Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Skulle gjerne hatt råd til treningstudio, men men får bruke ute så godt jeg kan. Trenger å få strammet inn her å. HAr blitt mye rolig de to siste årene og det vises på vekta. Kroppen sier i fra at den må bli lettere for å trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

3 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Uff, høres ut som min mor!!!  

:klem: håper du klarer å holde hodet hevet selv om noen insisterer på å dra deg ned. Sånne mennesker fortjener ikke den tilfredsstillelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Du kan trøste deg med at det aller, aller meste som medfører vektnedgang har med matinntaket å gjøre. Treninga er bare en bonus for oss "dødelige". Så at du ikke får trent så mye betyr ikke stort. Jeg har greid å gå ned 10 kg uten å trene i det hele tatt (selvsagt bør man trene likevel, for helsa sin skyld), kun med fokus på riktig mengde mat. :) Heier på deg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste.

Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting.

Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt.

Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe :P Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det.

Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet.

Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag!

Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. 

Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy.

Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare.

Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry :icon_redface:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tilbake i denne formen her, men jeg både hater og har ikke råd til helsestudio, så det blir samme som den gangen, gå og løpe, evt. også sykle til våren igjen.
10399238_274636445640_4243440_n.jpg?oh=a

26205_10150171452415641_8103924_n.jpg?oh

Det er ikke så himla mange kilo unna, 7-8 tenker jeg (har ikke veid meg på noen måneder, ikke mer enn 10 ihvertfall), men jeg har en litt lat samboer som liker å slange på sofaen, og det hjelper ikke akkurat på at han er like glad i godis som meg. Prøver hardt å kutte alt, og virkelig tenke over hva jeg putter i munnen (prøver Lifesum igjen, det gikk skikkelig skeis sist :P ). Nå prøver jeg å dra han med meg ut, så får vi se hvor lenge han orker det. Hvis ikke må jeg be noen her sparke meg et visst sted. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Raksha skrev:

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise :lol: 

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da :P 

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg har prøvd den kuren, den er ikke spesielt langvarig. Man ender stort sett opp med utgangspunktet man hadde, før eller siden :P Fasongen blir også litt merkelig i perioder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg og holder på med den kuren, slipper oppkastet jeg da, men har bare ikke lyst til å spise og blir overlykkelig om jeg kan slippe å spise noe annet enn litt grønnsaker til middag :lol: Den fungerer på vekta foreløpig da, men ikke på fasongen, men har skjønt at det ikke er det vanligste resultatet :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Joda det går,  hilsen en som selv har vært overvektig mesteparten av livet. Jeg klarte å gå ned 45 kg på 1 år med stålvije.  Og der blir lettere enn det er i starten.  Jeg gjorde ikke noe mystisk bare spiste mindre, oftere og sunnere samt passet på å bevege meg en del. Nå har jeg dessverre gått opp igjen ca 20 kg  de siste 1,5 årene. Fikk samboer som lager altfor god mat :P  Er sterkt misfornøyd med vekta og formen nå .  Så nå er det på'n igjen. Og det går helt greit, men spesielt moro er det ikke.  Resultatet er derimot veldig moro :) 

For meg gjelder det å sette seg små delmål. Ikke ta alt i en jafs. Tar 5 kg av gangen i vektnedgang,  og i kondisjon starter jeg veldig forsiktig da jeg har merket hvor viktig og givende mestringsfølelsen er.   

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

:hug: 

Jeg gruer meg til tanken på å reise til min far, for jeg vet han sier sånne ting. Jeg har lagt på meg endel, og jeg vet det. Men ikke så gøy å bli gjort oppmerksom på det.

For 3-4 år siden fikk jeg en prolaps i ryggen, etter det ble jeg deprimert. Når jeg kom meg ut av depresjonen så ble jeg på nytt veldig dårlig av den opprinnelige sykdommen min. Noe som gjør at jeg blir liggende veldig mye i sengen/sofaen. Ikke har jeg klart å bevege meg så mye heller når jeg har blitt litt bedre. Så mosjon har blitt veldig lite av de siste årene. På den tiden så har det vært lett å holde på de gamle vanene. Jeg hadde før et innmari høy forbrenning. 

Vel det har jeg ikke lengre :/ har har de siste årene lagt på meg mer enn hva jeg er komfortabel med. Nå føler jeg at jeg er blitt så stor at jeg er flau over kroppen min. Savner å ha den kroppen jeg liker og er komfortbel i. 

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Jeg kan ikke trene, det jeg alt gjør av mosjon er det jeg klarer. Ikke mer. Så her må kostholdet endres. Meen jeg orker ikke noe diett og slankekur.. så jeg begynner med å kutte ut godteri og søtsaker/chips og brus. Samt prøver å spise litt mindre posjoner til middag. 

Men igjen jeg orker ikke være helt nasi, så det må være lov til et kakestykke i bursdager. Men jeg MÅ begrense meg til det ene kakesykket. Etter hvert tror jeg at jeg vil innføre lørdagssnop. Men da bare kjøpe 10 smågodt ting eller en liten sjokolade eller en liten brus. Det holder i massevis. 

Så får jeg se til våren om jeg skal kutte ned på kalorier i de faste måltidene også. Men vil begynne rolig.

Livet mitt er så begrenset fra før at jeg ikke orker å begrense "matlivet" også. Men må likevel gjøre noe. 

Ganske tungt å ikke kunne trene, da dette er noe jeg virkelig elsket før jeg ble syk. Men får gjort lite med det. 

Så ja, nå vet dere det også. Ikke bare typen :P kommer dog ikke til å veie meg, for det tør jeg ikke :P så får heller følge litt med på klærene etterhvert. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

 


Da har vi nok samme fasong. Jeg blir rett og slett litt lei av at folk sier det er tull at jeg trenger å slanke meg. Jeg er jo så smal i beina og har liten rumpe. 

Det hjelper lite. Jeg veier nesten 90 kilo og er 170 cm høy. Overvekten ligger rundt mage, pupper og i fjeset. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta! :shocked::hug: Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag! :punk:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Ja kjempelett.. :( Jeg gikk på to grete roede kurs og måtte virkelig kjempe meg ned gram for gram. utrolig lite motiverende når man gjør alt rett uten å få resultater.

Nå veier jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid med andremann og jeg veier litt mindre enn hva jeg gjorde etter roedekursene. Dette har kommet helt av seg selv og er nesten litt ufortjent. Nå har jeg begynt med personlig trener en gang i uka og prøver å slutte med å "belønne" meg selv med usunne ting, for jeg veier jo så mye mindre enn før så da gjør det jo ikke noe om jeg spiser litt sjokolade i dag.

Målet mitt er å havne på BMI normalvektig, det er mange år siden jeg har vært, og nå er målet innen rekkevidde! :) Jeg må bare ta meg sammen skikkelig og ikke bare halvhjertet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det.

Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...