Den store hannhundtråden..

[Renate A]

Jeg synes hannhunder er mye enklere jeg. Men så har jeg bare hatt en hannhund som har hatt problemer med andre hunder, men det var til gjengjeld uansett kjønn.

Han hadde så mye issues at han hadde neppe vært greiere som tispe.

Hannhunder er enkle og ukompliserte.

Også må de ikke gå 1 km før de tisser. Veldig praktisk.

Grunnen til at vi har tispe er at sambo foretrekker det og jeg ikke har store motforestillinger. Men jeg gruer meg til løpetid...

Gå 1km før de tisser? Har jeg ikke opplevd før, de tispene jeg går tur sammen med tisser ganske raskt på tur, man kan ikke tenke på Chicka, hun løfter beinet og markerer så høyt hun bare kan ca 1000 ganger på tur....

[Malamuten]

Jeg har både tisper og hanner, og har alltid hatt det. Min oppfattning uavhengig av rase, er at om du får en skikkelig purkete tispe, så hadde jeg tatt 10 yppete hanner any day. Tispene mener ALVOR når de sloss, det er mye styggere, og tisper bærer "nag" lengre enn hannene gjør. Hannene er også mye lettere å ha med å gjøre, om du gir de skikkelig beskjed EN gang, så holder det, mens tispene jevnt over må ha påminnelser om reglementet. Jeg har per dags dato 3 hanner og 5 tisper under samme tak, hvis jeg ikke drev med oppdrett ville alle mine bikkjer vært hanner

Det der er veldig individuelt altså, det er få hunder jeg har møtt som har vært så standhaftige som hannhunden jeg hadde. Var ikke noe 1 beskjed der i gården. Begge tispene derimot de gir seg. Hannhunden var kanskje "ærligere" men jeg vet ikke om det akkurat var noen fordel, for der tispen stjal mat når jeg ikke var i rommet stjal han likegreit mens jeg var til stede, altså mer å passe på

Hannhunden min utagerte jo en del etter et utall uheldige opplevelser, og jeg fikk det aldri helt av han, mye fordi vi hele tiden hadde tilbakefall med løse hunder og nye slosskamper. Var han løs derimot så var det ingen lyd og han oppsøkte heller ikke hunder, sa jeg stå så sto han å venta til hunden var gått forbi og jeg kunne klipse på bådnet, så det var tydelig at båndet var et stort problem der. Derimot hadde han ingen problem med å gå båndtur med noen og han lekte fint med alle han kjente (også nye bekjentskaper så lenge vi gikk en tur eller lignende først så de fikk sett hverandre og blitt en del av flokken), str, kjønn og alder spilte ingen rolle da, han ville bare leke han og var veldig tålmodig så lenge ingen bråkte med han (og mente alvor). Sosialiseringen hadde vell ingen plan, vi gikk turer, noen hilste vi på, andre ikke. Hundeparker drev vi ikke med og vi hadde noen kjente som vi gikk sammen og slapp hundene sammen med. Men jeg mener at gode opplevelser er det som er viktigst, samme hvor de får de opplevelsene og hvem de får de med. Blir de litt dust i hormonperioder så ta en pause heller enn å dra ting for langt så det smeller, og prøv heller igjen når ting har roet seg litt.

Løpetid var et herk, men det hadde jo ikke vært noe problem om jeg ikke hadde hatt tispe i hus (eller hadde en plass å sette an av dem i løpetiden), markering og det å være helt lost i tisseflekker osv det savner jeg absolutt ikke (litt raseavhengig også, en gjeterhund eller mykere mer trenbar hund hadde nok vært enklere å påvirke til å bli som jeg vil, malamuten bryr seg ikke). Jeg savner heller ikke å bli angrepet på tur, det var så mye mer å passe på med hannhund, for de bråkete hundene som kom bort til oss var stort sett hanner. Tisper kan såvist bråke de også, men jeg synes det smeller raskere med hannhunder og det er ikke noe jeg savner, mer tøffing og rivalisering liksom. Og den siste unghundtiden var et h****.. Ikke fordi han var uopdragen eller noe, men fordi det tok helt av med hormoner og stress, det var som å ha konstant høyløpsk tispe i hus i 2-3 mnd.

