Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Labrador: Snille, glade og aktive hunder. Kan være litt voldsomme/innpåslitne i møte med andre hunder, kanskje ikke helt fått med seg at ikke den andre hunden har like lyst til å hilse som den... Hanner har jeg opplevd veldig påtrengene på mine tisper, selv flere uker etter løpetid er ferdig.

Mye lukt og fettete pels, gjør at jeg aldri kunne vurdert rasen.

Mange holdes også svært overvektige, og det virker å være trenden på utstilling.

Rottweiler: Kule hunder, som jeg dessverre syns blir mer og mer ekstreme. Kortere og kortere snuteparti, bredere hode, osv. Kanskje jeg ser feil? Men bare et inntrykk jeg har fått. Lar seg ikke pille på nesa av andre hunder. Mye lukt og fettete pels her også. Mye overvektige hunder.

Kan nok også tiltrekke seg litt feil type mennesker på grunn av utseende.

Over middels utrivelige :P (men det finnes sikkert de som ikke er angstbitere altså, jeg har bare ikke møtt dem...)

Stemmer godt med den ene yorkien vi har i familien...kremt... :P Han har riktignok bare bitt en da, en voksen mann som ikke lot hunden få fred, selv etter at mannen hadde fått flere beskjeder av både hund og eier. Men jeg har inntrykk av at de lett tyr til biting. Dessverre. Morsomme hunder ellers :)

Går godt overens med andre hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler?

Labrador?

Toller?

Puddel?

Rottweiler: Enten trygge, sosiale kosegriser eller konstant vaktsom og usikker tanngard på fire bein.

Labrador: Kjedelige. Fett.

Toller: Mye arbeidsvilje, noe konsentrasjonsvansker. Livlig, sosiale matvrak. Lyd?

Puddel (alle størrelser?): Eleganse, livsglede. Futt og fart, litt 'treg' å jobbe trege ting med ( :P). Undervurdert ifht samarbeid, god av-knapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador :heart: Hos "ordentlige" hundefolk er de herlige, i god form og deilig pels, happy hunder som tåler alt. Hos "vanlige" hundeeiere er de feite, dorske med feit og ekkel pels + at hannhundene er hyperseksuelle og rir på alt :P

Endret av Stine
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Apropo mye dårlig avl... (og å lide under sin egen popularitet). Kan være riktig ok hunder om folk gir de sjangsen, men er så små at folk flest ikke tør.

Mye lyd. Skjelver lett.

Veldig mange undermosjonerte, undersosialiserte og understimulerte chi'er rundtomkring.

Yorkshire terrier?

Fine tøffinger. Terrier selvstendige. Ikke hunden for folk flest, og greit at den ikke er mer populær enn den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador :heart: Hos "ordentlige" hundefolk er de herlige, i god form og deilig pels, happy hunder som tåler alt. Hos "vanlige" hundeeiere er de feite, dorske med feit og ekkel pels + at hannhundene er hyperseksuelle og rir på alt :P

Jeg har truffet labradorer eid av "ordentlige" hundefolk jeg (da tenker jeg aktive turfolk, som gir bra for, og holder hunden godt trent), men alle har vært fettete i pelsen og luktet mye. De har riktignok da ikke den kvalmende lukten som de kan få, men fremdeles mye hundelukt. Man går ikke inn i huset til en med labrador, uten å lukte at de har hund :P

Men herlige er de ja, ingen tvil om det :)

Fine tøffinger. Terrier selvstendige. Ikke hunden for folk flest, og greit at den ikke er mer populær enn den er.

I USA er det vel en av de mest populære rasene? Tror den er ganske populær verden over også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av sonens hjerteraser, da. Collie? :)

Der er jeg preget av mine dårlige erfaringer...gulvredsel, stress, nervøsitet, og allergi.... :hmm:

Noen tanker om japanere?

Gneldrebikkjer... :innocent:

Gneldrete og litt sure (kanskje mest tispene?), reserverte mot fremmede, enkle, VANVITTIG søte, veldig "renslige" i forhold til hva man skulle trodd med den pelsen, svært kort radius fra sin eier (det eksisterer liksom ingen andre). Men om man som fremmed tilbyr kos er de med på det en liten stund.

---

Pomeranian og kleinspitz?

Pomeranian - søte og litt skjøre...

Kleinspitz - bjeffer litt, men tøffere enn mange andre på samme størrelse.

