Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal tilbringe nyttårsaften hjemme sammen med hundene som vanlig. De luftes siste gang ved 22 tiden.

Når det nærmer seg midnatt trekker jeg for gardinene, setter opp lyden på tven, gir hundene hvert sitt griseøre og setter meg rolig i sofaen og slapper av uten å lage noe mer fuzz.

Stella pleier å sove seg igjennom rakettene uten å bry seg nevneverdig. Casper blir litt bekymret og kommer gjerne og setter seg inntil meg når det står på som verst.

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En av de kleine skrivefeilene, men det var ikke en skrivefeil.. DE FÅR fredskake á "hundeversjonen" (så jeg får reddet det inn som ikke-skrivefeil.... )

Nyttårsaften på Lade:

Nico ELSKER fyrverkeri... sitter i vinduskarmen og logrer faktisk.. Merkelig bikkje..

Posted Images

Skrevet

Det geniale med denne leiligheten, er at vi har oppvarmet garasje som ligger under bakkenivå, så det blir som en bunkers. Så før det begynner å smelle, så blir det å putte Supra i bilen - hvor hun storstives - med gløtt på vindu og tilgang til vann :)

Skrevet

Å ikke like at det både høres og ser ut som om verden faller sammen én dag i året er en mental brist man burde unngå i avl?

Ja det synes jeg. Ikke fordi det ikke er forståelig at det er skummelt. Men fordi det påvirker livene til de hundene som rammes så negativt. Skuddredsel henger jo også sammen med annen lydberørthet og jeg unner ingen hunder å være lydberørt. Redselen for skudd/raketter er grunn nok alene til at min hannhund ikke skulle gått i avl. Nå er det uaktuelt av flere årsaker, men likevel.

  • Like 1
Skrevet

Det er Quo sin første nyttårsaften, elleve mnd gammel nå. Nå er han på rolig langtur, jeg har lagt amatørspor, så etter en hvil og mat, får han snuse opp sokker. Noe han elsker. Og atter en god tur. Jeg er glad salg og bruk av fyrverkeri til private er forbudt, politiet i beredskap, de slår knallhardt ned pga brannfaren her, fordi det er så tørt. Men ungene i gata har ulovlige knallbomber, så det smeller litt på julaften og i går kveld, sikkert i kveld også.

Nei, vi skal ta det rolig, satser på å få hundene god og mett og velfornøyd til ro, innen elleve. Jeg holder meg hjemme siden det er første nyttårsaften hans. Det har vært litt fyrverkeri gjennom året, et par byfester. Han har blitt på vakt, alerten, men Donna kunne ikke brydd seg mindre. Hun gjesper når han blir urolig. Ikke tøys.

Vi hadde en spesiell nyttårsaften i fjor, Donnas første, unntatt da hun var seks uker og lå med mamma i kullet. Gikk ut i bekmørke i titiden, opp på en liten fjelltopp og utsikt og lyd fra fire småbyer rundt oss. Magisk. Hun takler utfordringer bedre enn ørkesløshet. Og alt nytt er spennende. Hun er jo ikke redd i noen situasjoner' herlig. Det var en fin og spesiell nyttårskveld. Var meningen vi skulle gjøre det til tradsisjon, men føler det tryggest med Quo i kjente trygge omgivelser første året.

Han har adaptilhalsbånd i noen måneder nå, for å bli mindre virret. I anledning nytt år i vente, en i veggen noen dager også. Uten synlig virkning på han, mens Donna later til å ha gått i hi. Eller konvertert til selskapshund.

Han fikk panikk en gang i spøkelsesalderen, så fjellstøvlene mine ute i mørket. Det glemmer jeg ikke lett, han ble innmari redd, flyktet, men hadde ingen steder å flykte langt nok, eiendommen vår er avstengt. Men fikk roet det ned. Fælt så han skremte dyret, da han nærmet seg for å undersøke. Så farlig hund har jeg aldri sett. Måtte jo le, men tar ikke sjansen på noe slikt, ute, oppi fjellet. Han liker å smelle ballonger, men det har han jo kontroll over, og vet hva det er.