Tisper har selvsagt sitt de også, så det er jo smak og behag. Rase, individ har nok mye med hva man opplever og de erfaringene man gjør seg vil jo spille inn på hvordan man føler det senere. For min del så tror jeg nok det hadde vært noe ganske annet med en annen type hannhund uten hormonproblemer, men samtidig så er det ikke for meg, jeg liker rett og slett ikke de der hannhundnykkene, selv hos de som er mildere og greiere enn den jeg hadde.

[Elisabeth00]

Nei det er ikke noe gøy. Men hannhunder er jo hunder de også, og som det ble sagt er det jo individforskjeller. Men av alle hundene jeg har møtt virker tispene jevnt over som de "enkleste", spesielt med andre hunder. Vi skal forsøke kjemisk kastrering over nyåret da, og se om det hjelper. For vi har nok fått et "ekstremtilfelle".

Har samme erfaring som deg, og skal derfor aldri ha hannhund. Jevnt over virker det å være mer problemer, spesielt i unghundperioden. Jeg har omtrent ikke kjent en eneste hannhund som ikke har hatt noe av den adferden som jeg oppfatter som krevende og slitsom. Og jo mer jeg leser på sonen, jo fler bekreftelser får jeg på at hannhund ikke er noe for meg...

Men hvem vet, kanskje jeg går glipp av noe

[Tuvane]

Jeg har konkludert med at jeg er tispemenneske. Tispene jeg har vært borti har vært så enkle, mens hannhundene jeg kjenner har fryktelig mye rart for seg. Jaro er jo også en raring, men heldigvis en grei raring med stor personlighet.

Han går overens med tisper og valper, og hannhunder som ikke ypper. Ypper hannhunden, så er det litt 50/50 om han svarer eller ikke. Vi kan fint gå tur med andre hannhunder i bånd og sånt, men jeg driver ikke og slipper han med fremmede hannhunder for moro skyld.

Markering og snusing gjør meg gal, og jeg må medgi at jeg synes det er veldig deilig med ei tispe som tisser en gang, og så er ferdig, og ikke må snuse og tisse på alt som er høyere enn 5 cm som vi møter på vår vei.

Ift kjønnsdrifter er han veldig glad i damer og flørter med både store og små, men takler løpetid fint, bortsett fra stådagene da det er stress og null matlyst. Null jokking, takk og pris.

Lite snoppevask, så det er uproblematisk.

[Rocket]

Jeg vil si jeg har en dominant hann, gidder sjeldent å bry seg om bråkebøtter. Er de store trekker han seg unna, er de små og ikke gir seg med bråkingen sin, og gang på gang ypper til bråk så blir de lagt i bakken og stått over til de roer seg helt ned. (Har kun skjedd med 2 hanner, da med løpetisper i samme hushold/plass ), men samtidig er han veldig opptatt av å slikke hunder i munnvikene, spesielt de han kjenner og møter ofte. Den han er mest ivrig på er den mykeste hunden jeg kjenner, en kastrat som han bodde med et år eller så, spesielt i hilsesituasjon han driver med den slikkinga.

Veldig dum og deilig type, kosegris uten like og såååå folkekjær/sosial. Jeg tror jeg er et hannhundmenneske, men er litt nysgjerrig på tispe også, og vurderer det neste gang.

Snoppevask er han ikke intents på, så sjeldent det plager meg. Dog er jeg rimelig lei av forhudskatarr og flekker overalt. (Heldigvis en veldig god periode nå.)

[ElisabethHH]

Jeg har bare hatt hannhunder. Bare to i voksen alder, men de var ukompliserte. Null tull med andre hannhunder, ingen markering inne (svært lite ute), og enten har vi ikke møtt på tisper i løpetid eller så var ikke de spesielt interessante de heller.

De to jeg har nå er for unge til at jeg vet hvordan det blir enda, men eldste på 8 mnd. har begynt å bli mer interessert i tisper merker jeg... Ellers ingen forandring.

Jeg har som sagt aldri hatt tispe, men har hatt hunnkjønn av et par andre dyr (katt, hest, kanin) - never again! Skikkelig humørsvingninger og sære personligheter/sterke meninger. Hanndyra mine har hatt mye jevnere temperament og vært enkle og behagelige typer. Så jeg fortsatte med hanner når jeg fikk hunder også, har aldri angret på det.

[Snickers]

Jeg skal nok ha tisper framover. Jeg føler at tispene har mindre å "gjøre og føre" med andre hunder enn hannhunder. Hannhunder er liksom alltid på jakt etter en flørt, med hele sin væremåte; markering, dominering av andre hanner, intensiteten ved møter med både tisper og hanner osv.. Tispene vet liksom at hannene kommer til de, så de slapper mer av.