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

"øyne faller ut av hodet" - hunder, som ikke blir husrene, sitter i en altfor dyr veske og har på seg klær...

Hva mener folket om strihåret dachs?

ELSKER dem! Tøffe, kule, selvstendige, godt gemytt. :wub: Vakre :)

Yorkshire terrier?

Jeg elsker de som ikke har utstillingspels... :wub:

Yorkshire-Terrier-auf-Waldboden.jpg

Har møtt en del, alle godt gemytt, tøffe, søte hunder. Passet en sommer en slik. Hun var bare herlig :)

Rottweiler?

Labrador?

Toller?

Puddel?

Rottweiler; enkelte nervøse og samkjønnsaggressiv. Stort sett greie bikkjer. Liker dem :)

Labrador: hatt en selv - verdens søteste og snilleste selvfølgelig. For ca 15 år siden. Mange er altfor fete og altfor dvaske. Mange trivelige hunder -spesielt etter at puberteten er over. Som unghunder kan de være en håndfull.

Toller: arbeidvillige. Blandet erfaring ift gemytt. Og nervøsitet.

Puddel: Storpuddel og mellompuddel; glade og energiske. Noen ganger på nett ift trening, noen ganger ikke. Dagsform. Litt distraherbare - som fuglehunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA er det vel en av de mest populære rasene? Tror den er ganske populær verden over også.

Yorkien er på topp ti lista i usa ja, og der er avlen ganske ille med valpefabrikkene deres.

En del smuglerhunderer og rusk i Norge også, men det dominerer ikke bestanden her ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler?

Labrador?

Toller?

Puddel?

Rottweiler: ikke en rase jeg har så mye kjennskap/erfaring med. Men har møtt en veldig trivelig hannhund. Svær, men veldig lydig, snill og stort sett grei med andre hunder.

Labrador: Glade, lykkelige hunder som bare vil være venn med alle, er min beskjedne erfaring. Jeg har møtt en utagerende sinnaveps og en som er stikk motsatt, dvs.glad og leken :)

Toller: ingen erfaring med dem egentlig.

Puddel: en VELDIG undervurdert rase. Har møtt mange herlige individer, stort sett stor puddel og mellompuddel. De mindre variantene har jeg ikke noen særlig erfaring, men jeg tror mange er veldig glad i sin egen stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier

:wub: :wub: :wub: Står på min liste! Vakre, morsomme og frekke hunder. Er høyt og lavt, ekstremt elskelig og med selektiv hørsel :ahappy: Finner på mye ugang, ikke så lett å dressere - men det er helt ok. Kosegriser!

Hva tenker sonen om Welsh Corgi Cardigan? Passet en tispe for en stund siden, og hun er bare DRØMMEhunden gemyttmessig, mer ukomplisert, søt og sjarmerende hund skal du lete lenge etter. Også de øøøørene, fy fader ass :wub: Men så har jeg truffet noen gneldrete individer også, så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airedale terrier?

Beagle?

:D

Airedale: ELSKER dem! :) Morsomme og lekene hunder. Og pene :)

Beagle: stikke-av-så-snart-man-kan-hunder...... Kunne aldri ha hatt en. Og forstår ikke at folk som ikke driver med jakt skaffer seg beagle.... men registrerer at den ofte kjøpes som selskapshund. Noen nervøse. Og noen gneldrer verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yorkshire terrier?

Jeg elsker de som ikke har utstillingspels... :wub:

Yorkshire-Terrier-auf-Waldboden.jpg

Kjente en gang en dame som hadde elite lp programmet inne m to sånne.Herlige,tøffe knøttsmå :wub: lp-hunder,med verdens minste apportbukk. Dessverre bor de fleste i en veske :no: .

Labrador: Klin,hakke gal muskelhund :D .Værre matvrak enn noen berner jeg har kjent.Hund fra feil linjer hos feil eier,men herlig uansett :wub: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrier da folkens?

Bull terrier: Rene, flotte linjer. Herlige, tålmodige og kjærlige hunder. Egenvilje uten like, man må være sterk nok til å løfte den hvis man vil slippe en eviglang "diskusjon" :P Kropp som betong, så det blir fort litt voldsomt og dem kjenner ikke helt siden egen styrke.

Noe samkjønnsaggresjon finnes, men som det gjerne sies "En bull terrier starter ikke en krangel, men den kommer til å avslutte den". Ofte intense i forhold til andre hunder, så selvom dem er godlynte kan det fort oppfattes feil av den andre.

