Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

papillon da? :)

Sporty, spreke, friske (tror jeg) hunder som kan leve kjempelenge. Ei jeg kjenner har en på 15 og ei på 18 år er det vel. Den på 15 gikk nettopp freestyle. Kan brukes i de fleste hundesporter og gjøre det ganske bra. Er trivelige hunder jeg har et godt inntrykk av.

Hva med pomeranian og mittelspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Frise

Hadde en tispe for noen år siden. Hun var veldig flink med unger og hadde masse personlighet. Hver gang hun ble glad eller når vi kom hjem, smilte hun :D Hehe, noen synest hun så litt skummel ut, men det var jo bare kjempe søtt da :innocent: Sprek hund, var med oss overalt. Ikke en lat gammel dame-hund, hun jaffal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Dvergpincher er den eneste lille hunderasen jeg kunne hatt tror jeg, sånn utseendemessig da. Liten hund med kort pels, og ikke utpreget dvergpreg. En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman), og det er stilig. Også er det noen som ikke er så veldig pene.

Men jeg har egentlig et litt dårlig inntrykk av dem, dessverre, så vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å skaffe meg en egentlig... virker så sure og gneldrete synes jeg, men har heller ingen direkte erfaring, så hadde vært fint å få motbevist fordommene mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Bichon Frisé godt, passet en ofte tidligere som var vår nabo. :)

Like Havanaisen annet enn at de virker tøffere (litt mer som en terrier) og krever mye mindre pelsstell for å holdes flokefri (sammenlignet med min egen).

Glade, førerorienterte og svært selskapelige hunder er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer vil ha DP, men jeg ser for meg en hissig type hund som gneldrer veldig! :/ Så det avskrekker meg litt..

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig hva du gjør det til med DP, de bør nok sosialiseres veldig på mennesker når de er små og finner man riktig linjer/oppdrett så kan man få en herlig hund ut av det hele.

For meg personlig så elsker jeg min lille gladknupp, men det blir nok den siste DP her i hus. Jeg er ikke så glad i ankeldiltere :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bichon Frise

De ser alltid gamle og slitene ut, men på den andre siden så ser de ikke noe eldre ut som 15 åringer enn 3 åringer heller :lol:

Tervueren?

Hadde håpet at noen som ikke har rasen ville svare :P

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Ojda, såpass... Da er det ikke veldig rart det har eskalert såpass, når hunden har hatt anlegg for det.

Det er dette som egentlig har vært det store problemet med DP, at mange hunder har potensiale for å bli bra - men man har lite rom for feil. Og sånn skal det ikke være.

Jeg har hatt en vanskelig, og to normale. Forskjellen på typene har vært som natt og dag. Og jeg vet at dersom jeg får en som er som den første igjen, så hadde jeg ikke orket. Jeg fikk beskjed om alt jeg gjorde feil (og ja jøss, feil gjorde jeg), og jeg trodde jo det kun var min feil at hunden hadde issues. Hunden ble bra den, etter mye trening.

Så fikk jeg gleden av å eie to normale individer, og det var en utrolig øyeåpner... Det var plutelig utrolig lett å se at tingene jeg hadde fått høre faktisk bare var dårlige unnskyldninger fra useriøse oppdrettere som ville bortforklare dårlig adferd. Plutselig var det enkelt å ha dvergpinscher, og det er sånn det skal være.

Det er herlige hunder når de er rett skrudd sammen, men nettopp på grunn av mentalitetsproblene har jeg vanskeligheter med å anbefale rasen. Spesielt personer som er nye i hundeverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Sånn som dette har jeg også oppfattet dem.... helt til jeg tok MH med whippeten sammen med en hel haug med terver... Jeg var med på runden med to stk, og det var seriøst null reaksjon på noe som helst omtrent.. Ingen lek, ingen jakt, ingen noe som helst... Makan til daffe hunder... Absolutt ikke slik jeg tidligere har erfart rasen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger Picard? (Heter de det?) Ser utrolig kule ut selv om hundene mine mener noe annet :)

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...