Jeg føler dog at jeg "bonder" mer med hanner med en gang, men blir glad i tisper også, der tar det bare litt lenger tid.

[maysofie]

Én ting er sikkert - jeg skal trolig aldri ha hannhund igjen

Ikke det at min er av værste sort eller noen dårlig hannhund, men ækk.

[Guest Michellus]

Før vi fikk Angus var jeg et hannhundmenneske.

Før vi fikk Alice var jeg et tispemenneske.

Nå veit jeg søren ikke hva jeg er lenger Løpetid i seg selv plager meg ikke (utenom det at det stopper litt opp for konkplaner), snoppevask er ikke så ille og ærligheten til Angus elsker jeg. Man kan nesten ha en muntlig samtale med han som han forstår, og noen ganger når jeg spør han om noe, så bare gjør han det, akkurat som om han skulle forstått hva jeg hadde sagt. Eneste jeg vet er at jeg ikke orker å ha begge kjønn samtidig etter disse to. Misforstå meg rett, det er skikkelig kos å ha dem sammen, og jeg hater ingen av dem, men løpetidstull er virkelig kjedelig altså. Takler det greit, og det er jo ikke SÅ ille (spesielt siden Alice ikke har stått for noen, spesielt ikke Angus av en eller annen grunn) for oss da, men Angus stresser seg megamye opp og sliter virkelig med å roe seg.

Sånn utenom det, så aner jeg ikke hvilket kjønn som blir det neste. Av erfaring irriterer hannhunder meg på den måten av jeg alltid må dra min fremover på tur, tisse overalt og henge seg opp i diverse flekker. Så er han så fantastisk med folk og så utrolig god at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg Tispa mi irriterer meg på den måten at hun er veldig hard. I miljø er det perfekt, men ellers (ift beskjeder dog sånn) er det veldig kjedelig egentlig Til gjengjeld opplever jeg tispa mi hvert fall som lettere å motivere og hun er mye mer førbar enn Angus, samt mer interessert i å jobbe med meg

Så nei, jeg aner ikke hva jeg foretrekker Med neste hund kommer jeg bare til å se på individ evt få oppdrett til å velge best valp til meg, også får det valget bestemme hvilket kjønn som kommer inn døra etter det

[Guest lijenta]

er det noe spesielt med de hanhundene jeg har hatt? Ingen har vært kranglete og dem har lært seg fort når det gjeler i forhold til tisper og forhudskatarrene har gått over av seg selv

[Mud]

Jeg har aldri hatt forhudskatarr på mine hannhunder , og ingen av de har hatt for vane å markere inne. Loke hadde litt problemer med å forstå at juletreet ikke er innedo, men det er en ærlig feil.

[Guest Christine]

Nå har jeg tispe og hannhund av to vilt forskjellige raser, så føler det blir feil å sammenligne disse.

Er på min andre hannhund nå, og kommer sikkert til å ha flere. Forrige hannhund var av den typen som gjerne markerte mye, som ikke tålte trynet av enkelte hunder(etter angrep i ung alder), men han kunne fint slippes løs med andre hannhunder. Den jeg har nå begynte ikke å markere ute før jeg fikk tispe, og andre hannhunder er aldri noe problem. Begge hundene er jakthunder som skal kunne tåle å slippes på jakt med andre uten konflikter. I puberteten var begge hannhunder vanskelige og jeg trengte mye tålmodighet, men det har jo vært i perioder som har gått over. Neste setter blir nok tispe, men jeg utelukker heller ikke hannhund.

[Lillekrapyl]

Gå 1km før de tisser? Har jeg ikke opplevd før, de tispene jeg går tur sammen med tisser ganske raskt på tur, man kan ikke tenke på Chicka, hun løfter beinet og markerer så høyt hun bare kan ca 1000 ganger på tur....   

Har bare hatt tisper, og alle har tisset kjapt etter vi kom ut.

[Mud]

Hannhunder tisser på nærmeste kvist. De fleste tisper må ha tur med mindre de er tissetrengte etter min erfaring.

Jækla upraktisk til tider.

[Guest Christine]

Jeg har lært tispa mi å gå på do på kommando, veldig praktisk. Går ut for å lufte bikkja, gir kommando og ikke lenge etterpå så setter hun seg ned.

