Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Skrevet

Har to av samme rase og det blir antagelivis 3 av samme rase til neste år.

Om jeg noen gang får meg en enebolig så blir det kanskje en "liten" maskot om den passer inn. "Liten" er relativt, men da blir det evt en gruppe 1 hund som gjør lite av seg og rett og slett er en enkel og grei hund som ikke har noen krav til mentaltrening, men henger med på den fysiske delen.

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Skrevet

Vi har riktig nok en stor - og mellompuddel, men det er likevel samme rase med de samme egenskapene. Litt som når du bestiller brus på McDonalds. Du kjøper en medium og en stor brus, og får litt mer Cola i den store enn i den som er litt mindre. :P

Definitivt min "hjerterase".

Skrevet

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.
Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)
Skrevet

7411_10153217964671111_72042465438299894

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere langhårscollies i hus, uavhengig av kjønn og alder. De to hundene til høyre på bildet bor hos forverter, de fem andre bor med meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk. :P

Du skal ha et dragebarn du ;)

Jeg har to whippeter (han og hu) og en gordonsetter blanding (hu). Hun er blandet med hummer og kanari og jeg kjøpte henne nettopp med den hensikt å være litt uforberedt på hva jeg fikk (men ville ha arbeidsjern). Jeg fikk akkurat det jeg ba om. ;)

Hatt et par fighter mellom jentene, men de fungerer som regel veldig bra ilag. ^_^ Neste gang kommer jeg nok til å prøve å finne noe som står litt mer i "stil" til whippetene personlighetsmessig. Er ikke så kult med personlighetskrasj i flokken.... :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg elsker gemyttet på whippeten, men de er helt ubrukelige på vinterstid og har rare ører, så det blir det aldri. :D

Fant er brukbar på vinteren han! :D

Må bare finne en med gode pelsgener :ahappy:

Skrevet

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg :)

Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen :P Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Det ligger nok mest i hodet på eier... Her leker Støveren mongo tulling med dachser hele dagen. Ikke noe problem det. Canarioen ligger mest om hun gidder å leke.

Skrevet

Har to ulike og er glad for det. Det de har til felles er størrelsen som er helt perfekt for oss. Ellie er glad for å være med på ting, men tur er mer enn bra nok. Balrog krever litt mer, og gir til gjengjeld mer tilbake. Det er kun oss som eksisterer når vi trener, mens Ellie er litt mer vims. Det er koselig å ha en hund som virkelig elsker resten av familien og omtrent dør av glede over å få se de, og en hund der jeg / vi nærmest egentlig er alt som betyr noe. Førstnevnte er ikke så sosial med fremmede, mens sistnevnte kan koses av alle, litt ulogisk kanskje men.

Det var noe av det jeg kom på som gjør at jeg syntes de utfyller hverandre godt. Spent på om det samme gjentar seg hvis vi velger de samme to rasene neste gang, eller om mye er akkurat disse individene. :)

Skrevet

Vi hadde en gang to hunder med forskjellig størrelse, og den minste var sjefen. De var veldig ulike å se til, men var preget på hverandre.

Neste gang vi hadde to så hadde vi samme rase, samme alder - aldri mer to jevngamle hunder.

Skrevet

Jeg har en dalmatiner og en chihuahua. Det fungerer fint både hjemme og på tur. De er alltid løse sammen og det er aldri problemer mellom dem. De er begge veldig glad i mennesker. Både voksne og barn.

De er selvfølgelig veldig forskjellig. Dalmatineren ELSKER å løpe! Men når vi går i skogen,så kan de følge sitt eget tempo da de begge går løse.

  • Like 1
Skrevet

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt :P

Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering.

Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. :)

Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg 2 forskjellige raser, belgisk fårehund tervueren og mellompuddel. De er ikke så ulike da, aktive, lettlærte hunder som er med på det meste. Mellompuddelen er ca halvparten så stor som terven, uten at det ser ut til å bety noe, og de kan fint være alene sammen :)

Skrevet

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Skrevet

Jeg har 6 stykker. Alle Aussie, men fra 2 linjer/typer og jeg merker godt forskjellen.

Har siklet på flere raser, slik som f.eks Kelpie og Malle. Har hatt både Boxer og Schäfer også, men har nok funnet min :heart: rase. Da av brukstypen. Show typen er ikke min "cup of tea"

Skrevet

Har to av samme rase nå: malamute. Fungerer veldig fint :) Har tidligere hatt golden retriever og malamute sammen. Det var veldig store forskjeller i aktivitetsnivå og hva de tålte. Malamuten er helt klart mest brukanes til mitt bruk :)

Skrevet

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet.

Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Skrevet

Har en bichon havanais og en pumi. De fungerer godt sammen synes jeg, pumien kan bli litt vel voldsom i lek ute og løper gjerne ned havanaisen stakkars (pumi må ha en leke i munnen når de løper sammen ute for at han skal ta litt mer hensyn :P ). De er jo ikke så ulike i størrelse bortsett fra beinlengde ;) Hadde havanaisen fra før og hadde lyst på en hund til som var større, hadde lengre bein mer driv og var gjeterhund så da ble det to forskjellige raser da :) Elsker begge hundene mine og begge rasene, synes det er gøy å sammenligne forskjeller og likheter :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Tre hunder, tre VELDIG forskjellige raser

Tervueren - 6 år, hannhund - type full fart og lettere brutal lek

Fransk Bulldog - 3,5 år - type full fart, brutal i lek - biter beina av terven om han er ugrei, han har dog kun ved et par anledninger løpt henne ned, ellers viser han en EKSTREM god kontroll (så lenge det ikke er mat eller ball involvert, for da går han over lik)

Mellompuddel - valp

Det går veldig fint, ingen problemer med å la frøken fryd være alene med krølle, eller alle tre alene med hverandre - ute på tur har småjentene lært seg å dukke når ett stykk terv kommer flyvende, han på sin side er god på å løfte beina om de kommer i veien - uansett fart.

Eneste risken er at han av og til begynner å jakte på småjentene, det er ikke så heldig - men han er grei å stoppe.

Skrevet

Jeg har 4 hunder av 3 raser.

2 Dansk / Svensk gårdshund.

1 shiba.

1 boston terrier.

Trives godt med alle 3 rasene, men så lenge vi er såpass opptatt av utstilling, og ønsker å kunne reise når som helst på året, så blir det ikke flere shiba.

Rett og slett fordi jeg synes det er utrolig trist å måtte la shibaen vår Linus være hjemme når vi reiser på utstillinger i det store utland bare pga at han er i røyting...

De andre 3 hundene kan vi stille hele året, Linus er ute av gamet i ca 4-6 mnd i året.

Den dagen vi ikke skal drive med utstilling, da kommer vil jeg nok se på shiba igjen da det er en flott rase å leve med.

Alle mine raser fungerer fint sammen, og "snakker" samme språk i hverdag og lek, noe jeg føler er vktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...