Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

De færreste av oss går rundt med skytevåpen, men alikevel ferdes mye ute i skog og mark. Det kan skje ting, for eksempel hunden faller utenfor et fjell og blir skadet, og blir så ille skadet at man ikke klarer å skal " ta i den". (for å bære den) Jeg vet oppriktig ikke hva jeg skulle ha gjort. Den eneste måten jeg kunne ha tatt livet av et annet dyr, må være en pistol, helt på kloss hold. Men pistol har de færreste.. Jeg tenker på den filmen med Will Smith som lever alene i den storbyen med schæferen sin (husker ikke filmnavnet). Der måtte han ta livet av hunden med egne hender. For meg ville det vært umulig!

Nei, huff dette var ikke en særlig hyggelig tråd. Men jeg tenker jo tanken iblant. Hva gjør man. Med mennesker har man alltid hjelp. Man kan ringe å få helikopter osv, snakke med noen på telefonen hvis man ikke vet hva man skal gjøre. Med hundene er man alene. Litt ekkelt å tenke på egentlig!

Jeg er også redd for å kjøre på et dyr på veien, slik at det ligger der skadet og jeg kan jo ikke gjøre noe! :( Man kan ringe politiet ja, for å f hjelp hos viltnemda, men det kan lett ta lang tid før de kommer. Skulle gjerne hatt en pistol liggende i bilen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ingen noen gang trenger å komme i en situasjon hvor tanken streifer en. Been there, done that... :( Nå ordnet det seg jo for oss, vi fikk tak i veterinær selv om det var klokken 04-05 en søndags morgen.)

Men huff for en følelse. Å stå med hunden din i hendene, som er så skadet at du ikke vet om hun blir å klare det... Og om hun har så vondt at hun burde få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp at jeg ikke dreper annet enn mygg (og en og annen edderkopp) og bruker forstyrrende mye tid på å redde padder ut av veien, så kan jeg trygt konkludere med at jeg aldri ville klart å sette ei sprøyte sjøl eller skyte min egen hund.

Jeg har faktisk tenkt tanken et par ganger, da vi ofte er på tur langt fra folk og jeg har en hund som er såpass klønete at hun godt kan komme til å kveste seg alvorlig en dag. Jeg ville aldri risikert at et barmhjertighetsdrap ikke skulle funka, sånn at jeg i realiteten bare skada henne mer (lite skytevåpen og kniver i sekken min), så jeg hadde nok bare båret tilbake til sivilisasjonen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føler jeg ikke at jeg har kunnskapen til nei. Ikke har jeg håndtert skytevåpen, kniver bruker jeg ikke til annet enn matlaging og spising og boltepistol har jeg kun sett blitt brukt 1 gang på sau. Ikke har jeg særlig styrke for øyeblikket heller. (på mitt mest utrente ever for øyeblikket) Følelsesmessig så absolutt ikke nei, jeg hadde nok mistet hode i en nødsituasjon. Fælt nok å avlive gamle kattene hos dyrelegen gitt, selv om det var nødvendig der og da.
Sambo har slaktet kanin i oppveksten så han kunne nok fått til en noenlunde human avlivning i en nødsituasjon regner jeg med.

Jeg går dog ikke utenfor alfarvei enn så lenge, så en dyrelege eller skytter vil forhåpentligvis være innen rimelighetens grenser distansemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. I en nødssituasjon. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde vært i stand til å gjøre det i et planlagt tilfelle også, men nå har jeg personer i omgangskretsen som jeg vet kan gjøre det så det ville vært uaktuelt å sette meg selv i en slik situasjon. Med mindre det var et nødstilfelle som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min er aktiv konkurranseskytter, og da tiden kom for å avlive hunden vår, ville han gjøre det selv. Jeg var imot det, og prøvde å hindre at han gjorde det, for jeg visste han kom til å slite med det. Mn han var fast bestemt på å gjøre det sånn. Hunden hadde skrekk for veterinærer, og ville blitt stresset om vi tok han med dit, så det ville ikke vært en god situasjon for hunden, selv om vi ble spart for å avlive selv. Mannen valgte å dra opp i skogen, gi hunden kjøttdeig, og skyte han der.

