Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge universitet og sånt


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Dette året bruker jeg til å ta noen fag jeg mangler for å kunne studere biologi. Jeg føler månedene raser forbi og tiden for å søke nærmer seg med stormskritt! Greien er at jeg aner ikke hvor jeg vil studere, men jeg ønsker å komme meg litt bort fra Bergen. De tre universitetene jeg vurderer sterkest er Oslo, Agder og Ås. Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er? Ås og Oslo er vel de mest aktuelle men det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om jeg har gode nok karakterer til å komme inn. også vil jeg jo gjerne ha med hunden, da er vel kanskje Ås det beste alternativet?
Så har jeg begynt å tenke litt på egen hund, ettersom Dachsen er hele familien sin, så vet ikke om det blir så populært at jeg tar henne med meg når jeg flytter. Men det blir kanskje dumt med ny hund mens jeg studerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert biologi, men på NTNU. Flyttet altså fra Bergen til Trondheim for å studere biologi. :) Som biologistudent ved NTNU så holder du til på campus Gløshaugen, ca. 20 min gange fra Trondheim sentrum. Jeg synes at Trondheim på mange måter er en fin studieby. Jeg er ikke spesielt glad i Oslo, og synes at det er for stort og uten sjarm. Men det er meg da, andre synes jo at Oslo er topp. Trondheim har en veldig grei størrelse, og har man sykkel så kommer man seg stort sett over alt. Var ikke mange gangene jeg tok bussen da jeg bodde i Trondheim(med unntak av flybussen da). Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø med studentersamfundet i sentrum. :)

Når det gjelder biologistudiet så holder man stort sett til på realfagsbygget som er relativt nytt, og sommeren mellom første og andre året så drar man på feltkurs som er veldig kjekt og sosialt. Hvis man er spesielt interessert i marin biologi, så er vel UiB førstevalget, men NTNU er ikke så verst heller. Avhengig av hva du interesserer deg for så kan starten nok være litt tung for en del, for man har typisk ex.phil, kjemi og matte det første året i tillegg til biologifag. Det er slik ved alle universitetene såvidt jeg vet. Jeg synes at fagene ble mer interessante etter hvert.

Jeg vil vel anbefale deg til å flytte ut uten hund først, og så kan du heller hente hunden senere hvis savnet blir for stort? Kan være kjekt å ikke være så bundet i starten. :) Mye lettere å finne seg bolig også.

Dette var jo litt på siden da, siden du ikke vurderer NTNU, men men. :aww: Tror at borderen har studert biologi ved NMBU?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert biologi, men på NTNU. Flyttet altså fra Bergen til Trondheim for å studere biologi. :) Som biologistudent ved NTNU så holder du til på campus Gløshaugen, ca. 20 min gange fra Trondheim sentrum. Jeg synes at Trondheim på mange måter er en fin studieby. Jeg er ikke spesielt glad i Oslo, og synes at det er for stort og uten sjarm. Men det er meg da, andre synes jo at Oslo er topp. Trondheim har en veldig grei størrelse, og har man sykkel så kommer man seg stort sett over alt. Var ikke mange gangene jeg tok bussen da jeg bodde i Trondheim(med unntak av flybussen da). Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø med studentersamfundet i sentrum. :)

Når det gjelder biologistudiet så holder man stort sett til på realfagsbygget som er relativt nytt, og sommeren mellom første og andre året så drar man på feltkurs som er veldig kjekt og sosialt. Hvis man er spesielt interessert i marin biologi, så er vel UiB førstevalget, men NTNU er ikke så verst heller. Avhengig av hva du interesserer deg for så kan starten nok være litt tung for en del, for man har typisk ex.phil, kjemi og matte det første året i tillegg til biologifag. Det er slik ved alle universitetene såvidt jeg vet. Jeg synes at fagene ble mer interessante etter hvert.

Jeg vil vel anbefale deg til å flytte ut uten hund først, og så kan du heller hente hunden senere hvis savnet blir for stort? Kan være kjekt å ikke være så bundet i starten. :) Mye lettere å finne seg bolig også.

