Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Skrevet

Jeg trives med den utdanningen jeg tok, men angrer på at jeg ikke gjorde ferdig hovedfaget før jeg begynte å jobbe. Jobben tok etter hvert så mye overhånd (samtidig som jeg ble alene med to små barn) at jeg ikke gjorde ferdig hovedfaget i antropologi.

Skrevet

Fornuftmessig hadde jeg tatt allmen fremfor tegning form og farge på vgs, slik at jeg kunne spart meg for et påbygningsår etter vgs for å få realfagene. Men igjen, de årene på tegning form og farge er noen av de beste jeg har hatt og som har gitt meg noen fantastiske venner for livet. Så nei, de årene ville jeg ikke byttet vekk.

Men jeg hadde nok søkt meg inn på veterinærhøyskolen istedenfor biologi. Nå har jeg snart vært like mange år på skolebenken uansett, og atter en gang vurderer jeg det studiet. Mange "fornuftige" tanker som holder meg igjen, men det er og blir en drøm.

Skrevet

Jeg har ikke hatt bruk for min utdanning i det hele tatt. Bare fått lånekassen-lån!

MEN, det jeg har gjort er uansett veldig verdifull erfaring som jeg syns har vært bra å hatt med seg. Jeg har jo tross alt gjort ting jeg har vært interessert i opp igjennom årene. Det er ikke sikkert jeg hadde likt tanken på at jeg syns kontorjobb var en bra jobb når jeg ble eldre. og syns det har vært rart. Jeg kunne jo aldri ha tenkt meg til å studere kontorfag som 19 åring! Selv om jeg visste at jeg kom til å like det en gang i tiden. Erfaringer gjør oss jo til den man er og det man får prøvd ut gjør at man finner ulike ting man liker. Som 19 åring har man kanskje ikke de samme tankene som man har som voksen. Jeg har andre verdier nå, blant annet at arbeidsmiljøet er det viktigste. Jeg kan gjøre hva som helst så lenge arbeidsmiljøet er bra.

Skrevet

Nå er ikke jeg spesielt mye eldre enn 19 enda, men jeg svarer likevel; Jeg ville fremdeles ha tatt utdanningen min i butikk, jeg trives kjempe godt i yrket mitt og kunne ikke tenkt meg noe annet :)

Skrevet

Nuvel.

Hadde jeg vært 19 om igjen hadde det ikke vært mye jeg kunne gjort annerledes. Jeg ville aldri flyttet til Lillehammer, men sosiologifaget var greit nok å ha. Syns ikke det da jeg var ferdig med året, men sånn i etterkant har det hatt ringvirkninger på det jeg studerer. Positive sådan.

Hadde jeg vært 16 derimot skulle jeg fokusert mye, mye, mye mer på skolen. Jeg ville nemlig ha et sosialt liv den gang da med jenter og sånn, siden det var det alle andre dreiv på med. Totalt bortkastet tid. Istedenfor kunne jeg tatt realfagskompetanse eller bare gått rett på yrkesfag. Heismontør eller noe kanskje.

Men eh, man spiller de kortene man har fått utdelt. Dessverre har jeg vist meg å være en særdeles dårlig kortspiller. Men man har da vært heldig innimellom også. Å kjøpe hund som student tror jeg har vært genialt, for eksempel. Det hadde nok ikke gått hvis jeg hadde gått ingeniør eller lignende.

Skrevet

Jeg tror nok ikke jeg hadde valgt meg en annen utdannelse, men kanskje studert på et annet universitet med en litt annen vinkling. Også kunne jeg ønske jeg visst bedre hva jeg gikk til enn det jeg gjorde. Men jeg trives veldig godt med yrket mitt i dag.

Det jeg skulle ønske jeg hadde endret på, er vel enda et år eller to med å bare gjøre det jeg ville, før jeg fikk forpliktelser. Reist mer, kjørt mer ski, vært mer på tur, ridd mer hest og hatt enda flere sesonger på Svalbard.

