Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke bare en Töddel


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså.

Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av.
Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi??


Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. :heart:

Skål for Töddel!

2461793953_8c4385b877_o.jpg

2374376493_32abfe98c8_o.jpg

(Bilde tatt av @Bananen )

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Jeg savner dritten ut av deg!

1312139353_02e2a0b6f1_o.jpg
(ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

  • Like 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl ? nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D

Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)

Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. :)

Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. :P Töddel var så flott! :wub:

Gi henne en ekstra lang kos i dag du. :)

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D
Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)
Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen.

Ja, vet du hva, det er så sant!

Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil.

Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...