Dette var jo litt på siden da, siden du ikke vurderer NTNU, men men. :aww: Tror at borderen har studert biologi ved NMBU?

Jeg er født i Trondheim og har familie og venner der, men det blir for nærme min far, han er veldig grei, men kan bli litt mye, dette er hovedgrunnen til at det ikke er så aktuelt, ellers liker jeg Trondheim veldig godt, mange gode minner fra tidlig barndom.

UIB er heller ikke så veldig aktuelt da det er så mye fokus på marinbiologi.

Men ja, blir uten hund den første tiden, og om jeg ser at jeg faktisk har tid tar jeg henne med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er flere NMBU-studenter her inne. :) Jeg studerer noe helt annet enn biologi, men det er bare å spørre meg om andre ting - hvordan studentmiljøet er, hvilke tilbud som finnes osv. Kort sagt kan jeg si at jeg stortrives med å være student på Ås! Studentmiljøet her er veldig bra og mer variert enn man ved første øyekast skulle tro. Det er dessuten veldig lav terskel for å bli med på ting og engasjere seg i ulike lag, foreninger, studentpolitiske verv osv. Det er nok også et av de studiestedene i landet hvor det er best tilrettelagt for å ha hund. For førsteårsstudenter finnes det studentboliger hvor hund er tillatt, og når man kommer senere i studiene er det ikke veldig vanskelig å finne noe privat hvor det er tillatt med hund. Med Studenthunden og Follo brukshundklubb er det dessuten gode muligheter for å få et nettverk innenfor hundemiljøet. Jeg vil anbefale deg å ikke ha hund her i starten, og gi det litt tid før du eventuelt kjøper din egen hund.

@borderen og @Heidihj har tatt bachelor i biologi her på Ås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er?

Jeg har ingen erfaring med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og relativt liten erfaring med Blindern. Jeg bodde imidlertid på Blindern studenterhjem i ett år, og er i tillegg student ved to andre fakulteteter ved UiO, så jeg kan jo prøve å svare litt på det åpne spørsmålet ditt.

Studentmiljøet ved UiO tror jeg varierer noe fra studium til studium, men jeg er generelt fornøyd med dette. Det er lett å komme i kontakt med andre studenter, og de fleste studier (om ikke alle?) har studentgrupper ved siden av, for folk med forskjellige interesser. Ikke minst har man idrettsgrupper som burde dekke de flestes treningsinteresser (http://www.osi.no/).

Jeg har, grunnet sykdom og behov for sykepermisjon den senere tiden, måttet ha mye kontakt med administrasjonen ved mine fakulteteter. Mitt inntrykk er at kvaliteten på hjelpen man får fra fakultetets side varierer sterkt. Ansatte ved det ene fakultetet var meget behjelpelige, og svarte raskt på henvendelser, samtidig som tilretteleggingsviljen var svært god. Ansatte ved det andre fakultetet behandlet meg imidlertid så dårlig, og det forelå så grove tilfeller av lovbrudd, at avstanden til politianmeldelse for min del ikke var stor. Nå skal det sies at dette fakultetet er notorisk for saksbehandlingsfeil og løgn - mye omtalt i studentavisen Universitas - men det ser ut til at administrasjonens ledelse støtter dette. Om fakultetet ditt er behjelpelig, skulle du trenge dem, er derfor avhengig av det interne miljøet og eventuell "ukultur" som måtte finnes. Dessverre. Jeg vet ikke om dette er tilfellet med MATNAT. Jeg vil derfor anbefale deg å prøve å komme i kontakt med studenter som har måttet forholde seg til administrasjonen der, for å høre om deres erfaringer, før du eventuelt begynner å studere der.

Hva angår hund, tror jeg dette kan bli vanskeligere i Oslo enn Ås. SiO tillater for eksempel ikke dyr i studentboligene (http://www.sio.no/bolig), så her må man leie privat. Det er selvsagt ikke alle steder som egner seg til lufting av hunder heller. Jeg flyttet selv utenbys da jeg fikk ansvaret for en hund.