Det gikk fort og raskt, og hunden ante ikke hva som kom. Han døde lykkelig mens han spiste kjøttdeig, for å si det sånn. Men mannen min slet med det et år etterpå, med nakkesmerter og tanker. Selv to år etter er det vondt å snakke om både hunden generelt og det som skjedde da. Den opplevelsen unner jeg ingen! Jeg har aldri sett mannen så "liten", nedslått og trist som da han kom hjem den gangen. Men han ville spare hunden for en siste dårlig opplevelse, og han ville spare meg for å dra til veterinæren også, og heller ta på seg den byrden selv. Hunden var hans "baby", og han sa at det føltes som å ta livet av barnet sitt eller en nær slektning.

Han er en mann som bærer ut humler, edderkopper og sånt heller enn å slå dem ihjel. Og han går ikke på jakt, fordi han ikke liker å ta livet av dyr. Likevel skjøt han hunden sin. Han elsket den hunden, og han gjorde det for å spare han for en siste dårlig opplevelse, selv om han visste at han ville slite med det lenge etter.

Jeg anbefaler absolutt ikke dette videre. Det hadde så stor innvirkning på mannen min og hans helse, at det ikke er tilrådelig. Han tok på seg byrden med å gjøre det, både for min og hundens del, men jeg skulle ønske at han ikke gjorde det i det hele tatt. Det har vært ufattelig tungt for han. Han har selv sagt at han ikke gjør det flere ganger, og det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i en planlagt avliving, nei, det ville jeg aldri ha gjort. Jeg er ingen jeger, og selv om jeg studerer veterinærmedisin, ville jeg ikke ha avlivet min egen hund.

I en nødsituasjon der hunden var så skadet at livet ikke kan reddes, så ja, da ville jeg har gjort det jeg kunne for å ende lidelsen raskest mulig, men jeg ville nok ha vært ganske traumatisert etterpå.

Jeg har vært i en situasjon der jeg måtte kutte hodet av et lam under fødsel, fordi det var alt for stort og vi hadde ikke sjans til å få det ut. Søya var helt blå bak, og lammet hadde allerede brukket begge frambeina i fødselen. Vi hadde holdt på i over tre timer, og det var ikke noe håp om å få lammet ut i live, og der og da måtte vi ta en beslutning om at vi måtte redde søya. Alle jeg har diskutert hendelsen med sier at det høres helt forjævlig ut og at de aldri kunne ha gjort det, men der og da var det det eneste riktige, og jeg har ikke vært plaget av hendelsen i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste av oss går rundt med skytevåpen, men alikevel ferdes mye ute i skog og mark. Det kan skje ting, for eksempel hunden faller utenfor et fjell og blir skadet, og blir så ille skadet at man ikke klarer å skal " ta i den". (for å bære den) Jeg vet oppriktig ikke hva jeg skulle ha gjort. Den eneste måten jeg kunne ha tatt livet av et annet dyr, må være en pistol, helt på kloss hold. Men pistol har de færreste.. Jeg tenker på den filmen med Will Smith som lever alene i den storbyen med schæferen sin (husker ikke filmnavnet). Der måtte han ta livet av hunden med egne hender. For meg ville det vært umulig!

Nei, huff dette var ikke en særlig hyggelig tråd. Men jeg tenker jo tanken iblant. Hva gjør man. Med mennesker har man alltid hjelp. Man kan ringe å få helikopter osv, snakke med noen på telefonen hvis man ikke vet hva man skal gjøre. Med hundene er man alene. Litt ekkelt å tenke på egentlig!

Jeg er også redd for å kjøre på et dyr på veien, slik at det ligger der skadet og jeg kan jo ikke gjøre noe! :( Man kan ringe politiet ja, for å f hjelp hos viltnemda, men det kan lett ta lang tid før de kommer. Skulle gjerne hatt en pistol liggende i bilen!

I am legend heter filmen(veldig kjedelig film btw). Hadde jeg tatt livet av min hund ?. Det vet jeg ikke før jeg hadde vært i situvasjonen der hunden led veldig og hadde hatt det bedre død. Jeg vil aldri planlagt å avlive hunden min nei. Mye pga jeg har ikke har skutt våpen noe særlig. Så det i seg selv er grunnen til at jeg ikke ville planlagt det da det hadde vært mye verre å bomme . Da en kunne gjort saken mye verre. Skal en skyte skal en være så sikker på å treffe at hunden ikke lider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...