Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

papillon da? :)

Sporty, spreke, friske (tror jeg) hunder som kan leve kjempelenge. Ei jeg kjenner har en på 15 og ei på 18 år er det vel. Den på 15 gikk nettopp freestyle. Kan brukes i de fleste hundesporter og gjøre det ganske bra. Er trivelige hunder jeg har et godt inntrykk av.

Hva med pomeranian og mittelspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Frise

Hadde en tispe for noen år siden. Hun var veldig flink med unger og hadde masse personlighet. Hver gang hun ble glad eller når vi kom hjem, smilte hun :D Hehe, noen synest hun så litt skummel ut, men det var jo bare kjempe søtt da :innocent: Sprek hund, var med oss overalt. Ikke en lat gammel dame-hund, hun jaffal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Dvergpincher er den eneste lille hunderasen jeg kunne hatt tror jeg, sånn utseendemessig da. Liten hund med kort pels, og ikke utpreget dvergpreg. En del ser ut som forminska doberman (menn? det evindelige spørsmål på sonen, hvordan bøye doberman), og det er stilig. Også er det noen som ikke er så veldig pene.

Men jeg har egentlig et litt dårlig inntrykk av dem, dessverre, så vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å skaffe meg en egentlig... virker så sure og gneldrete synes jeg, men har heller ingen direkte erfaring, så hadde vært fint å få motbevist fordommene mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Bichon Frisé godt, passet en ofte tidligere som var vår nabo. :)

Like Havanaisen annet enn at de virker tøffere (litt mer som en terrier) og krever mye mindre pelsstell for å holdes flokefri (sammenlignet med min egen).

Glade, førerorienterte og svært selskapelige hunder er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer vil ha DP, men jeg ser for meg en hissig type hund som gneldrer veldig! :/ Så det avskrekker meg litt..

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig hva du gjør det til med DP, de bør nok sosialiseres veldig på mennesker når de er små og finner man riktig linjer/oppdrett så kan man få en herlig hund ut av det hele.

For meg personlig så elsker jeg min lille gladknupp, men det blir nok den siste DP her i hus. Jeg er ikke så glad i ankeldiltere :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at jeg har hatt begge rasene, så kan jeg med hånden på hjertet si at rasen ikke på noen måte kan sammenlignes! ;) Det blir aldri noe DP i hus her igjen.

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Jeg kjenner en og han kan du ikke se på uten at han knurrer og glefser, og han har sterkt ressursforsvar ovenfor eieren sin... Kan ikke gi h*n klem uten at hunden klikker.. Er nok mye mangel på oppdragelse der som spiller inn også..

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie. Temperamentet er nogen lunne likt.

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Uansett oppdragelse, så skal de ikke være sånn...

Det er en uting at slike ting unnskyldes med dårlig oppdragelse, det er dårlig avl som gjør at det blir sånn. (Selv om strengt regime og en dyktig eier selvsagt kan få bukt på slike problemer, eller gjøre at de aldri utvikler seg).

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bichon Frise

De ser alltid gamle og slitene ut, men på den andre siden så ser de ikke noe eldre ut som 15 åringer enn 3 åringer heller :lol:

Tervueren?

Hadde håpet at noen som ikke har rasen ville svare :P

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du rett i, men tror nok han ikke hadde vært så ille om eieren hadde gjort det meste helt annerledes.. Men det er skummelt at du ikke kan se på den eller være borti eieren uten at han går av hengslende. (Eier gjør nada med det, bare løfter han opp og koser)

Ojda, såpass... Da er det ikke veldig rart det har eskalert såpass, når hunden har hatt anlegg for det.

Det er dette som egentlig har vært det store problemet med DP, at mange hunder har potensiale for å bli bra - men man har lite rom for feil. Og sånn skal det ikke være.

Jeg har hatt en vanskelig, og to normale. Forskjellen på typene har vært som natt og dag. Og jeg vet at dersom jeg får en som er som den første igjen, så hadde jeg ikke orket. Jeg fikk beskjed om alt jeg gjorde feil (og ja jøss, feil gjorde jeg), og jeg trodde jo det kun var min feil at hunden hadde issues. Hunden ble bra den, etter mye trening.

Så fikk jeg gleden av å eie to normale individer, og det var en utrolig øyeåpner... Det var plutelig utrolig lett å se at tingene jeg hadde fått høre faktisk bare var dårlige unnskyldninger fra useriøse oppdrettere som ville bortforklare dårlig adferd. Plutselig var det enkelt å ha dvergpinscher, og det er sånn det skal være.

Det er herlige hunder når de er rett skrudd sammen, men nettopp på grunn av mentalitetsproblene har jeg vanskeligheter med å anbefale rasen. Spesielt personer som er nye i hundeverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Sånn som dette har jeg også oppfattet dem.... helt til jeg tok MH med whippeten sammen med en hel haug med terver... Jeg var med på runden med to stk, og det var seriøst null reaksjon på noe som helst omtrent.. Ingen lek, ingen jakt, ingen noe som helst... Makan til daffe hunder... Absolutt ikke slik jeg tidligere har erfart rasen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger Picard? (Heter de det?) Ser utrolig kule ut selv om hundene mine mener noe annet :)

Heter vel kanskje bare Picard på norsk? Ble usikker og sjekket NKK. Der står det bare Picard. På engelsk heter de Berger Picard, eller Picardy Shepherd hvis jeg ikke tar helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktive hunder, veldig knyttet til eier og oppmerksom på eier. Ting går fort med terv. Ganske fort fysisk, enda fortere oppi hodet deres. Folk som er vant til treigere hunder missforstår ofte det. Utrolig artige hunder som kan brukes til "alt". Det er ganske store variasjoner innen rasen, og veldig store variasjoner mellom ytterkantene i bruks og utstillingsavl. Om du ikke passer på hvor du kjøper fra, så kan du få en dårlig terv. Det finnes litt ymse på rasen, og en god del skuddredsel, men de er ikke på langt nær så nervøse som en del påstår de skal være. Veldig glade i alt av trening :)

Og vi som ikke har prøvd å ha annen hund i hus - hvor tregt går det egentlig med andre bikkjer? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som mener noe om dem?

Jeg har trent med 1 individ.

Rundering.

Han var en fin fyr han, men manglet liksom litt sprut...

Han minnet meg litt om korthårscollie kanskje?

Litt treningsglad, men trenger ikke ta helt av liksom.

Men som sagt : jeg har bare kjent 1.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...