Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...


jma
 Share

Recommended Posts

Hva gjør dere når dere møter løse bikkjer på tur?

Jeg har alltid bikkja, Dami, i bånd, men har mange ganger de siste årene møtt på løse hunder på tur, som eierne har null kontroll på. Ofte stopper de på noen meters avstand og står å kjefter (hundene altså :P ), eller så kommer de rett bort. Jeg har jo en stor og sterk hund som heldigvis ikke er hundeaggressiv, og som jeg har god lydighet på, men det finnes jo grenser for hva han finner seg i av andre bikkjer. Til nå har det stort sett forsåvidt gått greit, men vi har hatt noen ubehagelige episoder. Feks en gang kom tre løse hunder løpene mot oss, hvorav den ene var en dobermann, og de to andre minste bjeffa, knurra og kjefta mens de løp mot oss. HELDIGVIS var dobermannen tispe, og de to små synes Dami bare var kule (enda de prøvde så godt de kunne å se/høres skumle ut :P ). En annen gang kom det en løshund bort til oss, som eieren akkurat fikk tak i da den glefsa etter Dami og fikk en flik av øra hans.

Jeg har rett og slett mista trua på andre folk og hundene dems etter alle episodene vi har hatt med løsbikkjer, og er blitt nervøs for at det en dag skal komme feks en stor hannhund bort til oss og at det blir slåsskamp (og jeg tror nok vi har vært ekstra uhedig med hva slags bikkjer vi har møtt...). Mye av gleden jeg hadde med å gå tur i skog og mark er nesten borte, fordi jeg alltid bekymrer meg for å møte på løsbikkjer, og det er mange steder jeg ikke går mer i det hele tatt.

Hva gjør dere i slike situasjoner?

Den eneste løsninga jeg kan se er å rett og slett bruke munnkurv på Dami, for da kan iallefall ikke han gjøre noe skade på noen, om det en gang skulle skje noe. Men jeg kjenner at terskelen for å sette på han munnkurv er høy. Folk har allerede mye fordommer mot rasen eller denne type hund, og har han munnkurv på seg vil vel folk tro at han er en livsfarlig drapshund :P

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan virkelig ikke fordra løse hunder uten kontroll, eller som er så stokk teit i huet sitt at de ikke klarer lese andre hunders tydelige tegn på at de er uønsket rett i fleisen. Å slippe løs tre s

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt f

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin

Kommer helt an på hvilket inntrykk jeg får av den andre hunden. Møter vi løse hunder på tur når min er løs får de bare løpe bort til hverandre, da har jeg ikke innkalling uansett, så da roper jeg hei&hallo til den andre eieren og prøver å gjøre det til en hyggelig stund for både to- og firbeinte og slik har det vært hittil. Dersom Meesha er i bånd har jeg ikke lyst til at han skal hilse, men jeg gjør mitt beste for å ikke lage fuzz, så jeg prøver gjerne å få den andre hunden til å heller ta kontakt med meg mens Meesha er i kort bånd. Flere hunder vi har møtt har brydd seg om meg også, så da er det null stress å ta tak i halsbåndet evt. pelsen dens og geleide den til eieren evt. kneppe på et ekstra bånd eller noe slikt dersom den er liten og eieren er langt unna.

Også er det de lite trivelige hundene, da. Jeg har sluppet å møte dem løse, men sambo gikk tur med Meesha og fikk en skikkelig sinna stor hund mot seg. Flate ører, rop og skrik og tennene på tørk, med blikket låst på Meesha. Da slapp sambo båndet til Meesha, som gjemte seg bak sambo, og fanget hunden med armene før den fikk satt kjeften på Meesha. Den skulle TA Meesha, men nøyde seg med å bite sambo. Hadde jeg møtt en slik sint hund tror jeg at jeg ville gjort det samme.

