Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 310
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En av disse blir mitt lille vidunder, gleder meg så utrolig mye

Alt er så veldig vondt. Veldig... Men midt opp i alt det vonde hadde vi to små valper å ta vare på, og som skulle til sine nye hjem. Så var spørsmålet, hvem skulle de dra til? Alle hjemmene var så per

Har dere forresten noensinne hørt om en tispe som har gått tom etter en tjuvparring? Det skjer ikke nei. Men når man har kjørt hundre mil for å parre derimot.

Skrevet

Nei, nei, nei, du skal IKKE være så sinna og skuffet over deg selv som du er nå, dette er noe som kan skje når man har så mange hunder og de fleste oppdrettere har hatt tyvparringer, noen er bare ikke så "heldige" at det blir Collie+Collie, jeg kjenner en som fikk Corgi+Shih Tzu.... :|

Blir gøy å følge med på dette kullet også :)

Syntes kanskje litt synd på deg som har 3 kull på rappen nå, det må vel ta litt på kreftene, men sånn er livet, det kommer og biter deg i ræ*v noen ganger :P

Gratulerer med fine valper og flinke Lyra som klarte dette så bra :wub:

  • Like 1
Skrevet

Nei, nei, nei, du skal IKKE være så sinna og skuffet over deg selv som du er nå, dette er noe som kan skje når man har så mange hunder og de fleste oppdrettere har hatt tyvparringer, noen er bare ikke så "heldige" at det blir Collie+Collie, jeg kjenner en som fikk Corgi+Shih Tzu.... :|

Blir gøy å følge med på dette kullet også :)

Syntes kanskje litt synd på deg som har 3 kull på rappen nå, det må vel ta litt på kreftene, men sånn er livet, det kommer og biter deg i ræ*v noen ganger :P

Gratulerer med fine valper og flinke Lyra som klarte dette så bra :wub:

I Norge er det jo det samme om det er Corgi+Shih Tzu da, i forhold til papirer :( Men forhåpentligvis så kan det endres i fremtiden.

  • Like 1
Skrevet

I Norge er det jo det samme om det er Corgi+Shih Tzu da, i forhold til papirer :( Men forhåpentligvis så kan det endres i fremtiden.

Ja, det vet jeg, men Collie+Collie er liksom ikke så "rar" blanding som Corgi+Shih Tzu, mente jeg, når man først skal være så "uheldige".

  • Like 1
Skrevet

Oj!

Da hadde jeg også blitt veldig overrasket!

Bra alt står fint til med både tispe og valper. De blir sikkert noen fine individer. Forstår det er litt kjedelig, men dette går nok helt fint.

Skrevet

Tusen tusen takk for alle svarene. Lyra er jo ikke ukjent andre halvdelen sitt hjertebarn, så han kommer hjem og blir nesten hjemmet igjennom hele kullet. Han er ganske flink til å ta ansvar for hunder &valper og han anser nok dette som "sitt" kull, mtp at Fenris er jo også "hans" hund.

Og på bakgrunn av det også, så tror jeg dere forstår at å låne henne og hennes barn ut til noen svensker blir umulig :P Han var sur nok på meg for at hun var hos pappa i to måneder (Sånn ordentlig sur over det også :P ) og første reaksjonen hans når han hørte var at jeg måtte hente henne og valpene hjem NU :P

I teorien hadde det gått, men folk vet de er født i Norge nå, og det har skjedd en gang tidligere at et kort-lang kull ble reg i sverige, og raseklubben har prøvd å fulgt opp i dette og jeg kjenner at noe sånt er ikke aktuelt med meg, jeg vil bare ikke ha noe "svinn". Det er jo fryktelig synd egentlig, for jeg tror faktisk de kommer til å bli veldig bra. Men, de får nok like gode hjem som de hadde ellers fått og forhåpentligvis vil de glede noen familier :)

  • Like 10
Skrevet

Har du tenkt noe på hvor mye du skal ta for valpene? Vanlig pris? Noen tusen mindre? Halv pris? Plutselig er du midt oppi dette med papirløse hunder som er renraset. Utrolig kjedelig det at man ikke kan blande hårlag. Er det noen grunn til dette eller bare tradisjon?

Skrevet

Tusen tusen takk for alle svarene. Lyra er jo ikke ukjent andre halvdelen sitt hjertebarn, så han kommer hjem og blir nesten hjemmet igjennom hele kullet. Han er ganske flink til å ta ansvar for hunder &valper og han anser nok dette som "sitt" kull, mtp at Fenris er jo også "hans" hund.

Og på bakgrunn av det også, så tror jeg dere forstår at å låne henne og hennes barn ut til noen svensker blir umulig :P Han var sur nok på meg for at hun var hos pappa i to måneder (Sånn ordentlig sur over det også :P ) og første reaksjonen hans når han hørte var at jeg måtte hente henne og valpene hjem NU :P

I teorien hadde det gått, men folk vet de er født i Norge nå, og det har skjedd en gang tidligere at et kort-lang kull ble reg i sverige, og raseklubben har prøvd å fulgt opp i dette og jeg kjenner at noe sånt er ikke aktuelt med meg, jeg vil bare ikke ha noe "svinn". Det er jo fryktelig synd egentlig, for jeg tror faktisk de kommer til å bli veldig bra. Men, de får nok like gode hjem som de hadde ellers fått og forhåpentligvis vil de glede noen familier :)

Men er det noe poeng å prøve å søke om disp her i Norge? Det er så synd at et helt kull blir "bortkastet" sånn mtp genmatrialet.

De må jo forstå dette??

  • Like 1
Skrevet

Jeg gleder meg til å høre navnene du setter på dem jeg. Surprise, Shock, Astonishment, Amazement, Miracle, Bomb og Marvel?

