Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

10347064_10154727438695136_4330773706406

Her er en sniktitt av bebisene ett døgn gamle - flere bilder er lagt ut på hjemmesiden min.

Dalton og Nyada har så jevne tegninger, at jeg klarer ikke å skille dem uten å smugtitte på magen - hver for seg, når de er sammen kan jeg enda se størrelsesforskjellen. Det skilte 100 gram på de to i dag tidlig, men Dalton og McKinley hadde også spist i en seks timers tid mer enn Nyada, og det er mye på et døgn. Jeg tipper hun tar dem igjen snart. Sist jeg tittet inn, hang hun godt fast i puppen.

Jeg klarer ikke å se meg mett på dem. Foenix må omtrent tvinges ut av valpekassa for å tisse, det er ikke en flekk på teppene i valpekassa, og hun ser så fornøyd ut. Og litt Gollum-possessive :D

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle søte kommentarer!

Det har vært tvangskosing i valpekassa i dag.

Jeg satte meg oppi for å få litt nærbilder av valpene, men det endte med at jeg satt fanget i et hjørne med Foenix drapert i fanget mitt, mens de tre valpene ammet. Jeg kunne jo ikke flytte meg da, en forstyrrer ikke valper som spiser. Eller sover. Og disse tre gjør per i dag ikke annet, så de får bestemme alt :whistle:

Foenix har kommet mye mer på plass i mammarollen, har landet og er mer avslappet, så lenge X'en ikke er i nærheten - så da holder jeg dem atskilt. Det er nok verst for X'en, som er supernysgjerrig, hun klaprer i tennene når hun snuser på meg (hun fikk løpetid knappe to uker før Foenix denne gangen, så jeg tenker hun kan ha fått forsterket innbildten sin denne gangen, når det faktisk kom baby i hus), og synes det er skrekkelig dårlig gjort at hun blir stengt borte. Men hun synes også det er stas at hun og jeg går på tur alene, at vi trener flere økter LP på stuegulvet i løpet av en dag, at begge armkrokene mine er ledig når jeg setter meg ned i sofaen. Hun synes nok natta er tøffest, måtte sove helt alene - men Foenix gjør en så god jobb at jeg trenger neppe sove der lenge. I natt sov jeg første halvdel med Foenix og andre halvdel med X'en. Det er to naborom, med åpen dør og hull i veggen mellom, så jeg hører jo om det mot formodning skjer noe.

Foenix har begynt å få mer tid og behov for TLC - hun ville helst være alene med valpene til å begynne med, men i går tok hun seg jaggu tid til å ligge litt i senga mi på morgenen for å kose før frokost - i hvert fall to eller tre minutter, hehehe. Og hun blir så glad når jeg setter meg i kassa for å kose, hun har jo ikke hjerte og tid til å forlate valpene - eller valpekassa. Hun har alltid vært en inderlig og kosete hund, så det er klart hun fremdeles trenger nærhet. Så da deler jeg tiden min så godt jeg kan i tre - Foenix, X'en og SFX.

Babyene vokser og trives - jeg tror McKinley er i ferd med å få valker! Nyada har ikke lagt på seg like mye, men hun skal få følge sin egen vekstkurve, hun hadde tross alt en tøffere ankomst til denne verdenen. Når jeg sammenligner med vekt-tabellen fra forrige kull, så hadde også de ulik progresjon til å begynne ned - noen økte med over 100 gram per døgn og noen økte med bare 30-40 gram. Men de endte på omtrent identisk vekt ved åtte uker uansett, og nå som de er tre år har de forskjellig vekt igjen.

De har allerede begynt å få pigmentering! Små sorte flekker på nesene sine, og Dalton har en tredepute som er helt sort. Selv om det er trist å miste de rosa valpesnutene så tidlig, er jeg glad for at de har grunnlag for god pigmentering til tross for overtegninger - det hender at veldig lyse hunder får dårligere pigment.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser jo veldig symmetriske og fine ut i hodetegningene sine ut i fra bildene her :)

Ja, hodetegningene er veldig fine - McKinleys nakkeflekk vil nok ikke bli helt borte, men de har lov til å ha en flekk opptil angitt størrelse i rasestandarden (jeg husker ikke i farta, om det er fem centimeters diameter?).