Så ja, det kommer helt an på hvordan den løse hunden oppfører seg, om jeg får inntrykket av at den er hilseglad og leken, eller sint og potensielt farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor del av grunnen til at jeg ikke har lyst på hannhund og ikke har lyst på en rase som har lett for å svare opp, selv om det finnes raser i den kategorien jeg egentlig kunne tenkt meg.. Det er også grunnen til at jeg måtte omplassere muttehannen jeg hadde. Han jorde ikke skade, men det er utrivelig med slossing uansett, også for hunden og resultatet her ble tilslutt en stk hund som gikk med halen mellom bena og stresset når han så andre hunder i det fjærne... Jeg synes også det er ganske utrivelig å skulle ha på min hund munnkurv "just in case" når man har en hund som i utgangspunktet ikke er farlig eller kranglete fordi andre ikke passer på sine.

Løsning, aner ikke egentlig, men har du en lydig hund så kan du førsøke å kommandere han bak deg evt bli stående slik at du kan gå frem å forsøke å skremme vekk de som kommer i mot. Som regel skal det ikke så mye til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dill plukker jeg opp om hunden er mye større enn han (han er jo liten, 7 kg), jeg har møtt for mange drittbikkjer til at jeg vil risikere at noe skjer, selv om man egentlig sier man ikke skal plukke de opp.

Monti legger jeg i dekk. Han ligger riktignok med halen i været og busta i sky, men han ligger i flatdekk og da skjer det aldri noe uansett hvor lite hyggelige hundene vi møter er. Om noen allikevel skulle fyke han så slipper jeg han løs og regner med det kommer noen som kan hjelpe meg med å lempe bort den andre hunden ganske fort (da gir Monti seg med en gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, glad jeg bor langt ute i gokk og aldri møter noen...

Min hannhund går ikke med alle hannhunder, men løs har det aldri vært noe problem. Hadde han blitt flydd på, så hadde han helt sikkert besvart utfordringen, og jeg måtte ha prøvd å skille på best mulig måte. Hadde min vært i bånd, hadde jeg prøvd å stille meg mellom og brøle til den andre hunden, og håpet at det var nok til å unngå at den kommer nærmere.

Jeg vet ikke om jeg ville tatt på hunden munnkurv. Hva om han blir angrepet av en hund som er like stor, og han ikke får forsvart seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp ponni uansett om den andre hunden er løs eller ikke. Er møtende hund løs lar jeg luna gå i front (hun er alltid i kort bånd) og distraherer den andre hunden frem til eier kommer. Luna er 100% snill og da får jeg holdt ponni unna som hyler og vil drepe den andre hunden :P Møter sjeldent løse hunder eller hunder generelt her jeg bor fordi jeg går på tidspunkt og steder det ikke er mange selv om det er mange som bor her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det også an på hva slags inntrykk jeg har av den andre hunden. Hvis det ser ut som om den bare vil hilse, så slipper jeg kobbelet til Ozu og går noen meter fra dem, da helst mot den retningen jeg skal gå videre. Da hilser de i fred også kommer Ozu løpende mot meg når de er ferdig.

Jeg har ikke støtt på noen løshund som har vært aggressiv, men jeg har støtt på en som kom løpende i full gallopp utfra "intet" gjennom skogen og gikk rett i full jaktlek på Ozu. Jeg så at Ozu syntes det var ubehagelig der han stormet avgårde med den andre etter. Da ropte jeg på Ozu og i det han passerte meg, så stilte jeg meg mellom Ozu og den andre hunden. Blokkerte, blokkerte og blokkerte. Til slutt tok han hintet og gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg står som regel helt rolig med kort kobbel uten å holde kobbelet stramt hvis hunden kommer helt bort til oss. Hvis den andre hunden virker ustabil og står på avstand å utagerer, så har jeg bedt Dami om å sette seg til eier får kontroll på den andre hunden.

Da de tre hundene kom mot oss den ene gangen så prøvde jeg å skremme de små vekk, men de blei bare mer hissige..

Selvfølgelig er det utrivelig å bruke munnkurv på grunn av andres dustebikkjer, men som sagt så klarer jeg ikke å slappe av på tur i skogen lengere og har nå vurdert dette som en eventuelt løsning.

Som sagt så er Dami i utgangspunktet tollerant mot andre hunder (overraskende tollerant for å være presa), jeg synes ikke han er en hund som har lett for å svare opp. De gangene han har reagert negativt så har han kun knurra litt og blitt stiv i kroppsspråket, men det har bare vært mot hunder som har utagert voldsomt, og ikke vært av de minste rasene. Og da kan jeg lett snakke til han og dra han med meg videre eller få han til å sette seg og roe seg. Men jeg tror nok han hadde svart opp mot en hissig hannhund som hadde kommet helt bort, som var på hans egen størrelse ja.