Eller Oh Shit, Oh-no, Oups...

  • Like 7
Skrevet

Jøssenavn. Jeg er imponert over Lyra, jeg!

Og jeg er enig med @Mud - hvis det kan være noen sjanse for at de gir tillatelse til å registrere dem likevel, så ville jeg tatt den og søkt, når dette tross alt kommer til å bli skikkelig flotte collier. Det verste som skjer, er jo at man får avslag, liksom. :)

Skrevet

Har dere forresten noensinne hørt om en tispe som har gått tom etter en tjuvparring? Det skjer ikke nei. Men når man har kjørt hundre mil for å parre derimot.

Det er en lov som sier at det er sånn :aww:.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Tusen tusen takk for alle svarene. Lyra er jo ikke ukjent andre halvdelen sitt hjertebarn, så han kommer hjem og blir nesten hjemmet igjennom hele kullet. Han er ganske flink til å ta ansvar for hunder &valper og han anser nok dette som "sitt" kull, mtp at Fenris er jo også "hans" hund.

Og på bakgrunn av det også, så tror jeg dere forstår at å låne henne og hennes barn ut til noen svensker blir umulig :P Han var sur nok på meg for at hun var hos pappa i to måneder (Sånn ordentlig sur over det også :P ) og første reaksjonen hans når han hørte var at jeg måtte hente henne og valpene hjem NU :P

I teorien hadde det gått, men folk vet de er født i Norge nå, og det har skjedd en gang tidligere at et kort-lang kull ble reg i sverige, og raseklubben har prøvd å fulgt opp i dette og jeg kjenner at noe sånt er ikke aktuelt med meg, jeg vil bare ikke ha noe "svinn". Det er jo fryktelig synd egentlig, for jeg tror faktisk de kommer til å bli veldig bra. Men, de får nok like gode hjem som de hadde ellers fått og forhåpentligvis vil de glede noen familier :)

Kan du ikke søke disp da? Jeg mener, du kan ikke få annet enn nei - legg ved det du har av dokumentasjon på helse - dog må du vel ta DNA test først, men det går jo an å søke raseklubben om disp, og eventuelt få registrert dem med avlsforbud.

Skrevet

Herregud disse blir sikkert alt for fine :wub: Det blir sikkert kjempe flotte valper, veldig typisk. Hadde det vært våren 2015 nå, så hadde jeg kanskje gitt beng i labradorplanene mine og stjålet en. Bare fordi det nok var ment to be altså.

Uansett, lykke til med smått, og når en tjuvparring først skulle skje, så var det jo en ok blanding da ;)

Skrevet

Herlighet :lol: Sånt som kan skje dette, men valpene finner sikkert fine hjem fordi og det er jo det viktigste :)

Har dere forresten noensinne hørt om en tispe som har gått tom etter en tjuvparring? Det skjer ikke nei. Men når man har kjørt hundre mil for å parre derimot.

Siden man ofte ikke vet om tyvparring så er det jo vanskelig og vite hvem som går tom :P Er de tomme så får man jo antagelig aldri vite.

  • Like 1
Skrevet

Shit happens! Flink tispe som er så flink til å gjemme julegaven sin, da :)

Men søren, nå må dere jobbe for å få vekk det unaturlige skillet mellom hårlagene på rasen. NKK har vel ikke noe i mot det, bare raseklubben. Er vel ikke så lenge til generalforsamling?

Enn så lenge synes jeg du skal søke disp. om du ikke prøver å få de registrert i Sverige. Collier med mentalt sterke foreldre er det litt for langt i mellom, tragisk om dette kullet forblir uregistrert p.g.a en filleting som hårlag, liksom :/

  • Like 5
Skrevet

Det jeg synes er synd, er at du ikke får registret dem som renraset fordi foreldrene har ulike pelslag! Helt sprøtt, fordi det hadde KUN vært en fordel for begge rasene om det hadde vært lov. Det blir sikkert kanonfine hunder med friske foreldre som i tillegg har helt ulike genpooler (raser) og dermed har mye større sjanse for å være fri for arvelige sykdommer. Og for ei sprek tipse! Det er virkelig et sunnhetstegn at hun har vært i så god form hele dektighetsperioden :) Det er heller ikke uvanlig for border collie å kunne være i full aktivitet hele drektighetsperioden og da går også fødselen veldig bra. Synd hvis de ikke kan registres som collie, for dette er nok noen friske krabater :)

  • Like 7
Skrevet

Gratulerer med flotte valper, og sier som de andre her. Når det først skjedde så var det ikke verste kombinasjonen, og hos en flott oppdretter. Hvis du søker disp, så håper jeg du får det gjennom, tullete skille. Er det bare i Norge det ikke er lov? Eller er Sverige og Finland unntaket?

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med flotte valper, og sier som de andre her. Når det først skjedde så var det ikke verste kombinasjonen, og hos en flott oppdretter. Hvis du søker disp, så håper jeg du får det gjennom, tullete skille. Er det bare i Norge det ikke er lov? Eller er Sverige og Finland unntaket?

Sverige og Finland er unntak. Man tar jo som regel etter rasens hjemland, der det ble bestemt at rasene skulle skilles fordi de måtte velge muligheten til å krysse og muligheten for cert på egen rase. Cert vant. Samtidig vet man at mange i NCK er imot krysning, så dispensasjon tror jeg man kan se langt etter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil ha en. Herregud, det verste er at jeg mener det og vutt... O sense and reason, where art thou?? :frantics:

Men du kan jo ta en! Hvorfor skulle du ikke det? Det er jo perfekt! ! Barnevante flotte collier fra flotte foreldre!

  • Like 11

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...