Kjedelig for ungene, men vi skal sette på en film og halvsove i sofaen og gjespe oss inn i det nye året. Hvis ingen tar de med til byen. Jeg blir i alle fall hjemme. Hvis det blir noe uro, smetter jeg på sko og jakke og tar han utfor døren og trener fot og sitt og slikt, han glemmer det meste når han øyner sjans til godbit. Så valpen får spesialservice, ja, denne gangen. Men mest med hvordan vi legger opp dagen. Vi sier dannet rolig godt nytt år, når smellingen er over. Og stoler øvrig på Donna. Godt nytt år alle sammen på hundesonen! Takk alle, for alle tips og råd og støtte, i to årene som har gått! Superforum for hundehjelp! :hug:

Skrevet

Bobby har jo ikke så mye erfaring med raketter fra før, så vi er litt nøye på at i år må vi gjøre det "riktig" :P

Jeg tenker jeg går en laaang tur med han før solen går ned (skal ut nå snart), så går vi korte turer kanskje en gang i timen eller noe etter at det har blitt mørkt, så Bobby får med seg litt raketter på forhånd og skjønner at de ikke er farlige. Syns han de er skumle skal vi bare gå inn og sette på lys og tv, men når vi har vært ute under "prøveoppskytinger" før har han faktisk begynt å logre og dra meg i retning av lyden, så han virker ganske nysgjerrig på det. Tror faktisk han kommer til å ta det fint.

Skrevet

Dritten er faktisk de som starter å sende opp ved seks tiden og holder på til to om natta. I fjor var det raketter omtrent hele den perioden her.

Og jeg syntes det er så unødig altså.

Kl 00 er kl 00. Ikke kl 18 eller kl 02

Det er nå så at per dags dato er det tillatt mellom 18-02 så det må man nesten bare akseptere. Men det er allerede en tråd om dette med skyting utenfor disse tider http://hundesonen.no/forum/topic/77100-ulovlig-oppskyting-av-fyrverkeri-kan-bli-dyrt/

I dag fant jeg forresten ut at man kan få en bot på rundt 6000 om man skyter opp raketter utenfor det tillatte tidsrommet om noen ringer politiet (18-02 på nyttårsaften tror jeg det var). Tips til alle som er lei av teite naboer. :lol:

Som jeg skrev over, er det opprettet en tråd om dette, og er derfor helt enig i det du skriver :)

Det sagt har jeg faktisk til gode og høre en rakett i år!

Her blir det feiring hjemme med to par som kommer, og Tetris blir å være med oss. Så ser jeg an om jeg tar en liten tur ut i hagen om han er rolig og avslappet. Han reagerte lite i fjor, bare småboffet på enkeltrakettene som kommer i starten, men var helt grei når det smalt som verst (da var vi også hjemme med ham, men uten gjester).

Skrevet

Vi er hjemme med Ozu. I fjor så reagerte han litt på rakettene, men ikke så veldig. Så jeg tør ikke la ham være alene hjemme da jeg er redd det kan få ham til å tippe over og bli ordentlig redd. Så vi skal ha en rolig kveld hjemme, trekke for alle gardinene og ha tv på litt høyt. Bortsett fra det gjør vi ingenting ut av det.

  • Like 1
Skrevet

Det er som hvilken som helst annen dag, hunden kunne ikke brydd seg mindre. En gang gikk vi tur ute når noen fyrte i gang et helt batteri med fyrverkeri, hun så bare på og gikk uberørt videre. Skjønner ikke hvorfor det skal være så big deal, og hvis det står så dårlig til med hundeavl at majoriteten av hundene i Norge ikke tåler raketter så må de hundene leve ganske stressende liv ellers - for det er jo mer enn raketter som bråker og lager pang/smell.... Noen ganger føler jeg hundeeiere skaper det til et større problem enn det kanskje er, og forhåndsdømmer hunden sin fordi de er i et hundemiljø hvor noen dominante personer med veik lydberørt hund "dikterer hva man skal gjøre som ORDENTLIG hundeeier". Men det kan være bare mitt inntrykk :P

Hvor har du det inntrykket fra at majoriteten av hundene i Norge ikke tåler smell? Man kan jo fint ta litt hensyn selv om de ikke er lydberørte også.

Å ikke like at det både høres og ser ut som om verden faller sammen én dag i året er en mental brist man burde unngå i avl?

Selvfølgelig.