På grunn av ovennevnte, er inntrykket mitt av Universitetet i Oslo blandet. Dette tror jeg også tall av mer objektiv karakter synes å peke på (http://universitas.no/nett/59680/oslo-studenter-minst-fornoyde). Oslo er imidlertid en fin by, og hvis man liker større byer, har den også sin sjarm.

Ellers kommer jeg opprinnelig fra Kristiansand. Uten å ha studert der, kan jeg varmt anbefale byen i seg selv. UiA ligger i tillegg på et sted med svært gode turmuligheter. Koseligere by skal man lete lenge etter; se selvsagt ikke bort fra inhabiliteten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er flere NMBU-studenter her inne. :) Jeg studerer noe helt annet enn biologi, men det er bare å spørre meg om andre ting - hvordan studentmiljøet er, hvilke tilbud som finnes osv. Kort sagt kan jeg si at jeg stortrives med å være student på Ås! Studentmiljøet her er veldig bra og mer variert enn man ved første øyekast skulle tro. Det er dessuten veldig lav terskel for å bli med på ting og engasjere seg i ulike lag, foreninger, studentpolitiske verv osv. Det er nok også et av de studiestedene i landet hvor det er best tilrettelagt for å ha hund. For førsteårsstudenter finnes det studentboliger hvor hund er tillatt, og når man kommer senere i studiene er det ikke veldig vanskelig å finne noe privat hvor det er tillatt med hund. Med Studenthunden og Follo brukshundklubb er det dessuten gode muligheter for å få et nettverk innenfor hundemiljøet. Jeg vil anbefale deg å ikke ha hund her i starten, og gi det litt tid før du eventuelt kjøper din egen hund.

@borderen og @Heidihj har tatt bachelor i biologi her på Ås.

Enig:) Jeg trivdes veldig godt på Ås, både med og uten hund. Jeg er ikke en person som lett kommer innpå folk, og er ikke supersosial, men selv jeg fikk fort venner og kom inn i miljøet. Opplever studentmiljøet på Ås som lett å komme inn i og relativt oversiktlig. Vi fikk hund etter to år på Ås, og det var helt riktig for meg. Da hadde jeg vært "fri" i to år, og hadde ikke så mye behov for å være med på alt. I tillegg bodde vi da privat, og slapp å bo sammen med andre med valp osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken Oslo eller Ås er det noe problem å studere med hund. :) Jeg er ikke enig med @Bones. Har du en hund som er trygg på å være alene hjemme ville jeg tatt henne med. Som student i Oslo gjør det livet mitt så vanvittig mye bedre å ha hund, uten at det sosiale lider noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det er lettere å ha hund på Ås enn i Oslo, ift bolig og sånt, men hvis du først finner et sted å bo i Oslo som tillater hund, så burde det ikke være noe problem. :) Nå har jeg bare erfaring fra NMBU Veterinærhøgskolen (altså på Adamstua i Oslo), der er det egen studentkennel, og relativt greit å ha hund. Studentmiljøet er meget bra på Veterinærhøgskolen, og jeg har hørt at det er tilsvarende på Ås. På UiO varierer det nok veldig fra retning til retning, men jeg kjenner to som har gått biologi der, og de var veldig fornøyde. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette året bruker jeg til å ta noen fag jeg mangler for å kunne studere biologi. Jeg føler månedene raser forbi og tiden for å søke nærmer seg med stormskritt! Greien er at jeg aner ikke hvor jeg vil studere, men jeg ønsker å komme meg litt bort fra Bergen. De tre universitetene jeg vurderer sterkest er Oslo, Agder og Ås. Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er? Ås og Oslo er vel de mest aktuelle men det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om jeg har gode nok karakterer til å komme inn. også vil jeg jo gjerne ha med hunden, da er vel kanskje Ås det beste alternativet?

