Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fy ****, for et opplegg. Håper noen tar hundene, hele gjengen, for hele denne historien begynner å bli så drøy at jeg er helt lamslått. Du klarer ikke vente med å kvitte deg med dem inntil valpene er leveringsklare engang?!?

Folk, altså. Jeg begynner å forstå hvordan alle disse grusomt deprimerende avisartiklene om uansvarlige hundeeiere oppstår.

  • Like 7
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er de blitt plassert med oss

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham. Noen ganger må en dele flokken i to

Det er et blandingskull, både schäfer, dalmis, husky og setter er noe ala den samme størrelsen. Jeg synes det blir litt overdrevent å begynne og ta DNA test på kullet.. Det utgjør ingenting til elle

Skrevet

Haha, nei. Har kun hatt kattunge før og er førstegangseier på hund, samt at jeg ikke har hatt valp før. Cuba var 6 mnd da hun kom til meg er og like stor da som nå. Men nå har jeg fått prøvd alt da :).

Nei. gjorde nok ikke d :(. Tenker som så, har den vært i hus, ville vi nok kjent stanken...

Og ja, både Cuba og valpene skal selges. Skal ha små selv og grunnet andre personlige problemer, så må hun omplasseres. Er i kontakt med et par som vil ha de alle. Og i kontrakten kommer det til å stå at Cuba skal tilbake til meg om de bestemmer seg for noe annet...

Vet du, det mest humane her er nesten å få valpene avlivet hos en veterinær, og evt. omplassere tispa. Så mye stress og kaos som disse valpene skal igjennom er det nesten garantert at dette ikke kommer til å gå bra...

Skrevet

Vet du, det mest humane her er nesten å få valpene avlivet hos en veterinær, og evt. omplassere tispa. Så mye stress og kaos som disse valpene skal igjennom er det nesten garantert at dette ikke kommer til å gå bra...

Takk for at du skrev det. Jeg turte ikke.

Vond smak i munnen av hele tråden. Kjære @, tenk på hva som faktisk er best for hundene nå, og vær så snill å ikke kjøp dere hund igjen.

Skrevet

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

  • Like 1
Skrevet

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

Nei, det synes jeg ikke.

Her har vi en tispe som er blitt parret ved et uhell, det skjer. Så det er ingenting galt i det sånn sett.

Tispe og valper settes i kjelleren uten selskap. Tispen stresser åpenbart enormt, og en valp er forsvunnet. Hva som er skjedd med den vet ingen, men sannsynligvis er valpen blitt spist. Stor varselblink.

Nå ligger det ute en annonse på finn.no om at tispen omplasseres MED valper (noe som bekreftes i denne tråden). En enormt unødvendig belastning på både tispe (som åpenbart ikke har ro) og på valper (som selvfølgelig påvirkes av sin mor).

Så enten burde TS her ta seg enormt i nakken, søke førstehånds og personlig hjelp av erfarne oppdrettere, og jobbe knallhardt for at valpene skal få det så godt som overhodet mulig.

Eller så burde valpene avlives og tispen omplasseres pronto, dersom disse personlige problemene som gjør at TS vil omplassere tispe+valper "med en gang" er så store at TS ikke kan vente til valpene er i leveringsklar alder.

EDIT: Og der så jeg innlegget fra TS hvor det står at hundene får bli til de er leveringsklare. Beklager at jeg overså det. Da holder jeg meg til "alternativ 1" (få hjelp!).

Skrevet

Ja, jeg får bare ta det til meg. Jeg har hele veien prøvd å gjort hva som er best for valpene og Cuba, og flytting er kanskje ikke det beste nei. Men disse personlige problemene som jeg har, er IKKE bra for verken meg eller hundene. Men jeg skal prøve å gjøre det beste utav situasjonen..

Og nei, jeg skulle kanskje ikke hatt hund uten noe forarbeid...

  • Like 3
Skrevet

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

Hun skrev tidligere at de skulle omplasseres så fort det var funnet nytt hjem, og at det allerede var en dame som var interessert i alle sammen.

Hun har i ettertid redigert innlegget, så jeg håper at det nå stemmer at moren og valpene får bli i vante omgivelser i alle fall til de er leveringsklare.

Det siste der er jo selvsagt en tankevekker, og det var grunnen til at jeg faktisk skrev såpass mildt som jeg gjorde.

De fleste som får et uventet valpekull vil lese seg opp på hva som behøves i løpet av kort tid, eller eventuelt ta kontakt med oppdretter i nærområdet dersom man føler behov for støtte i starten.

Vedkommende har opprettet denne tråden (som er veldig bra), og til dels fulgt råd, men har gjennom hele tråden også vist lavt kunnskapsnivå - fremfor jevnt stigende, som ville vært normalt om man hadde kapasitet og interesse for å lære. Derfor antar jeg at problemene som har kommet ikke er nye. Familieforøkelse ble blant annet nevnt.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg får bare ta det til meg. Jeg har hele veien prøvd å gjort hva som er best for valpene og Cuba, og flytting er kanskje ikke det beste nei. Men disse personlige problemene som jeg har, er IKKE bra for verken meg eller hundene. Men jeg skal prøve å gjøre det beste utav situasjonen..

Og nei, jeg skulle kanskje ikke hatt hund uten noe forarbeid...

Har du prøvd å ta kontakt med oppdretteren av tispen din?

Om dette hadde vært en av mine "valper" så hadde jeg hentet hjem tispen og valper på samme øyeblikk og hjulpet til med hva jeg kunnet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bare tenker høyt her nå, men jeg foreslår at du

A) Beholder tispe + valper frem til de er 8 uker og alle har fått hjem. Ta ansvaret og sørg for at de får den oppveksten de har krav på.

B) ca samme som A, men de valpene du nå ikke har hjem til avliver du (mindre sannsynlighet for å sitte igjen med valper over 8 uker, samt mindre arbeid for deg å oppfylle alle valpenes krav i oppveksten).

C) avliver valpene og omplasserer tispa

D) avliver både valper og tispe...

Jeg ser altså IKKE på det som et alternativ å omplassere både valper og tispe FØR de er leveringsklare og har fått nytt hjem. man skal være forsiktig med å flytte på såpass unge valper og når valpemor er nervøs og stressa fra før så er det hvertfall ikke bra...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...