Men beina er overtegnede - ikke så lett å få fram på bilder enda, men alle tre har for mye hvitt på et frambein hver. Det ser akseptabelt ut sett forfra, men de har hvitt oppover på innsiden av beinet - hos McKinley går det helt fra tærne til brystet, mens hos Dalton og Nyada stopper det halvveis opp. Det er ikke overraskende, når pappa'n også har for mye, og Foenix sine linjer er lyse generelt. Så det var en risiko jeg tok, men det ble nedprioritert til fordel for viktigere kvaliteter og faktorer.

Erfaringsmessig trekker flere dommere for Foenix som mangler hvitt på en pote, enn når de har for mye hvitt. Det til tross for at det i rasestandarden står at det er ønskelig med fire hvite poter, men ikke et krav. Det skal dog ikke gå hvitt over mellomhånden, som det jo gjør på alle tre selv om det er på innsiden. Jeg har sett hunder med samme tegning som McKinley få CK, så det har neppe mye å si for utstilling - selv om JEG personlig ikke har sansen for slike bein.

Men, nå blir tispa jeg beholder en fôrtispe, og da kan jeg ikke regne med å få stille henne like mye som mine egne, så jeg må uansett sortere ut dommere for å ta henne med på "de rette" utstillingene. Og selv om Nyada er mer korrekt tegnet, er begge tispene med i vurderingen - jeg skal ha den med best kropp og konstruksjon, så kan vi fikse tegningene i neste generasjon. Jeg har en polakk jeg vurderer å parre tispa med, og der er det mye mørkt bakover som kan kompensere. Mange dommere klarer også å se forbi tegninger, hvis hunden for øvrig er utmerket bygget, med substans og type. X'en er jo også tydelig feiltegnet, men har likevel to titler og to cert. Men jeg har stilt Foenix for et par dommere som ga VG av prinsipp, fordi hun ikke har fire hvite poter, og da er de så opphengt i det overfladiske (opphengt, men ikke oppdatert, i og med at Foenix ikke er feiltegnet på potene. Hun er strengt tatt feiltegnet i hodet, noe INGEN noen gang har kommentert) at jeg ikke stiller noen hund for dem igjen, uansett tegninger.

Men det er farger. Farger er også smak og behag, og ingen hund beveger seg med fargene sine. Tispa jeg beholder skal jeg uansett se mer som en avlstispe enn en utstillingstispe.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

enuke.jpg

0036.jpg

0038.jpg

De har blitt en uke gamle, og er bare til å spise opp - snakk om marsipangriser!

I forgårs bikket Dalton og McKinley kiloet, og i dag har alle tre nådd doblet fødselsvekt.

I går fikk de klippet "klørne" for første gang, og selv om jeg synes det er nervepirrende, gikk det bra for trioen. De endrer seg dag for dag, og de er så herlige! I går kom de bort til meg da jeg satt i valpekassa, og det er lite som slår å ha en sånn en som sover i halsgropa, altså.

Denne uka har gått skremmende fort, det er urettferdig at en må vente sååå lenge på å få oppleve noe som er over så kjapt. Det er jo verre enn å lukte på pinnekjøttet i over et døgn, men bruke bare 30 minutter på å spise det.

Edit: Flere bilder på hjemmesiden.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bollebebiser, de er jo like store som mine på 3-4 uker :lol:

Jeg har sluttet å løfte alle tre på en gang når jeg skal re opp i valpekassa, for det blir for mye i hendene :D

Jeg glemte å skrive vektene - en uke gamle så er Dalton cirka 1300 gram, McKinley er cirka 1260 gram, og Nyada er "bare" cirka 1050 gram. Nå veier jeg dem nok ikke før de er to uker, jeg trenger ikke akkurat å bekymre meg for om de får i seg næring :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så himmelsk søte!

Hyl ut hvis de trenger sosialisering på et hundevant, forsiktig og veloppdragent barn :P

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Jeg vil se flere bilder jeg! :D

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...