Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Dansk svensk gårdshund?

Jeg trener med to stk av arten, og de er veldig lettlærte og energifulle. Men de er også temmelig ulike - den ene er stødig, elsker mennesker og er miljøtrygg. Den andre er redd sin egen skygge, utrygg på mennesker og hunder og ellers redd det meste.

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

... og sånn for å høre hva dere mener om stabijhoun :D

Den eneste stabijen jeg har møtt er din Amigo, og han ga i alle fall et nydelig inntrykk! Basert på det - trivelige, vakre hunder med masse arbeidskapasitet ;)

Skrevet

Tibetansk spaniel :)

Har eid to hannhunder, aldri noen øyner som poppet ut på de iallefall.

Mye dårlig gemytt (ble veldig poppis på 90 tallet og alt ble avlet på), selvstendige og tar seg gjerne en tur alene, greie hunder som du ikke vil så mye med hunden-men er gjerne med på lange fjellturer. Houdini på å komme seg ut av hager. Mye lyd.

(ett valg av rase jeg aldri tok og famillien kjøpte for de var søte-på 90 tallet :P Real drittbikkjer i mine øyner den dag i dag :P )

Skrevet

Chinese crested?

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.
  • Like 1
Skrevet

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

Skrevet

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

De nakne har varierende pelsstell etter hvor "nakne" de er. De kan ha alt fra litt fjoner og barbering på ett minutt til en du må bruke flere timer på. Min er midt på treet og bruker ca en time i måneden på å barbere, vaske og gre. Håret er av en sånn struktur at det ikke funker å gre hunden hvis den ikke er nyvasket.

Puff har jeg ingen erfaring med.

Det er mer arbeid under puberteten. Da bør huden vaskes oftere pluss renses. De med lys hud må solkrem om sommeren.

Gemyttet kan være veldig variabelt som andre har nevnt, møt både mor og far hvis mulig og ikke kun inne. Mange er fine med familie og besøk, på tur ser man fort om den ikke er helt i vater.

  • Like 1
Skrevet

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Igjen var det definisjonen av krevende.

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Bør ikke være helt heksekunst å forstå at Bølla her mente krevende som i at det er en rase med mye energi som må få komme ut. Jeg kjenner meg iallefall ikke igjen av beskrivelsen av labrador unghunder som "luntende med på tur". Gudhjelpe meg, sånn var det ikke i det hele tatt :lol:

Selvfølgelig kan man få grå hår av å få en labrador til å FOKUSERE under arbeid, det er jo litt av greia med en hund som er veldig opptatt av mennesker, mat og omgivelsene sine. Det er ikke en førerorientert hund i første omgang (selv om de har greit potensiale for det), men viktigst av alt er de også en blanding av sta og egenrådige. Labradorer kan fint jobbe på egenhånd og har mye meninger om ting. Alt dette kokt i hop gir deg en utfordring hvis du ikke vet hvordan du skal få hunden din med på laget ditt.

Det er altså ikke fordi de mangler aktivitetsnivået, men hvordan man skal utnytte aktivitetsnivået - som gir grå hår. In my opinion, om rasetypiske labradorer.

Skrevet

Dansk svensk gårdshund?

FIninger! ikke for mye eller for lite av noe som helst. Gøy å trene med.

Ingen som hadde noe å si om Podenco ibicenco :ermm: :twitch:

Bare møtt en gang :/ Så... sjelden i norge.

Chinese crested?

Mye dårlig gemytt, redsel for alt og biter! Dårlig tenner og hud.

Møtte aldri disse hundene på tur når jeg bodde i oslo (nesten ikke i parker heller), endel folk tror vist at de ikke trenger mer tur enn å tusle på fortau.

  • Like 1
Skrevet

Labrador:

Elsker rasen og har møtt bare en sånn tjukk klump heldigvis. Resten har vært helt fantastiske. :wub:

Berner:

Mye mer energiske enn ryktet sitt. Gale etter mat og kos. :wub: Røyter med tre utropstegn.

Skrevet

Jeg synes labradorer er utrolig varierende jeg..

Noen av de er så høyenergiske at jeg tenker at jeg aldri hadde orket, andre er rett og slett for kjedelige.

Så har du de i midten.

Felles for de er at de lukter veldig ( og det sier puli-eieren :P ) , er fettete å ta på og røyter noe sinnsykt.

Det bodde 3 forskjellige labradorer i samme blokk som meg i Oslo og du både luktet og så om noen av de hadde vært i heisen.

Men søte hunder er de. Hos andre :P

Berner Sennen ser alltid glade ut. Alltid.

Jeg har aldri møtt en Berner jeg ikke har likt, men igjen - hos andre.