[madam mim]

Hannhundmenneske, helt klart. Jeg skjønner hannhunder, men tisper derimot.... *peker på et stort spørsmålstegn i panna mi* Jeg hadde ei tispe en gang i tiden, men hun var "et skikkelig realt kvinnfolk" så det gikk fint.

Mine hannhunder (bortsett fra shäfergutter for 1000 år siden som skulle ta a.l.t ) har aldri vært udregelig overfor andre hunder og de har ikke drevet med vask av tissefant heller. Også slipper man løpetiden og det er for meg et godt poeng for å velge bort tispe. Også synes jeg gutta er stautere og mer edle.... for å forklare meg litt rævva.

[Lillekrapyl]

Hannhunder tisser på nærmeste kvist. De fleste tisper må ha tur med mindre de er tissetrengte etter min erfaring.

Jækla upraktisk til tider.

Mine tisper har ikke fått det valget. De får ikke tur hver gang de må tisse. Kanskje derfor det ikke har vært noe problem her

[Mud]

Mine tisper har ikke fått det valget. De får ikke tur hver gang de må tisse. Kanskje derfor det ikke har vært noe problem her

Nja.. min tispeerfaring er stort sett pass av hunder eller overtagelse av voksne hunder, og jeg synes jevnt over de er trege til å tisse. Inkl hun jeg har nå.

Må hun ikke tisse så tisser hun ikke.

Hannhundene tisser uansett.

Passer meg utmerket.

[Aya]

Jeg er egentlig hannhundmenneske, men har av tilfeldigheter hatt tisper i mange år nå. Jeg synes hannhundene ofte er enklere og mer rett frem enn tispene. Tispene er mer uforutsigbare og "slu", men har ofte minst like stor personlighet føler jeg! Egentlig er det positive og negative sider ved begge kjønn, men blir nok hannhund igjen neste gang!

P.S. @Mud - alle mine hunder, både tisper og hannhunder, har gått på do på kommando, og dermed gjerne i hagen i løpet av to minutter

[Raksha]

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjapt, de sparer jo alltid til "neste kvist"

[Monikawt]

Har samme erfaring som deg, og skal derfor aldri ha hannhund. Jevnt over virker det å være mer problemer, spesielt i unghundperioden. Jeg har omtrent ikke kjent en eneste hannhund som ikke har hatt noe av den adferden som jeg oppfatter som krevende og slitsom. Og jo mer jeg leser på sonen, jo fler bekreftelser får jeg på at hannhund ikke er noe for meg...

Men hvem vet, kanskje jeg går glipp av noe

Jeg har ikke merka et fny av puberteten på min. Han er like grei og rolig som han alltid har vært (utenom pirajatiden som valp) jeg hadde forventet med stor ståhei i puberteten, men fortsetter det slik det er nå har jeg skutt gullfuglen! eneste som er er at det er mye syting nå i jula, men det har vel med at vi er hos svigers som har tispe, og han vil opp å leke med henne hver kveld

.

Jeg har som sagt aldri hatt tispe, men har hatt hunnkjønn av et par andre dyr (katt, hest, kanin) - never again! Skikkelig humørsvingninger og sære personligheter/sterke meninger. Hanndyra mine har hatt mye jevnere temperament og vært enkle og behagelige typer. Så jeg fortsatte med hanner når jeg fikk hunder også, har aldri angret på det.

Samme som deg, hatt hunnkjønn av hest, katt og kanin. Gud for noen hormonene skapninger! Hos hest synes jeg det derimot er best med hopper, da jeg synes en del vallakker blir kjedelige..

Ellers er jeg usikker på hva vår neste hund vil være. Har hannhund nå, og om han en gang blir avlsgodkjent ønsker vi ei tispe etter han. Ser også for oss å ha en tredje hund av annen rase, her seg jeg helst hannhund. Grunnen til at vi ønsker tispe etter han vi har nå er for å evt ha et kull på henne

[Djervekvinnen]

Tror nok jeg har siste hannhund nå. Men kanskje jeg kommer til å savne det en gang igjen. Hannene er jo mer mammadalt og mer hengiven når de har innrettet sin plass. Litt mer reale på en måte. Men den markeringen og fikseringen/ slikking på lukter liker jeg ikke. Og at de kan være så damefikserte og litt innpåslitne mot dem. Og litt bøllete mot andre hanner. Jeg pleier ikke å ha Nitro løs med andre hanner. Men tidligere har jeg heller ikke hatt mine tisper ilag med andre tisper heller, så det kan gå begge veier. Og det er individuelle forskjeller helt klart. Min vasker seg ikke overdrevet så har aldri hørt noe rare lyder. Det jeg liker så godt med tisper er magekos. Og så er de mye søtere. jeg har jo bare en hanne å basere min erfaring ifra, samt de jeg har møtt fra andre. Er nok en tispeperson.

