Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

papillon da? :)

Sporty, spreke, friske (tror jeg) hunder som kan leve kjempelenge. Ei jeg kjenner har en på 15 og ei på 18 år er det vel. Den på 15 gikk nettopp freestyle. Kan brukes i de fleste hundesporter og gjøre det ganske bra. Er trivelige hunder jeg har et godt inntrykk av.

Hva med pomeranian og mittelspitz?

Skrevet

Det er så utrolig komisk å høre fra en med DSG :lol: :lol: :lol:

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Skrevet

Bichon Frise

Hadde en tispe for noen år siden. Hun var veldig flink med unger og hadde masse personlighet. Hver gang hun ble glad eller når vi kom hjem, smilte hun :D Hehe, noen synest hun så litt skummel ut, men det var jo bare kjempe søtt da :innocent: Sprek hund, var med oss overalt. Ikke en lat gammel dame-hund, hun jaffal.

  • Like 2
Skrevet

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Dvergpincher er den eneste lille hunderasen jeg kunne hatt tror jeg, sånn utseendemessig da. Liten hund med kort pels, og ikke utpreget dvergpreg. En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman), og det er stilig. Også er det noen som ikke er så veldig pene.

Men jeg har egentlig et litt dårlig inntrykk av dem, dessverre, så vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å skaffe meg en egentlig... virker så sure og gneldrete synes jeg, men har heller ingen direkte erfaring, så hadde vært fint å få motbevist fordommene mine :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker Bichon Frisé godt, passet en ofte tidligere som var vår nabo. :)

Like Havanaisen annet enn at de virker tøffere (litt mer som en terrier) og krever mye mindre pelsstell for å holdes flokefri (sammenlignet med min egen).

Glade, førerorienterte og svært selskapelige hunder er mitt inntrykk.

Skrevet

Min samboer vil ha DP, men jeg ser for meg en hissig type hund som gneldrer veldig! :/ Så det avskrekker meg litt..

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Skrevet

DP har jeg utrolig godt inntrykk av! Er en som er innom jobben støtt og stadig, han er bare SÅ kul og kosete! Skal jeg ha en miniatyr noen gang må det bli en slik :)

Skrevet

Tror det er veldig hva du gjør det til med DP, de bør nok sosialiseres veldig på mennesker når de er små og finner man riktig linjer/oppdrett så kan man få en herlig hund ut av det hele.

For meg personlig så elsker jeg min lille gladknupp, men det blir nok den siste DP her i hus. Jeg er ikke så glad i ankeldiltere :lol:

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

  • Like 1
Skrevet

En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman)

Ifølge bokmålsordboken:

en dobermann - dobermannen - dobermanner - dobermannene
  • Like 2
Skrevet

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Bichon Frise

De ser alltid gamle og slitene ut, men på den andre siden så ser de ikke noe eldre ut som 15 åringer enn 3 åringer heller :lol:

Tervueren?

Hadde håpet at noen som ikke har rasen ville svare :P

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Skrevet

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Ojda, såpass... Da er det ikke veldig rart det har eskalert såpass, når hunden har hatt anlegg for det.

Det er dette som egentlig har vært det store problemet med DP, at mange hunder har potensiale for å bli bra - men man har lite rom for feil. Og sånn skal det ikke være.

Jeg har hatt en vanskelig, og to normale. Forskjellen på typene har vært som natt og dag. Og jeg vet at dersom jeg får en som er som den første igjen, så hadde jeg ikke orket. Jeg fikk beskjed om alt jeg gjorde feil (og ja jøss, feil gjorde jeg), og jeg trodde jo det kun var min feil at hunden hadde issues. Hunden ble bra den, etter mye trening.

Så fikk jeg gleden av å eie to normale individer, og det var en utrolig øyeåpner... Det var plutelig utrolig lett å se at tingene jeg hadde fått høre faktisk bare var dårlige unnskyldninger fra useriøse oppdrettere som ville bortforklare dårlig adferd. Plutselig var det enkelt å ha dvergpinscher, og det er sånn det skal være.

Det er herlige hunder når de er rett skrudd sammen, men nettopp på grunn av mentalitetsproblene har jeg vanskeligheter med å anbefale rasen. Spesielt personer som er nye i hundeverden.

  • Like 2
Skrevet

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Sånn som dette har jeg også oppfattet dem.... helt til jeg tok MH med whippeten sammen med en hel haug med terver... Jeg var med på runden med to stk, og det var seriøst null reaksjon på noe som helst omtrent.. Ingen lek, ingen jakt, ingen noe som helst... Makan til daffe hunder... Absolutt ikke slik jeg tidligere har erfart rasen. :lol:

Skrevet

Berger Picard? (Heter de det?) Ser utrolig kule ut selv om hundene mine mener noe annet :)

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Skrevet

Alle dere som har dårlig inntrykk av DP burde komme hit og være med meg og Milo på jobb. Ordentlig butikk-hund som følger med hvor jeg er, hilser og koser med alle kunder som inviterer til kos og logrer bare noen ser på han :D

Hva med chodsky pes?

Skrevet

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Guest Michellus
Skrevet

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Men du, hvor skal du ha terv fra?? :D

Skrevet

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Ingen som mener noe om dem?

Skrevet

Ingen som mener noe om dem?

Jeg har trent med 1 individ.

Rundering.

Han var en fin fyr han, men manglet liksom litt sprut...

Han minnet meg litt om korthårscollie kanskje?

Litt treningsglad, men trenger ikke ta helt av liksom.

Men som sagt : jeg har bare kjent 1.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...