Skrevet

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Skrevet

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Skrevet

@Kangerlussuaq Enten så har jeg da møtt veldig utypiske labber eller så har man et veldig forskjellig syn på hva krevende er, jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen i beskrivelsen utifra mitt ståsted.

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

Skrevet
Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Skrevet

Utstillingsavl på curly? Det er jo knapt avl på dem i det hele tatt. Det er en veldig lite utbredt rase og de er mye mer skeptiske og sære enn de andre retrieverne. Det er jo en grunn til at de ikke er så voldsomt populære. Da disse rasene kom opp og frem så var det heller ikke dem som utmerket seg på jakt.

Hva angår labrador; jeg lurer på hvilken verden noen av dere lever i. Er det noe feil med hundene som er en "håndfull" eller er det noe feil med eierne? Man tror at man får en lat, perfekt familiehund som lever fint på to små halvtimer om dagen, men det man får er en jakthund med enorm motor. En hund som aldri blir brukt fornuftig får heller ikke utnyttet sitt potensial, men de arvelige egenskapene er nå en gang intakte så lenge man avler innenfor en så snever genvariasjon. En labrador skal ALDRI være skeptisk, det er en diskvalifiserende feil, og temperamentet er det viktigste med hele hunden. De skal være nysgjerrige og glade i alle andre dyr og de skal kunne jakte i flokk - derav de sosiale egenskapene.

Jeg sier ikke at det er noe galt at en hund er en håndfull. Det jeg sier er at jeg har inntrykk av at mange tror at labradoren er kjempeenkle å ha på den måten at de ikke trenger noe aktivisering, eller altså, trenger lite aktivisering, at de er daffe familiehunder og at de dermed da blir overrasket når de får se at dette er en aktiv hund, og at det er en aktiv hund er i mine øyne positivt. Noe ala av det du sier under her som jeg også skrev i min første post:

Det var ikke et svar til alle som har nevnt noe om labradoren, det var et svar til @Poter. Det er endel ymse oppfatninger om utstillingslinjer vs jaktlinjer, og man virker å være overrasket over hvor krevende en "vanlig" labrador faktisk er. Faktum er at selv en vanlig labrador også er en bruks- og jakthund (som selvfølgelig bør få utløp for dette), kommer de i feil hender kan det skje mye rart, og meg bekjent er det mye oftere det som er problemet, ikke hunden i seg selv. Og de er disse krevende, helt vanlige labradorene som folk flest møter på til daglig.

Har veldig stor forståelse for at labradorer ikke er for alle :)

Det sier jo litt om rasen når den bruke som førerhunder, i militæret, potlitiet, som servicehunder, terapihunder, besøkshunder, jakthunder osv. Jeg tror mange misoppfatter den som bare enkle, daffe familiehunder. Den blir vel gjerne det siden den har så god avknapp at den nesten slår seg av når den ikke blir brukt, som Kanger skrev i en post her jeg ikke fikk sitert.

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Awww, takk for godordene om Eine :wub::wub:

Skrevet

Basert på kjennskap til èn eneste drever så er inntrykket meget godt! Jeg har alltid sett for meg dreveren som en jaktidiot som ikke fungerer sosialt... men så feil kan man ta!

Tispa jeg kjenner er snill og lydig og herlig med unger, katter og andre hunder. Hun jager som en gud (startet jakt med henne i høst og så langt er det felt 8 rådyr og 2 hjorter for henne). Bryter lett av losen. Stille og rolig inne og verdens største kosehund. Mulig hun er en feilvare...? :P

Det er liksom ikke noe problem med henne!

Slik de skal være det :wub: men så klart, lydighet og innkalling fra los er treningtreningtrening! :)

Skrevet

Labrador: [klipp] Selger seg gjerne for en halv frolic.

Spot on :lol:

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Veldig enig med det over :) Etter å ha jobbet på Førerhundskolen i noen år så har jeg møtt en hel haug med labradorer - og uansett hvor mange "feil" uerfarne fôrvertfamilier gjør så klarer de ikke å ødelegge en labrador ;) De kan få en ulydig labrador - ja - men allikevel stødige som fjell (stort sett).

Hannhundene kan være krevende de første to årene, men de fleste roer seg etter det.

Jeg blir litt varm om hjertet av å snakke om labradorer. Hadde jeg ikke ønsket å satse høyt i lydighet så hadde definitivt neste hund blitt en labrador. De er så superenkle å trene og enkle å motivere, og de er med på ALT du spør de om. Men spesielt den type labrador jeg liker best mangler kanskje den siste hurtigheten som trengs til mitt bruk. Men for en herlig rase (Cita :heart::innocent: )!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...