Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøfrost Julekull


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Prøvd å lage denne tråden en gang før, men siden mobilen ikke samarbeidet tok det noen dager før jeg gadd å prøve på nytt Det er ikke lenger noen tvil, om det skulle vært det før nå. Denali er dr

Dårlig med jodlere her, selv om de er vakre hunder så tror jeg ikke helt de passer til hva jeg ønsker i en hund En liten videosnutt fra valpene idag, begynner å bevege seg en del mer nå h

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og

Jeg hadde også pest litt om jeg måtte høre på MJ, ass. Anbefaler Maxwell eller D'Angelo til fødselen. :D

Jeg tipper 6 stk, 4 jenter og to gutter. :heart:

Radio Norge stod for MJ i bakgrunnen, ellers hadde vel ikke akkurat den sangen blitt valgt av meg heller. Nå har jeg ikke noe imot musikken hans, men det er ikke den jeg velger først og fremst.

Så langt ikke mye action. Vannet gikk for ikke så lenge siden, men ikke noen tegn til første valp enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og etter avtale igjen kl 11. Ble bestemt å ta med Denali for en sjekk. Valpene ble konstatert levende, fødselsveiene så frie ut og hun ble gitt oxytocin. Hun ville IKKE føde noen valper på klinikken. Ikke tal om! bare stresset og kavet for å komme seg ut døra. Så avtalte å dra hjem noen timer for å se om de kom da.

Ringte tilbake, etter avtale, kl 16, fortsatt ingen valper. Hun hadde nå og da noen pressrier, men langt i mellom hver bølge. Så det ble bestemt at det beste var å komme inn igjen med henne og ta et keisersnitt. Allerede på UL ble det konstatert at valpene var store.

Den første valpen "proppen" overlevde ikke, som forventet. Men jeg har 4 sunne, sterke og store valper og glede meg over. Denali tok veldig lett til morsrollen og oppfører seg nå som etter en helt normal fødsel.

Kom hjem med henne ca 19:30, luftet hun litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Og nå er hun som sagt i helt normal morsrolle status.

Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.

Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg. Og livmoren var veldig strukket. Så bedre at hun får være pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!

Selv er jeg noe omtåket, så har jeg skrevet noe som ikke henger på greip så får dere bare spørre. Bilder er tatt, men befinner seg i kameraet. Tror dere må vente til etter jobb i morgen med å få se noen.

Red. Skrive kjønn og farger kan kanskje være interessant. Det ble to gutter - en svart og en rød, og to jenter - en svart og en grå. (og jeg vil ha hun grå! , men jeg skal beholde den som blir best av de fire). De veide fra 437 - 494g.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt bilder før jeg går i sengs.

Nyfødte på klinikken

julevalpene1_zpsd37673b4.jpg

Denali er gjenforent med de små på klinikken, hun er fortsatt ganske så groggy her
julevalpene2_zps87596075.jpg

Hjemme!

Som sagt gikk hun umiddelbart inn i morsrollen og beskytter de små, men man ser i alle fall rompene på de alle 4, selv om ene ligger godt under armhulen.

Denali-hjemme_zpseaacacd4.jpg

og en kort videosnutt fra når vi nettopp hadde kommet hjem. Maks 10 minutter siden vi gikk inn døra med de små og Denali.

http://youtu.be/15eD4nK9c9I

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...