Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelsen


Evelina
 Share

Recommended Posts

Ganske mye, faktisk. Nå er jeg er i den situasjonen at jeg snart er student, ikke har min egen bolig men kanskje må leie en liten, trang hybel i tilegg til å måtte farte mye rundt med kollektiv transport. Det sier seg selv at en liten hund definitivt er mest praktisk, og jeg vurderte ikke engang raser som blir over 50cm høye denne gangen.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr det mye. Rart synes kanskje mange, men jeg synes det er viktig.

  1. Praktisk. Lettere å drasse rundt med mindre bur på reiser o.l. Reiser gratis på toget under 40 cm, kan være med inn på fly under 8 kg (ingen av mine lengre dessverre), tar mindre plass hjemme og i bilen.
  2. Komfort. De tar mindre plass i senga og i fanget mitt.
  3. Estetisk. Estetisk liker jeg små hunder, synes de er kule. :wub:
  4. Sikkerhet. Hvis hunden min skader seg på fjellet eller andre steder vil jeg ha mulighet til å kunne bære de i sikkerhet. Opplevde nemlig å passe en hund på 30 kg som fikk klofraksjon og måtte bære den opp en 5 m lang strekkmetalltrapp 2 ganger daglig, 5 dager i uka. Det gikk ikke så veldig bra..
  5. Trygghet. Jeg er ikke så stor selv så vil ikke ha en hund som er sterkere enn meg. Jeg vil vite at den ikke kan dra meg avgårde om den finner det for godt. For eksempel spennende lukter, glattis o.l.
  6. Utgifter. En mindre hund koster mindre i for eksempel kost, medisiner, alle bur/senger/dekken o.l. er billigere.

Sånn kunne jeg fortsatt lenge. FOr meg er det hunder under 45 cm som gjelder. Helt mellom 35 og 40 cm. :drool: Så flaks at jeg har en på 35 cm og ei på 41 cm. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på egentlig, hvorfor jeg kjøper akkurat den hunden og hva som er planen med den. Helst vil jeg ha hunder som er store nok til at det er gøy å snørekjøre osv, at de har både styrke og fart til å bidra en del med. Samtidig så ønsker jeg ikke at de blir for store og tunge all den tid jeg vil ha en brukshund så da havner jeg på at mellom 20 og 30 kg er fin str. Samtidig så er det flere andre raser jeg liker pga andre ting, så så lenge jeg har en stor en så kunne jeg sikkert ha kjøpt en mindre maskot hund, hvor da str hadde vært mindre viktig så lenge den greier å henge på på tur med sykkel og ski. Og samme oppover i str, skulle jeg hatt hund med annet bruksområde så hadde sikkert str krav/ønske forandret seg også.

Så ja, str er viktig i valg av rase, men hvilken str som passer vil variere ettersom hva jeg skal bruke hunden til. Men det er ikke alltid min preferanse som avgjør, jeg liker helst store hunder typ 40 kg, men siden de ofte ikke egner seg til det jeg vil drive med så må jeg da fire på det kravet og velge en rase som har mer passelig str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må være praktisk. Rett og slett. Ekstremiteter utgår.

I tillegg liker jeg små til medium store hunder. Hunder med dvergpreg, korte bein eller dårlig konstruksjon utgår. Det er viktig at hundene mine kan være med på langturer, fjellturer, skogsturer og sykkelturer uten å henge etter. De skal ha en kropp som gjør at fysisk aktivitet kommer fullstendig uten anstrengelser.

Jeg har dvergpinscher og whippet :)

Jeg foretrekker: Høyde fra 26-50 cm, og vekt 4-15 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tenker på størrelsen. Har alltid likt store hunder best. De er mer i øyenfallende rett og slett. Syns selv hunder under 65 er lite, jeg er vant til 70-80 cm og det blir liksom normalen for meg. Om det er så praktisk er jo en annen sak, men vil man ha så vil man ha :P Skal ikke se bort ifra at det kommer mindre hunder i hus etter hvert, pga de mer praktiske grunnene nevnt her tidligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg merker at jeg liker litt mindre hunder om dagen. Belgertispe størrelse er f.eks helt bra, men mindre enn en liten kelpietispe blir for lite for meg. Nå har jeg en høy og en lav, og ja, den store er "mer å ta i, mer å være glad i", men han er til tider litt upraktisk i forhold til størrelsen :P Glad i han for det da :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.

Jeg må ha noe å jobbe med, noe jeg fysisk kan håndtere i alle situasjoner med bare henda som verktøy, en kropp jeg tørr å ta i og som kan gjøre nytte av seg for meg. Stankelbein og langryggede utgår i tillegg. En lett og ledig kropp, uten å bli for tung (typ utstillings lab, molosser osv) eller alt for lett (fleste mynder). Men på den annen side så teller hundens energi veldig, jeg kunne feks aldri tenkt meg en ridgeback, om den eventuelt hadde passet min størrelsereferanse.

AK ligger vell akkurat i lendet for hva som blir for lite for min del, god schäferhann begynner å nærme seg for stort igjen. Blandinga på 12-13kg, 38cm ble for lita, kink i ryggen under trening, vanskelig å komme på hennes 'nivå', for lett å håndtere. 15-25kg og mellom 45-60cm, pluss minus litt her og der, er vell idealen min (proposjonal kropp), men mye avhenger av individet/rasen også.

Jeg kjenner at størrelse er litt sånn hips om haps for min del, på samme tid som den betyr noe. Jeg har jo i det siste sett på raser som jeg regner 'for små' eller 'for store', men likevel kunne tenkt meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker gigantiske hunder, sånn egentlig. Men siden jeg er 153 høy og bare veier 43 kg selv, så har jeg noen begrensninger i forhold til størrelse på hund. Jeg vil nemlig kunne holde igjen hunden og vite at den trenger å gi litt mer innsats enn et lite rykk før jeg går på trynet i asfalten.

Ellers kunne jeg aldri tenkt meg noe mindre enn en DP, og jeg synes egentlig DP er litt for lite. En av de viktige faktorene da jeg kjøpte Milo var at jeg leier leilighet, så jeg ville gjøre det enklest mulig for meg selv med en liten hund, når jeg først skulle gjøre det vanskelig med å ha hund i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye betyr størrelsen på hunden (som voksen ) for valget deres på hvilken hunderase dere velger?

Mye! Jeg er glad i bikkjer med litt størrelse, og ville ikke hatt noe mindre enn en lapphund. Noen i familien har en finskespets, og den synes jeg er på grensa til å bli miniatyr ;) Sheltien er unntaket som bekrefter regelen for meg, den skulle jeg gjerne hatt hvis det ikke var for mengden lyd. Men de er så utroooolig søte og morsomme, så de er unntaket mitt.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Mer kropp og mer pels = Mer og bedre kos.

Dette.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...