Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye logring er egentlig normalt for en hund? :P

Jeg har jo lært at logring = glad hund, det er jo på en måte det alle vet om hunder. Men jeg synes Meesha logrer veldig lite. Han logrer de første 20 metrene når vi går ut av døra for å gå på tur, og det er ikke hver gang han logrer heller. Han logrer når jeg kommer hjem, og han logrer om vi leker mye.

Det skjer for eksempel aldri at Meesha går og bare logrer langs veien når vi går tur, slik jeg ser flere av de andre hundene i nabolaget gjøre.

Jeg tror ikke at hunden min ikke er glad, for det ser jeg jo at han er selv om han ikke logrer. Men altså, hvor mye logring bedriver egentlig en "normal" hund? :P

Skrevet

Veldig individuelt, og det er vel egenting ingenting som er normalt/unormalt her.

Har en dvergpinscher som kun logrer ved stooore gleder (men ser jo at hun er glad på andre måter, som du selv også har merket på din), og en som logrer konstant. De andre ligger et sted midt i mellom :)

Penny høres forresten ut som Meesha når det gjelder logring. Savannah logrer foreløpig litt mer, men så er hun valp også.

Skrevet

Det er individ og raseavhengig,

eksempelvis logrer frøkna mi når hun er gira/spent/stressa/ukomfortabel i tillegg til den vanlige glad logringa. Posisjonen på halen og hvor store bevegelsene er sier en god del, kombinert med resten av kropsspråket.

Skrevet

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

  • Like 1
Skrevet

Ozu logrer også forholdsvis lite. Nå viser det jo ikke så godt på ham med krøllhalen, men hvis jeg godsnakker med ham så kommer det en liten, søt logring frem og tilbake med den lille halen. Ellers viser han at han er ivrig og glad ved å hoppe og ned, være generelt ivrig, spretten og hoppete, samt med spisshund-smilet sitt. Logring gjør han bare av og til og kort tid av gangen. Han logrer aldri av seg selv på tur.

Skrevet

Nå lærte jeg noe nytt! :) Tusen takk for svar. Kjekt å høre at det er flere enn min som er litt selektiv på logringen sin.

Skrevet

Ida logrer veldig mye. Hun logrer bare man ser på henne :D

Nora logrer når man snakker til henne, på begynnelse av turer, når hun lukter på klærne til samboer eller meg som vi ikke har på oss, når vi kommer hjem osv. Men ikke så mye som Ida.

Men Nora har mer intens logring. Ida har sånn rolig og fin logring :P

Skrevet

Boris logrer når han ser hotte damer, blir veldig glad, eller veldig redd (feks om han ser klosaksen som er den skumleste tingsten han vet om)
Hector logrer bare vi ser på han :)

Kiri logrer så si aldri.. Hun kan logre litt om morgenen om hun ligger og kikker på meg, og jeg våkner. Det er det hun logrer løpet av dagen.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt som deg at logring = glad hund. Forrige hunden min logret mer eller mindre HELE tiden,så overgangen var stor da Foxy kom i hus. Hun logret så lite at jeg trodde hun ikke likte meg.. :cry: Tok en stund før jeg skjønte at hun bare rett og slett ikke er en logre-hund.

Skrevet

Gira logrer ganske mye.. når hun koser/leker med oss, når hun leker med andre osv. Og hun er i sånn str at hun river ned alt fra salongbordet med halen sin :P På tur logrer hun ikke så mye, annet enn når hun ser potensielle kosekamerater og lekekamerater, eller generelt om hun føler for det.

Laika logret ikke så mye av glede. Når vi hilste på henne logret hun. På tur og trening logret hun somregel ikke. Annet enn ved passeringer, men det var ikke gledslogring. Mange som oppfattet det feil, og jeg fikk flere ganger høre: hun storkoser seg når hun utagerer, se som halen går! Frustrerende, jeg visste jo at hun absolutt ikke koste seg.

Skrevet

Min hund logrer heller ikke mye iforhold til Retrievere og Spanieler flest hvertfall. :P Er veldig rasebetinget som nevnt, samtidig som det varierer fra hund til hund. Med mindre det plutselig endrer seg, hadde jeg ikke vært noe bekymret iallefall.

Skrevet

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Skrevet

Min forrige hund logret nesten aldri. Hun hadde krøllhale, men viste glede på andre måter.

Han jeg har nå logrer MYE...Bare jeg ser på han eller sier hei så logrer han. Når jeg kommer hjem så kan han liksom ikke får logret nok... :P Et under at han ikke slår halen borti noe :P

Skrevet

Chili logrer lite, stort sett bare når hun hilser på mennesker :) Tahlly derimot, er rene helikopteret, han "snakker" mye med halen. Spesielt i lydigheten, får rett som det er en hale klasket i hånda mi når vi går FVF :P (ja, han går ofte litt langt frem).

Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Retrieveren til mutter'n derimot. DEN logrer konstant.

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Skrevet

Mine tre er veldig forskjellige der. Emma logrer en del, men ikke veldig mye. Hun tusler for det meste rundt med høy, lykkelig hale (ikke høy-høy, men sånn hun holder den når hun er glad). Oliver logrer lite, da skal det skje noe kult, vi skal møte noen kjente, eller han leker. Lille logrer alltid!

Skrevet

Forrige hunden min som var en Cavalier, logret konstant. Hele tiden når han gikk, når han drakk, gjorde ting osv. Eneste gangene han ikke logret var når han slappet av eller sov :lol:

Mocca er litt mer sparsom på logringen. Hun går med halen rett ut når vi er ute, men hun vifter ikke på den liksom.

Hun logrer når hun er veldig glad og om vi snakker med henne. Ellers har hun en ganske rolig hale :)

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Logres kun til fest :lol::lol: Ler!

Her logres det forøvrig i samme situasjon som @ beskriver, når store pinner bæres. Da er det nesa i sky og propell-hale, ingenting er bedre enn pinner!

Skrevet

Boxeren min (og alle de jeg har hatt) logrer nesten hele tiden :o Og de logrer ikke bare med halen, men med hele kroppen.

Salukien logrer når jeg kommer hjem f,eks. Da står halen rett opp og hun logrer vilt. Og så logrer hun når hun tigger. Da går halen rundt sin egen akse, som en propell. Skulle ikke tro at den kunne gå helt rundt liksom.

Skrevet

Eldstemann Mikki logrer litt når vi spør om han er sulten eller vil gå tur. Ellers er det litt stas når vi kommer hjem eller vi møter på svigers! Mobygullet blir så glaaaad av alt - logrer til og med i søvne. <3

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Mine har de logringene pluss "jeg later som jeg er kjempetøff (og bittelitt glad/ivrig)"-logring ved møte med hunder de føler de må tøffe seg litt for. Og så har vi flørte med tispe logring. Begge de to siste med halen høyt i været. Tøffeseglogringa ett lite hakk høyere enn flørteloringa. Ymse har ikke flørtelogring. Jeg tror ikke han har forstått det med at damene liker å bli flørta med. Han tror alt løses med lek :lol:

Mine er ikke sånne som går rundt på gata og logrer for ingen ting, men det er ganske mange forskjellige situasjoner de logrer ja :)

Guest Michellus
Skrevet

Angus er veldig sparsommelig på logringen sin. Han logrer tidlig på morningen når han nettopp har våknet (og vi nettopp har våknet), han logrer om han ser folk han er glad i og utenom det logrer han et par slag om man duller litt med han :P Ellers er det stille.

Alice logrer hver gang man gir henne oppmerksomhet, dog ikke kjempemasse. Det er et par slag med halen liksom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...