Skrevet

Nå har jeg jo ikke begynt å jobbe ennå, men ville ikke studert noe annet enn det jeg studerer nå. Er glad for å ha gjort det jeg gjorde før jeg begynte på Ås, også. :) Skulle jeg gjort noe annerledes, hadde det kanskje vært å reise litt mer før jeg begynte med studiene. Kanskje. Egentlig er jeg veldig fornøyd med det jeg har valgt å gjøre etter videregående. På videregående skulle jeg derimot gjerne valgt et par andre fag. Hatt litt matte, biologi og geofag. Helst i tillegg til de fagene jeg tok. :P

Skrevet

Hvis jeg skulle valgt om igjen da jeg var 19, så ville jeg ikke valgt noe annerledes mtp utdanning (bachelor i tverrfaglig kjønnsforskning med fagfordypning i sosialantropologi og snart ferdig master i sos.ant), men jeg ville ikke kjøpt hund akkurat da jeg skulle skrive masteroppgave, og jeg ville ikke sagt ja til jobbtilbudet jeg fikk året etter, som gjorde at jeg fortsatt ikke har levert oppgaven.

Edit: Hvis jeg derimot kunne valgt på nytt da jeg var 16 ville alt stilt seg annerledes. Da ville jeg tatt allmenn på vgs, og så ville jeg blitt psykolog. :)

Skrevet

Jeg troooor jeg fremdeles hadde valgt sykepleie, men hadde vurdert barnevern sterkt også. Det jeg vet hundre prosent sikkert er at jeg ikke ville flyttet til Oslo, men heller en av de andre storbyene.

Skrevet

Jeg tok makeupartist utdannelse (6 mnd) bare for moro skyld. Ingen plan om å jobbe med det. Gikk også på dyrepleie i et drøyt år, men droppet ut da jeg mistrivdes i Danmark hvor jeg måtte være i 10 uker av gangen. Nå studerer jeg til å bli sosionom og har troa på at det er det rette. :)

Skrevet

Jeg har aldri angret på at jeg tok den retningen jeg gjorde da jeg var 19, jeg har en interessant utdannelse og en interessant jobb som passer perfekt til den utdannelsen jeg tok. MEN - jeg tror jeg kunne trivdes med mange andre yrkesvalg også, og ikke nødvendigvis i akademisk retning. Jeg tror jeg kunne trivdes godt som gartner, jeg, egentlig :).

Skrevet

Hadde jeg vært 13/14år og vist det jeg vet idag hadde jeg ikke skydd unna all hjelpen jeg ble tilbudt. Rett og slett. Så hadde jeg kanskje hatt en fungerende hverdag den dag idag.

Skrevet

Antagelig det samme :P Gjorde mye gøy og fram og tilbake noen år, som jeg nok hadde gjort igjen..

Om jeg visste det jeg vet nå, når jeg var 28 derimot, hadde jeg kanskje ikke tatt den utdannelsen jeg endte opp med..

Guest Michellus
Skrevet

Si 16 år da, så hadde jeg jobbet hardt med skole, tatt R1+R2 og satset fullt og helt på realfag, i stede for å kåle med samfunnsfag :P

Hvis vi må si 18-19, hadde jeg tatt enkeltemner for å få realfagskompetanse og søkt meg rett inn på husdyrvitenskap, i stede for å kåle med historie og gå rundt på Mc'ern i 2,5 år :P

Skrevet

19 hadde ikke hjulpet så mye, men 16 kanskje! Nå er jeg så heldig at jeg ikke fullførte videregående og har dermed rett på hjelp til dette! Men er 27, og skal på veiledningstime om to uker og vet fortsatt ikke hva jeg vil bli! Så jeg skal tenke hardt, ta noen tester og sjekke! De fleste tester sier barnehage eller agronom, sistnevnte er det jeg er utdannet innen, og barnehage er ikke noe for meg!

Skrevet

Svært lite egentlig :P

Jeg har for det meste gjort akkurat det jeg har hatt lyst til. Det er hva jeg har lyst til NÅ som er vanskelig :lol:

Skrevet

Vel, nå er jeg bare 20 da :lol: Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks :P Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger :)

Skrevet

Vel, nå er jeg bare 20 da :lol: Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks :P Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger :)

Hva er drømmen? :)

For min egen del. En del av meg ville nok kanskje begynt rett på veterinærstudiet og vært ferdig utdannet nå til jul. Men en annen del av meg er glad jeg ventet. Fikk mye livserfaring og har blitt mye tryggere på meg selv. :)

Skrevet

Jeg hadde fortsatt med det jeg gjør nå, særdeles fornøyd egentlig. Nå er jeg jo bare 26 nå da :lol: Men, hadde jeg endret på noe hadde det vært det halvåret når jeg var 24, som ble somlet bort i jobb. Jeg skulle ha skrevet oppgave, men sa ja til spennende jobb og jobbet for mye. Det svir jeg for enda :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...