Kanskje jeg bare må fortsette å gå tur i byen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men samtidig så vil jo ikke en munnkurv forandre på så mye.. Din hund vil ikke kunne skade den andre, men det er jo fortsatt en utrivelig opplevelse som ihvertfall uansett hadde ødelagt en del av min glede med å gå i skogen.. Jeg vil jo heller ikke at min hund skal bli utsatt for slikt noe mer enn nødvendig. Irriterende at folk ikke greier å ha kontroll eller bånd, ihvertfall på slike som ikke oppfører seg så veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter sjelden utrivelige hunder på tur. Stort sett har vi hyggelige opplevelser med løse hunder som kommer bort. Nuka er usikker på andre hunder, og kan utagere og svare om hun føler hun mister kontrollen. Stort sett går det greit. Enten skremmer hun bort den løse hunden med bauling og skumle brølelyder eller så logrer hun og vil gjerne hilse.

Om vi er så uheldige at det kommer en sint og utrivlig løs hund bort til mine, blir det nok bråk. Nuka hadde tatt igjen med det samme, Mayah kunne slått begge veier. Enten svarer hun, eller så demper hun det hun kan. Om jeg hadde klart å gjort så mye om begge mine begynner å sloss med en løs hund veit jeg ikke, men jeg tror det skal litt til før vi havner i den situasjonen. De fleste er snar med å få på bånd når jeg kommer med muttene (noen ganger kan rasens dårlige rykte være ganske digg). Jeg kommer ikke til å gå til det skrittet å ha munnkurv på mine fordi noen ikke klarer å ha kontroll på en ugrei hund. Da skal jeg ha en tikkende bombe av en hund selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BRØLER nei til alle ukjente lausbikkjer jeg, peker vegen de kom fra og sier GÅ HJEM :P De som har eiere på slep blir ganske forfjamsa, men de tar tegninga fort og kobler flaut bikkja i bånd... Det er kun to ganger jeg ikke har fått stoppa kommende hunder, begge gangene var det småhunder på str med rotta. Iherdige småjævler som hoppa opp og glefsa etter oss etter jeg plukka han opp og prøvde å gå videre. Noen møter vi ofte nok til at det er riktig hyggelig for rotta, da får de nusse litt. Ellers er ikke rotta noe forbilde akkurat og tenner på alle plugger når andre hunder er løse og intense i framtoninga mot oss.

Jeg er jo heldig å har minihund, så jeg kan plukke han opp hvis jeg ser det kommer noen som har ingen planer om å stoppe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte det skjer, men jeg ville nok da gjort som jeg gjør i hundeskogen(der har han langline dog), sluppet båndet og latet som om han har langline på og gått sakte videre og bedt ham følge etter når jeg ser at han er "ferdig" med hilsingen. Eventuelt bare stått der og latt dem hilse ferdig og holdt båndet så slakt som mulig.

Hunder med aggresiv fremtoning hadde jeg prøvd å skremme bort eller fysisk holde vekke om jeg måtte. Bikkja mi svarer sjelden, de han har svart har stort sett plaget ham lenge og går på igjen og igjen, gir seg ikke og er av små raser samt hannhunder. Disse har han rett og slett bare lagt på rygg, står over dem til de er rolige før han går bort og fortsetter med sitt. Han har også blitt flydd på av en løs staffe, men da var jeg ikke der selv så jeg aner ikke hvordan den situasjonen var 100%. (Svigers passet ham når vi var på sverigetur) Han svarte da, det vet jeg, og drittbikkja hang fast i min hund. (Har selv gått forbi huset hvor dette skjedde senere og den hunden står seriøst og hopper på døra gjentatte ganger så den buler for å komme seg ut, mens den lager noen voldsomme lyder) Var ei på 14 som hadde med seg sin egen + min hund på den turen og hun fikk ikke skilt min og staffen, den andre satt for godt fast. Der måtte noen andre mennesker som var vitne til hendelsen hjelpe til for å få dratt av staffen. (Eieren dukket opp en god stund etterpå, beklaget seg knapt)
Regner med at hadde jeg vært i situasjonen selv så hadde jeg sluppet min hund, og grabbet tak i bakben eller baller på staffen for å få den til å slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alle løse rundt vannet (lysløype) og i skauen sånn på ettermiddagen og det er bare hyggelig. Jeg har aldri løftet opp Tinka, men hatt henne i fot, eller plog :icon_redface: , når det har vært litt usikkert om passeringen vil gå smertefritt. Nå venter jeg faktisk med å gå til båndhundene har gått hjem også kan hun fyke rundt som det passer henne og hilse på de vi møter, eller la det være, uten at noen friker ut sånn i skumringstimen. Hun er 6,4 kilo og spurter forbi de hun ikke vil hilse på :P