Stille, bortsett fra litt smatting, raping, promping og grynting. Veldig uttrykksfulle. Ingenting kan se mer sorry ut enn en misfornøyd bulle :lol:

Dyre, både i innkjøp og hold (forsikring, dyrlege, leker..). Mye hudproblemer, lav levealder på syke individ.

Har en oppfatning av at miniatyrbullene er hakket sprekere enn de store, i dobbel forstand. Synes standarden kan bli altfor daff med alderen. Miniene er gjerne kvikkere både i kropp og sinn.

Dette ble vel omtrent en avhandling, men til slutt vil jeg si at det er en veldig misforstått rase. Utseende er jo smak og behag, men jeg føler at den gjerne har fått et rykte som mye særere og vanskeligere enn den egentlig er. Rase-entusiastene liker nok å opprettholde en viss oppfatning av dem, så dem kan virke litt ekstra unike ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie: Sjarmerende, vokale og masete. Ett steg nærmere hjerteinfarkt hver gang jeg er med en i mer enn ti minutter. Står på lista over "mulige raser jeg kunne tenke meg hvis jeg vil ha en liten hund i fremtiden". Gitt at det finnes individer der ute som ikke lager gnagsår på hjernen.

Staff: Samkjønnsproblemer og eiesyke. Virker å være poppis blant folk i min aldersgruppe, spesielt menn. Oser respekt og verdighet, uten å være fryktinngytende på folk.

Collie: :wub: En vakker dag... Har, i motsetning til mange her, nesten utelukkende gode erfaringer med collier. Enkle, tenkende, sjarmerende, avbalanserte. Vel, bortsett fra den vi hadde da jeg var liten. Men akkurat det tror jeg ikke var på grunn av rasen.

Labrador: Klengete, lite sjarmerende matvrak med lang radius ute og alt for kort inne. En av få raser som jeg virkelig kan si at jeg aldri kunne tenkt meg. Hannene jeg har vært borti har ikke akkurat vært veldig trivlige mot andre hanner heller. Lukter hæggel og.

Toller: Ufortjent dårlig rykte. Den eneste jeg har møtt som har vært dust var eksen sin. Den likte meg virkelig ikke (ikke andre heller). Dessuten virker det som om de tar hver anledning til å stikke av. Gjerne etter katter og andre ting den helst ikke bør få tak i. Ellers koselige, søte og hyggelig med passe mengde karisma.

Puddel: Liker den store typen. Har møtt på noen som har vært litt på min, men som regel har alle vært gjennomført trivelige.

Beagle: Koselige, men har aldri sett en gå løs. Kanskje en grunn til det virker det som. Hadde en kompis hvis far drev med jakt. som eide tre sosiale individer uten å være klengete. Overveldende mange som lukter høne (som i dyret).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle: Matvrak til de grader, alt det er plass til i munnen skal spises. Kjenner riktignok bare en på 6 mnd. Ufattelig herlig fyr, bestekompisen til Khal, så har passet han et par ganger. Men om du trodde du hadde shinet leiligheten fant han alt du ikke selv fant. Ellers god innkalling, noe vanskelig å trene, elsker kos, og er glad i alt på to og fire ben ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle?

:D

Fantastiske små tasser! :D En fantastisk nese, noe som bidrar sterkt til at alle stort sett er bælfeite :P Forbausende lettlærte, smarte, sosiale og trivelige bikkjer. Kul umulige å ha løs (ihvertfall om man har noe man skal rekke i løpet av dagen).

Ser ut som valper hele livet og har verdens deiligste pannekakeører <3

458862_10151397024710204_376176306_o.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire bull terrier?

Populær rase hos unge menn som vil ha en tøff hund. Hunden er kanskje tøff inntil den kommer til veterinæren hvor den har de største sørgmodige øynene du kan tenke deg, skjelver som et aspeløv og hyler som en gris bare den ser en nål på tykkelse med et hårstrå. :teehe: Mye hudproblemer og mye ekstrajobb for ortopeden. Stort sett greie hunder med ymse eiere. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops? :D

Dødssnille, det finnes ikke noe vondt i dem. Dersom en rase har gullkantet personlighet så er det en mops! Dessverre ihjelavlet, alle har helseproblemer, og selv de "friske mops uten pusteproblemer" er sjuke. Man finner ikke en frisk og fysisk velfungerende mops (slik jeg mener en hund skal være fysisk velfungerende, i det minste) og det er himla trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...