Jentene bryr seg lite, jeg bryr meg lite, så da sitter vi inne og slapper av sammen alle tre - som en normal onsdagskveld :)

Skrevet

Zelda sov seg igjennom en drektighet med mye sprenging i området rundt huset, så nyttårsaften er heldigvis peace of cake her. Blir noen griseører og litt lek når det verste pågår, men det er mest for de positive assosiasjonene. :)

Skrevet

Zelda sov seg igjennom en drektighet med mye sprenging i området rundt huset, så nyttårsaften er heldigvis peace of cake her. Blir noen griseører og litt lek når det verste pågår, men det er mest for de positive assosiasjonene. :)

Heldige Zelda som får fredskake :ahappy:

:P

  • Like 1
Skrevet

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at hunder som holder på å dø på seg av redsel skal gå i avl, misforstå meg rett, men om de har en så normal reaksjon som å gå og legge seg under stuebordet eller vise seg normalt ukomfortabel, samt evner til å avreagere så ser jeg virkelig ikke fuzzet.

Edit:
Hunder som har gått både MH og FA uten skuddredsel og god avreagering finner nyttårsheidundret ukomfortabelt, hva skal man forholde seg til da?

Skrevet

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at hunder som holder på å dø på seg av redsel skal gå i avl, misforstå meg rett, men om de har en så normal reaksjon som å gå og legge seg under stuebordet eller vise seg normalt ukomfortabel, samt evner til å avreagere så ser jeg virkelig ikke fuzzet.

Edit:

Hunder som har gått både MH og FA uten skuddredsel og god avreagering finner nyttårsheidundret ukomfortabelt, hva skal man forholde seg til da?

Man skal forholde seg til helheten, ikke bare se på en ting. Ser man på FA og slår seg på brystet og sier denne hunden har ingen redsler så ligger fremdeles bikkja og skjelver under stuebordet... Det finnes mer enn nok gode hunder som kan brukes i avl.

Skrevet

Mini er på fjellet med oss, men blir på hytta til svigers mens vi drar til en annen hytte på fest. Hun gir beng i raketter heldig vis. Var noen som skøt opp hos oss forrige natten, og hun brydde seg ikke overhode.

Krølle er derimot veldig redd. Hun skal være med min mor denne gangen. Vet ikke hvordan de løser det, men håper og tror mamma sitter inne med henne mens de andre er ute. I fjor stengte jeg alle dører og vinduer i tv-stua i kjelleren, og da reagerte hun knapt. Med tven på full guffe.

Skrevet

Man skal forholde seg til helheten, ikke bare se på en ting.

Nettopp. Hunder som har reaksjon (les: ikke redd, men ukomfortabel - typ legger seg unna alt styret for å sove, eller søker til eier) på nyttårsaften kan være verdens stødigste de andre 364 dagene i året og fungere utmerket i hverdagen.

Ferdig med OT-diskusjon, håper alle holder seg trygge og hele i kveld! :flowers:

Skrevet

Hvis det blir som i fjor og året før, så vil hun nok helst sitte på trappa og se på... Jeg blir inne sammen med henne mens det står på som verst, hvis hun er nysgjerrig kan det være vi ser litt på rakettene gjennom stuevinduet. Det er meldt ganske dårlig vær, så ser for meg at en del kommer til å spare rakettene sine til de første dagene i januar, dessverre.

Skrevet

Jag har en som är helt oberörd, en som dreglar och stressar sig halvt fördärvad och valpen, som helt oväntat fick sig sin första raketupplevelse på tur häromdagen, stabile lille hunden kunde nog inte brytt sig mindre. Men eftersom varken jag eller sambon dricker tänkte vi packa in det fyrbenta gänget i bilen och köra en tur någonstans där man kan se glittret men slippa oljudet. Det brukar låta som om kriget är löst i vårat villakvarter och det är inte snällt mot stressbollen vår.

Skrevet

Dette blir Mollie's første nyttårsaften. Folk har jo fyrt opp raketter i noen uker allerede og det virker ikke som om hun lar seg påvirke i det hele tatt. Vi er på hytta i kveld, og her blir det nok ikke like mange raketter som det ville ha vært om vi feiret nyttår hjemme i Oslo. Kommer ikke til å gjøre noe spesielt ut av det, men holder meg så klart inne mens de andre fyrer opp ute :)

Skrevet

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at hunder som holder på å dø på seg av redsel skal gå i avl, misforstå meg rett, men om de har en så normal reaksjon som å gå og legge seg under stuebordet eller vise seg normalt ukomfortabel, samt evner til å avreagere så ser jeg virkelig ikke fuzzet.

Edit:

Hunder som har gått både MH og FA uten skuddredsel og god avreagering finner nyttårsheidundret ukomfortabelt, hva skal man forholde seg til da?

En slik hund du beskriver lider jo ikke, den er bare ukomfortabel og det tåler den nok en gang i året. Men den har anlegget og det kan forsterkes i neste generasjon. I mine øyne så gambler man bare ikke med sånt.