PS Jeg har innkalling på henne, unntatt når hun er døv og det blir hun bare hvis noen har slengt fra seg mat. Hun er skrekkelig lydig, altså :D Men dessverre pølsedøv. Det er en kinkig diagnose :icon_confused:

Edit: De fleste hundene her er veldig trivelige. Kommer det boffehund, holder som regel å snakke sukkersøtt til den ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu slipper jeg, han har godt språk og håndterer det meste fint selv. Med Odin kommer det an på. Om jeg aner at det kommer til å bli bråk (dvs. virker den andre hunden aggressiv, evt. er det en hannhund eller hund av stor, mørk rase?) så stiller jeg meg foran ham og brøler. Forrige gang jeg gjorde det ble jeg skjelt ut. Det var jo ikke mitt problem om min hund angrep hans, hunden hans ville nemlig bare løpt sin vei (den ville nok bare hilse, men jeg tar ikke sjanser med store mørke hunder, da Odin har dårlig erfaring og ikke nødvendigvis lar de slippe unna).

Om hunden din har ok språk og ikke vil svare opp uten videre så ville jeg faktisk sluppet ham. Uten munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har møtt mange løse og utrivelige hunder, og eiere forsåvidt.. heldigvis har det gått bra sålangt, selv om min er mongo i bånd, så gir det seg så fort den andre hunden kommer og hilser. møter jeg de laaangt uti skauen, utenfor sti, så blir jeg ikke sint. Men møter jeg de i tettbebyggelsen eller på sti, så blir jeg sint! For der kan man forvente å møte andre hunder, å da slipper du ikke din sinte hund løs!

Skumleste episoden var rett utenfor her, i trondheim sentrum.. jeg gikk med dyret, og ser plutslig en svart svær hund komme mot oss. Det er kaizers største triggerpunkt, og han beordres i sitt, da det er god avstand mellom oss(typ 10m). Plutselig løper den svarte mot oss, og jeg innser at den er løs!

Jeg rekker ikke å snu før hunden er fremme, den stopper en meter unna, og jeg ser det er en presa, hannhund og voksen... gud hjelpes..

Jeg så kaizer stivne til og reise bust, og vet at om jeg trekker i båndet for å gå, så tenner han. Presaen ignorerte også mine kommandoer, og kaizer tennes også om jeg går mot andre hunden. Så jeg slakka ut båndet, holdt meg for øynene og håpa på det beste:o

Og mot alle odds så gikk det greit! De hilste, presaen inviterte til lek, kaizer lekte litt tilbake.

Etter det så slapper kaizer mer av, og da presaen begynner å prøve og ri på kaizer, så får jeg jaga den av uten at det blir slosskamp..

Etter alt dette SÅ kommer eieren! Han har stått 10m unna, og ikke gjort en dritt annet enn å rope på dyret sitt! Båndtvangen var jo over må skjønne..

Jeg var fly forbanna.. og fikk mannen til å ta presaen i bånd, og stå å snakke med meg til begge dyra var rolige og det var en positiv situasjon for kaizer å forlate. Mannen fikk opplæring i båndtvang og hundevett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden..... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden.... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

Jeg bor i en relativt stor by :P Dog sjeldent jeg har møtt drittbikkjer i hundeskogen, hvor 90% går løse. Andre turområder pleier det heller ikke å være mange. Dog tydelig at de med litt mer ustabile hunder går enten sent eller tidlig på dagen, når de fleste andre er inne.