Så har jeg begynt å tenke litt på egen hund, ettersom Dachsen er hele familien sin, så vet ikke om det blir så populært at jeg tar henne med meg når jeg flytter. Men det blir kanskje dumt med ny hund mens jeg studerer?

Jeg syns ikke hund bør avgjøre din utdanning og utdanningssted. Jeg tror ikke det utgjør noen forskjell hvor du studerer i forhold til hund, så sant det ikke er lov med hund på studentboligene ved noen av universitetene (Ås?) og det er dette du tenker på.

Jeg ville sortert universitetene etter hvor gode de er faglig. Litt avhengig av hva slags spesialisering du ønsker, ville jeg vurdert Ås, NTNU og Bergen (sistnevnte er kanskje mindre aktuelt, hvis du vil bort fra hjembyen). Jeg ville også tenkt på å ta et år utveksling ved et godt universitet i utlandet. Så ville jeg skaffet meg hund mot slutten av utdanningen.

Selv skaffet jeg meg hund da studiene gikk mot slutten (andre år som masterstudent), og angrer ikke på at jeg ventet såpass lenge. Som student er det mye å oppleve, både sosialt og faglig, og hund ta opp mye tid.

Jeg har studert i Oslo og Bergen. Foretrekker sistnevnte som studentby (og by forøvrig) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg studerer master i biologi - genomikk og evolusjonsbiologi ved UiO :) bare spørr om du lurer på noe!

UiO tilbyr master i marinbiologi, og har generelt et veldig godt studiemiljø på biologien.

i tillegg kan jeg si at jeg er hundegal, virkelig, men har dessverre ikke funnet tiden til å få meg en egen hund enda. det er sårt å utsette noe jeg har ønsket så lenge.
Jeg har bestemt meg for at jeg endelig kan vurdere det seriøst til neste sommer da jeg er ferdig med emner i masteren og bare har oppgaven igjen. men det spørs på prospektene av hvor mye tid jeg vil bruke på oppgaven, men om jeg ser at det blir noe i nærheten av den mengden jeg gjør nå, vil jeg utsette det et år til..

hovedgrunnen er at jeg daglig er borte mellom 9-11 timer.

Men om man virkelig vil så er det helt klart en prioriteringssak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke hund bør avgjøre din utdanning og utdanningssted. Jeg tror ikke det utgjør noen forskjell hvor du studerer i forhold til hund, så sant det ikke er lov med hund på studentboligene ved noen av universitetene (Ås?) og det er dette du tenker på.

Det er lov på en del av studentboligene på ås, men man må søke tidlig

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en master i etologi fra NTNU, og synes Trobdheim som studieby er fantastisk, NTNU som universitet er meget bra med sterk faglig tyngde, men hadde jeg visst hvilken retning jeg kom til å ende i arbeidslivet hadde jeg heller valgt Ås. Og jeg kjenner flere som har gått i Oslo som mener det samme.

Så tenk nøyere gjennom hva du vil med biologi-utdannelsen, så kanskje valget ditt blir enklere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Agder, mener du da Kristiansand eller Grimstad? Jeg har tatt fag ved sistnevnte, men kan ikke akkurat utbrodere i detalj hvordan byen er i seg selv. Likte skolen der veldig godt da, det skal sies.

Jeg studerer i Kristiansand, har gjort det siden 2011 og forhåpentligvis får jeg starte på masteren her også. Det er ingen andre byer for meg og jeg gruer meg virkelig til den dagen jeg må flytte herfra. Byen er stor, men ikke stor. Universitetet er stort, men ikke stort. Stort nok til å gå under radaren, men ikke så stort at man blir helt alene. Begge delene passer meg perfekt, mens jeg har hørt fra storbyfolk at det fort blir litt stusselig og litt lite. De fleste studentboligene, hvor det forøvrig ikke er lov med dyr, ligger veldig tett opptil skolen.