[Elisabeth00]

Jeg har ikke merka et fny av puberteten på min. Han er like grei og rolig som han alltid har vært (utenom pirajatiden som valp) jeg hadde forventet med stor ståhei i puberteten, men fortsetter det slik det er nå har jeg skutt gullfuglen! eneste som er er at det er mye syting nå i jula, men det har vel med at vi er hos svigers som har tispe, og han vil opp å leke med henne hver kveld

Samme som deg, hatt hunnkjønn av hest, katt og kanin. Gud for noen hormonene skapninger! Hos hest synes jeg det derimot er best med hopper, da jeg synes en del vallakker blir kjedelige..

Jeg tror på ingen måte at alle hannhunder har den typen adferd jeg ikke liker, men det er ingen tvil om at det er langt vanligere hos dem.

Mye syting fordi det er en tispe han vil leke med oppe ja. Det er blant adferd jeg ikke ønsker, og kun har opplevd på hanner (vet selvsagt at tisper også kan være masete). Hehe.

Har aldri merket noe humørsvingninger på tisper jeg har hatt. Eller at de er hormonelle skapninger, det er vel heller det jeg vil kalle hannhundene en del snakker om her i tråden. Ei heller har jeg merket det på hunndyr av andre arter. Har fått best kontakt med jentene jeg har hatt, men det tror jeg er helt tilfeldig.

Merker liten forskjell på hengivenhet/mammadalthet/samarbeid på tisper og hannhunder, her går det etter min mening mer på individ og rase.

Tisse gjør de alle sammen så snart de kommer ut, også på kommando. Men jeg foretrekker helt klart de tispene som tømmer blæra når de tisser, fremfor de som markerer en skvett her og der som hannhunder.

Ellers er det morsomt med slike tråder, nettopp fordi folk er så forskjellige. Så det er forskjellig hva folk oppfatter som et problem. Jeg syns f.eks løpetid er fullstendig uproblematisk, mens for andre er løpetiden i seg selv grunn nok til å ikke skaffe seg tispe.

[jaktlykke]

Jeg har hatt begge deler i alle varianter. Tispe-tispe, tispe-hann, hann-hann. Jeg liker godt begge kjønn men heller vel til at jeg er hannhundmenneske

Det er sju år mellom eldste og yngste her i gården og selv om begge to er herlige gutter så er det siste gang jeg skal ha to hanner for å si det slik.

Det gikk supert helt til Storm ble pubertal og ei tispe kom mellom dem; da smalt det. Det gikk ganske lang tid før ting roet seg mellom dem - sikkert fordi jeg var superstressa og redd for at ting skulle gå galt.

Guttene går kjempefint sammen når jeg går tur med dem i bånd og også når de er løse sammen med meg i skogen. Men - de får ikke være løse sammen inne i huset. Jeg innbiller meg at det kan bli konkurranse om meg der og jeg vil unngå å provosere fram noe.

Storm har hittil kunnet omgås de aller fleste hunder; det er kun èn hund som han flipper ut over. Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor for de har knapt vært nærmere hverandre enn 20 m men likevel så er det noe med den andre hunden som får fram villdyret i ham. Foruten den ene så er han blid og fornøyd.

Ingen av hannene markerer inne, det er ingen overdreven vasking av de edlere deler og det er ingen problem å passere andre hunder på turene våre.

Men altså å ha to hanner samtidig (jeg innbiller meg at ting kan smelle basert på 3-4 sammenstøt) kommer jeg garantert ALDRI til å ha mer.

[Grim]

Jeg er hannhundmenneske, uten tvil. Jeg liker det ekstra kruttet og holdningen de har. Snusing/markering og at de ikke nødvendigvis går med alt av hunder - bryr meg midt i ryggen. Jeg har bedre kemi med de rett og slett. Tisper kan være veldig søte og gode, men det går langt mellom hver jeg faller for. Tror ikke løpetiden hadde plaget meg, annet enn at man må planlegge mer mtp konkurranse. Men det blir kun hanner fremover.