Skrevet

Jeg slipper heldigvis å ta spesielle forholdsregler mht hundene - vi bor så avsides at vi bare så vidt kan høre fyrverkeriet som sendes opp enkelte steder (men jeg har hatt besøk av en hund som faktisk reagerte litt på det også og ble småstressa). Vi hører skytingen fra skytebanen langt bedre, for å si det sånn :).

Skrevet

Heldige Zelda som får fredskake :ahappy:

:P

En av de kleine skrivefeilene, men det var ikke en skrivefeil.. DE FÅR fredskake á "hundeversjonen" (så jeg får reddet det inn som ikke-skrivefeil.... :teehe:)

post-1402-0-75404300-1420031635_thumb.jp

Kjøtt-"kake" kalles mesterverket

post-1402-0-21283700-1420031672_thumb.jp

Alle triksene i bokji, lovende kake

post-1402-0-24923800-1420031694_thumb.jp

Fredskaka skal selvfølgelig deles

post-1402-0-85056900-1420031790_thumb.jp

Peace of cake sier jeg :lol::lol::lol:

  • Like 9
Skrevet

De som kimser av skuddredsel/redd for raketter, har neppe opplevd en skikkelig redd hund selv. Det er ikke hyggelig. Det er neppe majoriteten, men det finnes nok av de. Håper jeg slipper å ha det selv noen gang. Her er det ingen forhåndsregler, men jeg pleier å slite bikkja litt ut på ettermiddagsturen og vi går ikke ut kl 12. Her hørte vi raketter på morgenturen. Sikkert mange dyr som hadde glede av det.

Skrevet

Her er dagen som alle andre dager :) det er Aron sin første nyttårsaften, men jeg tror det vil gå helt fint. Vi har vært på tur, han har fått seg en dusj (8+ og bløtt som fy her :P ) og nå sover han i sofaen ved siden av oss. Var mye fyrverkeri rett ved siden av oss når vi var på vei ut i skauen, han stoppa vel opp å så på den første som smalt, men etter det brydde han seg ikke. Han er noe skuddtrent, og i sommer var han med på parkeringsplassen til skytebanen, og det har vært skutt på jakt. I tillegg er han en ganske tøff liten gutt, og hvis han først skvetter til av noe så avreagerer han innen sekunder. Vi kommer til å sitte inne, se tv og bare slappe av og kose oss :D

Skrevet

Såvidt i gang her, og Odin er rolig foreløpig. Kom på at vi hører ofte fra skytebanen på treningsplassen til OODK, så han er jo faktisk vant til smellingen ute. Men spent på midnatt når det blir mye mer lyd og hvining.

Skrevet

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at hunder som holder på å dø på seg av redsel skal gå i avl, misforstå meg rett, men om de har en så normal reaksjon som å gå og legge seg under stuebordet eller vise seg normalt ukomfortabel, samt evner til å avreagere så ser jeg virkelig ikke fuzzet.

Edit:

Hunder som har gått både MH og FA uten skuddredsel og god avreagering finner nyttårsheidundret ukomfortabelt, hva skal man forholde seg til da?

Når alternativet er å ha hunder som gir **** i alt som heter fyrverkeri, byggeplasser og annet så er det selvfølgelig det man foretrekker? En hund som ikke er skuddredd kan ha andre svært alvorlige redsler, men det skal også sies at dyr må lov til å reagere på uvante ting, problemet kommer når de utviser fluktadferd eller låser seg så voldsomt at de ikke selv finner ut hva som skremmer dem, og da har man et problem.

Redde hunder SKAL ikke avles på, å avle på hunder med dårlig eller skrantende mentalitet er like ille som å avle på syke dyr. Nyttårsaften er en stressende dag for mange, men godt sammenskrudde hunder takler det helt fint med god tilrettelegging. At det er noe unødvendig sprøyt er jeg derimot helt enig i, men jeg pleier alltid å spørre hvordan mor og far er under nyttårsaften. Da hjelper det om de ikke bor der det er så stille at man hører knappenåler faller midnatt 31.12 hvert år - da vet man nemlig ikke hvordan de reagerer.

Edit; det er ikke for hundene jeg er mest bekymret, de kan vi skåne i ganske stor grad. Det er nokså mange ville dyr i naturen som vi knapt ofrer en tanke når det gjelder dette, det er direkte samfunnsfarlig og det koster enorme summer hvert år. Så ja, mener helt klart at det er totalt uforsvarlig å holde på som vi gjør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...