Mari Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså. Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av. Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi?? Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. Skål for Töddel! (Bilde tatt av @Bananen ) Jeg savner dritten ut av deg! (ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt) 33 Siter
KristinR Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Han var nå utrolig vakker da og virker å ha hatt en fantastisk personlighet 1 Siter
Mardina Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Det "smilet" på første bildet Fin var så absolutt 1 Siter
Red Merle Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Hvordan kan man glemme Tøddel ?! 1 Siter
Lola Pagola Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Min favoritt internettkjenne-hund 2 Siter
roxie88 Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 For en hund Og for noen historier om ham 1 Siter
SoppenCamilla Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Töddel! Som Nemi fikk arve utstyr av da jeg fikk henne (shit, så lenge siden)! 1 Siter
SandyEyeCandy Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. Töddel var så flott! 1 Siter
Gjest Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Skål for Töddel - en av mine aller første internetthundeavstandsforelskelser! Siter
Toril Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Skål for Töddel og damen hans 1 Siter
Snoffe Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Herlighet for noen historier! Og ikke minst så må jeg si at han var en lekker kar 1 Siter
tmp Skrevet 30. September 2014 Rapporter Skrevet 30. September 2014 Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl ? nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-) Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D 2 Siter
Carina Skrevet 1. Oktober 2014 Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Flotte Töddel! Det var et hyggelig gjensyn. 1 Siter
Tabris Skrevet 1. Oktober 2014 Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Dette var før min tid, men for en herlig hund! Og SOM du kan skrive. Jeg vil ha mer Mari-skriblerier på sonen! 1 Siter
Mud Skrevet 1. Oktober 2014 Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Vi tåler et gjensyn med Töddel! 1 Siter
Garmen Skrevet 1. Oktober 2014 Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Vakre Töddel <3 fy søren, det var mye personlighet i den typen. 1 Siter
Mari Skrevet 1. Oktober 2014 Forfatter Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. Töddel var så flott! Gi henne en ekstra lang kos i dag du. Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-) Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det. 2 Siter
Djervekvinnen Skrevet 1. Oktober 2014 Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Husker han godt Flott kar! Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen. Siter
Mari Skrevet 1. Oktober 2014 Forfatter Rapporter Skrevet 1. Oktober 2014 Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen. Ja, vet du hva, det er så sant! Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil. Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk. 5 Siter
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.