Skolen i seg selv er like utenfor byen. 20 minutter å tusle +- fra sentrum. Alt er forøvrig nærme sentrum (bortsett fra sørlandssenteret), så om du har sykkel eller bare bruker beina, trenger du ikke nødvendigvis busskort. Da er det naturligvis med forbehold om at du bor nærme byen selv. Turmuligheter har du også, men de som er i byen er ekstremt mye brukt. Kanskje med unntak av deler av bymarka.

Det mest positive er at det alltid skjer noe her. Om sommeren er det overlappende kulturarrangementer av ymse art. Konserter florerer det av, både store festivaler og små intimkonserter. Det mest negative er at mange, meg selv inkludert, tidvis har vansker med det sosiale. Kr.sand er kjent for å ikke ha det beste studentmiljøet, selv om det nok er veldig mye hva man gjør det til selv.

Hvis du tenker hund har jeg vært veldig glad for at jeg anskaffet hund i studenttiden. Fikk hus hvor det var tillat ganske raskt også, til en hyggelig pris. Hvor lett det går neste gang jeg flytter vet jeg ikke. Boligene stiger i pris i Juli og August, men det er nok ikke noe som er særegent sørlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Er det ikke et h... å finne et sted å bo i Tromsø? Har lest flere artikler om vanlige folk som ikke finner husly, og hvordan er det da med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke et h... å finne et sted å bo i Tromsø? Har lest flere artikler om vanlige folk som ikke finner husly, og hvordan er det da med hund?

Jau, men det fine med hund er at man kan bo på Kvaløya og mange "vil" leie ut til folk med hund. Hvis man bare er ute i god tid, så er det ikke vanskeligere enn i andre byer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har man de beste turområdene i Norge type 10-15 minutter unna husdøra til en hver tid, du får dra på spennende båtturer til Grønland for å telle grønlandssel og du kan ta 1-2 år av studiet på Svalbard.

Eg berre sei det :whistle:

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Selv om jeg også gjerne legger inn en liten stemme for Tromsø. De har et mindre miljø på biologi enn de andre universitetene (i hvert fall sammenlignet med Trheim og Oslo), som gjør at man får et sterkere samhold mellom studentene og kommer nærmere forelserne. Fikk jeg inntrykk av i hvert fall. Også Tromsø da :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Of course, men samtidig er Tromsø så nærme Svalbard og du bare "må" opp dit når du bor i Tromsø. De andre universitetene har et mindre Svalbardmiljø enn Tromsø har. Også siden så mange svalbardianere har bosted i Tromsø, så er det liksom en slags "svalbard junior"... :) Du er mer eller mindre garantert å dra til svalbard med tromsøopphold. Less so sørpå.

Og på IBG er det helt kanonkoselig, jeg har hatt de beste årene i mitt liv der, blir helt varm om hjertet når jeg tenker på den plassen :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan studere på Svalbard selv om man velger både Ås, Trondheim, Bergen og Oslo også :)

Jeg drømte litt om et semester eller to på Svalbard da jeg studerte i Bergen, men med mine få studiepoeng i biologi og et pågående masterstudium i filosofi foreslo de Paris i stedet, for de kunne visst ikke tilby filosofi på Svalbard—merkelig det der, fortsatt skuffet, selv om Paris var fint nok.

Men ja, det tilbys vel flere steder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studerer molekylærbiologi på UiO, og min samboer har tidligere studert biologi der. I forhold til hva jeg er vandt med fra veterinærhøgskolen, så syns jeg studiemiljøet på UiO er veldig mye dårligere.

På NVH var vi en mye mer sammensveisa gjeng - hele klassen - fordi fadderuke-opplegget var veldig bra og fordi skolen var så liten. I tillegg hadde vi alle fagene sammen. På UiO vet jeg ikke engang hvem klassen min egentlig er :P

Jeg er stort sett ikke i samme grupper og forelesninger som mine nærmeste klassevenner, engang.

Kanskje er jeg bortskjemt med hvordan det var på NVH, men studiemiljøet der var hvert fall i en helt annen liga enn hva det er på mitt fakultet på UiO ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...