Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

det var ikke akkurat dette jeg hadde i tankene da jeg foreslo å la shibaene løpe løs foran huskyene :/ dette hørtes jo ikke særlig hyggelig ut :(

Off da.. Sånn hadde det gått her og om jeg ikke hadde kasta meg i snøen. Damen med shibaee stod å så på oss komme i full fart. Tror hun mente hun var på sirkus eller noe :P

Ikke enkelt når bikkjene skrur seg sånn på altså..

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Det må du gjerne gjøre   Både forrige bilde og bildet nedenfor er tatt under Nordisk mesterskap for samojed i år. I  dp20+ kom vi på førsteplass med 6-spann, på db 60 kom vi på 3.plass med 8

Posted Images

Skrevet

Så morsom tråd! Jeg har en AH som bruker til trekk. Vi gleder oss masse til å ta frem skiene igjen! Ikke lenge før det er nok snø her nå. Håper på en bedre vinter enn i fjor, for den var elendig vær- og føremessig.

Min første trekkopplevelse var med vår første familiehund, en BC. Han var en rakett! Det gikk unna med spark vinterstid. Søstrene mine snørekjørte med ham, men jeg turte ikke for han var forferdelig dårlig på kommandoer(ingen lærte ham høyre/venstre eller stopp). Der etter ble det en fuglehund, og så folkehøgskole med hundekjøring før jeg kjøpte meg husky i etterkant. Drømmer om hundespann en dag! :)

https://www.youtube.com/watch?v=OGm95rrFuAw

  • Like 1
Skrevet

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

  • Like 1
Skrevet

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

Høres kjent ut. Jeg hadde med ei venninne på tur en gang, og hun spurte om jeg hadde kontroll. Ja da svarte jeg før vi dro rett ut i grøfta. Det endte godt alle gangene, men det var kanskje fordi vi ikke tenkte på alle farene på samme måte. Jeg tror ikke jeg hadde følt meg like høy i hatten den dag i dag susende bak en gal BC med null kontroll. Jeg tror egentlig ikke jeg ville kjørt uten noen form for brems heller..

Skrevet

3 skitur på rad i dag, merktes på Varga, jeg gleder meg veldig til en til hund altså både fordi den forhåpentligvis er litt sprekere av seg og fordi det blir mer kraft med to, om begge bidrar (det gjenstår å se dog :P ). Men Varga tenner skikkelig når det er skiløpere som passerer oss å hun vet at de er forran der en plass, hadde hun vært slik litt mer enn bare når hun har "hare" forran så hadde hun vært en rå snørekjøringshund, for hun både løper bra, trekker bra og holder lenge, når hun bare finner motivasjonen :P Hun trekker greit til vanlig også, men det går ikke så raskt da og ikke like mye trøkk. Fantastisk gøy avslutning på turen i dag ihvertfall da vi kom i litt mer befolkede områder igjen fikk vi fart på oss etter en ellers veldig rolig tur. Stakkars varga vet ikke at det er skitur på planen i morgen også :P Men så får det bli en pause fra trekkinga til såre muskler.

  • Like 1
Skrevet

*fortsatt vente på sele* :aww:

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig :lol:

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund? :)

Skrevet

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Synes ikke det var så rart i det hele tatt, jeg. :innocent: Først får de løpe og jage noe, og så SNUR lekkerbiskenen seg og kommer rett MOT dem? Rarere ting har skjedd! :D
Skrevet

Synes ikke det var så rart i det hele tatt, jeg. :innocent: Først får de løpe og jage noe, og så SNUR lekkerbiskenen seg og kommer rett MOT dem? Rarere ting har skjedd! :D

Hhahahaa, nei, altså... du har jo et poeng :lol:.

  • Like 1
Skrevet

Mine kan god like en god "jakt". Det vil si at de skrur opp tempoet om de har noe morsomt å jage etter, dog spiser de ikke noe på veien, selv mus hopper de over (og jeg dreper de med pulk, ski eller slede...). Vi passerer mye rart på løypene våre, fra livredde dyr/hunder til skikkelig sinte greier og jeg er så glad for at unghunden passerer godt. 17mnd og 35kg, det hadde vært et problem om han ikke passerte da han bestandig går i front ;)

Vi har pusset opp en gammel slede, så nå får kroppen min litt avlastning fra skiturer. Det tar på å snørekjøre over 4t sammenhengende nesten hver dag. Med slede så ønsker en seg litt for fort flere hunder da, og en bedre slede og..

  • Like 1
Skrevet

Vi fikk en jogger foran oss på tur forrige dagen, det var nok til at frk Lykke tente på alle plugger og la inn noen ekstra gir (ja hun har mye jakt i seg :P ).

Takk og lov for baggenbelte! :lol:

Skrevet

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:.

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

Skrevet

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

Skrevet

Det er moro når de tenner til ved passering. Min er av typen som begynner å gaule skikkelig hvis han blir passert, sånn type starten på løp husky. Det høres jo ikke bra ut, og kan være direkte flaut til tider. Det er ikke fullt så moro hvis det er elg det er snakk om. Snørekjørte med to hunder med hodelykt da en elg bestemte seg for å løpe parallelt med oss innover skogen. Det gikk unna gitt! Jeg var livredd for at den skulle bestemme seg for å krysse foran oss, for jeg tror ikke jeg hadde fått brå stoppet dem.

  • Like 1
Skrevet

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Skrevet

Tuva snapper mus i fart, gir visst ekstra energi for hun løper som en tulling etter det ihvertfall :P Og hun tenner som bare det hvis en bil kjører forbi (gikk på veien på hytta forrige gang) tror damen bak rattet syntes det var rart at vi mer eller mindre fulgte etter henne :P Vigdis er jo ikkelike gæern i panna enda, så når vi alle 4 er på tur så går alltid Tuva og jeg først for å være "hare" for Vigdis :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D
Skrevet

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

:lol: Nemlig :lol:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Hahhahahaha, Kanskje bør du håpe på å IKKE treffe oss ja :lol:. Eller... om jeg skal tolke uttrykket på de vi passerer eller møter når vi er ute på ski, så ser det visst ganske underholdende ut, for folk gliser og ler stort sett når vi kommer :aww:.

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D

Hhahahaa, ja jeg mistenker også at Willy løper bare fordi det er moro - og fordi han kan :lol:.

  • Like 1
Skrevet

post-2361-0-41853700-1419373125_thumb.jp

på treningstur med tre valper i spannet. De går ikke langt, og skal i denne alderen kun lære å være trekkhunder, ikke trenes veldig langt, fort eller hardt :)

  • Like 5
Skrevet

På selveste julaften fikk vi sesongens første snørekjøringstur. I -15 med klar blå himmel og sol var det bare fantastisk! 5 km med smil fra øre til øre. Litt uvandt å stå på ski igjen, så litt støl i dag. Litt lite snø enda, men helt greit.

Skrevet

*fortsatt vente på sele* :aww:

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig :lol:

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund? :)

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.
Skrevet

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.

Samme her, når Vigdis og Tuva går sammen så gjør Tuva mesteparten av jobben. Men hvis C og jeg går med hver vår hund så drar Vigdis som bare rakkern :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...