger han seg for å sove igjen :ahappy:

Vi har en katt som synes det er litt ekkelt, så hun skal få være på kjøkkenet, for da kan hun legge seg på kjøkkenskapene.

Men vi er alltid bare hjemme^^ Har og får besøk, så blir en fin kveld :wub:

Skrevet

Hvem kan vel bry seg om raketter når man har viktige ting å gjøre som å vaske et skjærebrett med andeblod på? Hilsen Thorvald :aww:

Foreløpig som forventet her, Thorvald er som vanlig. Bytter liggeplass mellom de faste stedene (sofa, seng, gulv) og sover, titter ut av vinduet når det smeller i nærheten, men bare nysgjerrig heldigvis :)

  • Like 1
Skrevet

Går overraskende bra med Ozu. Han løfter hodet og blir litt bekymret når det smeller høyt fra flere kanter samtidig, men ellers bryr han seg ikke stort.

Er verre med Talos som har forskanset seg under klærne på badet.

  • Like 1
Skrevet

Nico ELSKER fyrverkeri...

sitter i vinduskarmen og logrer faktisk..

Merkelig bikkje..

Khal syns det er kjempe spennende han og!

Spessielt stjerneskudd! Der kommer det røyk fra han kan hoppe etter, og et lys som er super spennende! Elsker bevegelsene og lysene, lyden gir han en fin F i xD

  • Like 1
Skrevet

Ingen av våre fire reagerer heller. Det smeller godt her med jevne mellomrom og selv om de er ute i hagen og det smeller, så ingen reaksjon. Den ene som kunne ha reagert har mistet hørselen så helt lungt og rolig her. Den forrige hunden min var livredd og det var ikke noe moro. Kjenner jeg blir irritert på alle som fyrer opp før kl 24. Mareritt for de med redde dyr.

Guest Christine
Skrevet

Vi er på hytta, og her hører vi kun smell fra en by noen mil unna. Feirer med stjerneskudd og røykbombe da jeg ikke syns noe om å smelle av fyrverkeri på fjellet med flust av ville dyr.

V bryr seg ikke stort om raketter(blir litt stressa), og T viser flukttendenser ved torden, så tar ingen sjanser. Uansett om de ikke hadde reagert så hadde vi nok dratt opp hit. Mye triveligere :)

Guest Klematis
Skrevet

Timmy kjefter på rakettene, Erica sitter bare å ser seg rundt, og ser dumt på den bråkebøtta. Ingen virker redde.

Skrevet

Ikke bare hunder som har det tøft på nyttårsaften. Her har ambulanse akkurat hentet naboen etter veltet batteri...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...