EDIT: Føler de værste er å finne i bymiljøer faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden.... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

Jeg møtte mange der vi bodde før. Her vi bor nå har vi enda ikke truffet noen. Veldig deilig :)

Så det er nok forskjell fra sted til sted. Vi har to hunder i området som nok kunne lagt krøll om de var løse, men disse er alltid i bånd. Den ene er en polarhund, og den andre en amstaff. Og så er det en med staff som spør om vi har tisper eller hanner, så regner med det er noe samkjønnsaggressivitet der.

Men jeg har selv en av disse små drittbikkjene som kan finne på å kjefte på vei bort, og så når hun er fremme er det greit. Det er flaut når det skjer, selv om hun som regel ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter ikke så mye løse dritthunder, men jeg har møtt mye løse hunder - og har (hatt) en skikkelig drittbikkje selv (i bånd). For meg er det skikkelig ubehagelig. Ingen av de siste hundene mine har vært sånne positive sosiale utadvente dyr akkurat, og det er skikkelig kjipt når min hund (riktignok dritthund) for n'te gang får en opplevelse av at hun klarer å skremme vekk andre hunder ved å være rabiesaktig. De har vært under kontroll og i bånd, men når det kommer en løs sak som "er kastrert og bare vil leke", og min hund gjør sitt aller beste for å spise så store deler av han som mulig på kortest mulig tid, gjør det noe med turene våre. Her jeg bor nå er det ikke noe problem, og med de hundene jeg har nå er det heller ikke noe stort problem - de blir litt sure og tispete, men ikke morderiske. Så til spørsmålet - når jeg møter løshunder nå tar jeg bare mine og trasker videre. Når jeg gjorde det før gjorde jeg mitt beste for at den andre hunden ikke skulle komme til skade (hun hadde en fiffig greie med å late som hun bare var snill og grei til de var innenfor biteavstand nemlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden.... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

Mer enn nok av dem her i trondheim ihvertfall, både i marka og i byen.. Det kommer nok litt an på type hund og mye an på kjønn, med malamute hannen smalt det gjevnt og trutt(flere som kom bakfra og bare hoppet på uten å så mye som tenke å hilse/sjekke ut noe som helst), han gikk alltid i bånd, med malamutetispa var det aldri noe og med Varga så har det bare vært en utrivelig tispe vi har møtt på løs og det gikk greit nok(hadde smelt om jeg ikke hadde fått med meg varga videre så raskt og/eller om varga hadde vært mer fyrig av seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri møtt en løs hund som er hissig. Bjeffere har vi møtt en del av, men det er stort sett små varslere. Faktisk så opplever jeg at de fleste som har "hilsehunder" tar dem i bånd når de ser at det kommer folk. De som ikke tar hundene i bånd har stort sett hunder som ikke går nærmere enn 3-4 meter, og synes det er nok med et nysgjerrig blikk før de går videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi møter sjeldent laushunder, men kjenner meg igjen med hunder som bjeffer i bånd og holder leven! Mine egne er sånn. Ene bare bjeffer for hun har ikke noe intresse sv å møte hundene. Andre tispen vår har vi vært utrolig dårlig på båndpassering og hun utagerer voldsomt hvis hun ikke får hilse. Det høres ut som hun vil drepe de andre hundene, men løs er det ingen problem.... Er ufattelig flaut å være i den situasjonen og hjelper jo selfølgelig ikke å si at hunden er snill der hun trekker i båndet og brøler...

Men de få løse hundene vi har møtt på tur der våre er i bånd og hundene kommer rett mot oss er å slippe våre da det blir verre hvis vi står å holder de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her er jo løs alltid untatt ved veier selv å vi har aldri opplevd møte en aggresiv løs hund heldigvis :) Mi demper jo som bare det om møter aggresive hunder. Ingrorerer de det blir hun livredd og hyler ( kom på nå om Bullmastiff som la hun i bakken gjentatte ganger) Møter egentlig bare snille hunder men,her i nabolaget er det 3 tisper som virkelig er "gatas skrekk " heldigvis er de alltid i bånd å ser de sjelden. For har jeg møtt de løs har jeg måtte prøvd få mi bak meg ( livredd de så bjeffer bare ser de) å prøvde fange den andre. Håper slipper den situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...