Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Skrevet

Har to av samme rase og det blir antagelivis 3 av samme rase til neste år.

Om jeg noen gang får meg en enebolig så blir det kanskje en "liten" maskot om den passer inn. "Liten" er relativt, men da blir det evt en gruppe 1 hund som gjør lite av seg og rett og slett er en enkel og grei hund som ikke har noen krav til mentaltrening, men henger med på den fysiske delen.

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Skrevet

Vi har riktig nok en stor - og mellompuddel, men det er likevel samme rase med de samme egenskapene. Litt som når du bestiller brus på McDonalds. Du kjøper en medium og en stor brus, og får litt mer Cola i den store enn i den som er litt mindre. :P

Definitivt min "hjerterase".

Skrevet

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.
Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)
Skrevet

7411_10153217964671111_72042465438299894

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere langhårscollies i hus, uavhengig av kjønn og alder. De to hundene til høyre på bildet bor hos forverter, de fem andre bor med meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk. :P

Du skal ha et dragebarn du ;)

Jeg har to whippeter (han og hu) og en gordonsetter blanding (hu). Hun er blandet med hummer og kanari og jeg kjøpte henne nettopp med den hensikt å være litt uforberedt på hva jeg fikk (men ville ha arbeidsjern). Jeg fikk akkurat det jeg ba om. ;)

Hatt et par fighter mellom jentene, men de fungerer som regel veldig bra ilag. ^_^ Neste gang kommer jeg nok til å prøve å finne noe som står litt mer i "stil" til whippetene personlighetsmessig. Er ikke så kult med personlighetskrasj i flokken.... :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg elsker gemyttet på whippeten, men de er helt ubrukelige på vinterstid og har rare ører, så det blir det aldri. :D

Fant er brukbar på vinteren han! :D

Må bare finne en med gode pelsgener :ahappy:

Skrevet

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg :)

Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen :P Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Det ligger nok mest i hodet på eier... Her leker Støveren mongo tulling med dachser hele dagen. Ikke noe problem det. Canarioen ligger mest om hun gidder å leke.

Skrevet

Har to ulike og er glad for det. Det de har til felles er størrelsen som er helt perfekt for oss. Ellie er glad for å være med på ting, men tur er mer enn bra nok. Balrog krever litt mer, og gir til gjengjeld mer tilbake. Det er kun oss som eksisterer når vi trener, mens Ellie er litt mer vims. Det er koselig å ha en hund som virkelig elsker resten av familien og omtrent dør av glede over å få se de, og en hund der jeg / vi nærmest egentlig er alt som betyr noe. Førstnevnte er ikke så sosial med fremmede, mens sistnevnte kan koses av alle, litt ulogisk kanskje men.

Det var noe av det jeg kom på som gjør at jeg syntes de utfyller hverandre godt. Spent på om det samme gjentar seg hvis vi velger de samme to rasene neste gang, eller om mye er akkurat disse individene. :)

Skrevet

Vi hadde en gang to hunder med forskjellig størrelse, og den minste var sjefen. De var veldig ulike å se til, men var preget på hverandre.

Neste gang vi hadde to så hadde vi samme rase, samme alder - aldri mer to jevngamle hunder.

Skrevet

Jeg har en dalmatiner og en chihuahua. Det fungerer fint både hjemme og på tur. De er alltid løse sammen og det er aldri problemer mellom dem. De er begge veldig glad i mennesker. Både voksne og barn.

De er selvfølgelig veldig forskjellig. Dalmatineren ELSKER å løpe! Men når vi går i skogen,så kan de følge sitt eget tempo da de begge går løse.

  • Like 1
Skrevet

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt :P

Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering.

Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. :)

Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg 2 forskjellige raser, belgisk fårehund tervueren og mellompuddel. De er ikke så ulike da, aktive, lettlærte hunder som er med på det meste. Mellompuddelen er ca halvparten så stor som terven, uten at det ser ut til å bety noe, og de kan fint være alene sammen :)

Skrevet

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Skrevet

Jeg har 6 stykker. Alle Aussie, men fra 2 linjer/typer og jeg merker godt forskjellen.

Har siklet på flere raser, slik som f.eks Kelpie og Malle. Har hatt både Boxer og Schäfer også, men har nok funnet min :heart: rase. Da av brukstypen. Show typen er ikke min "cup of tea"

Skrevet

Har to av samme rase nå: malamute. Fungerer veldig fint :) Har tidligere hatt golden retriever og malamute sammen. Det var veldig store forskjeller i aktivitetsnivå og hva de tålte. Malamuten er helt klart mest brukanes til mitt bruk :)

Skrevet

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet.

Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Skrevet

Har en bichon havanais og en pumi. De fungerer godt sammen synes jeg, pumien kan bli litt vel voldsom i lek ute og løper gjerne ned havanaisen stakkars (pumi må ha en leke i munnen når de løper sammen ute for at han skal ta litt mer hensyn :P ). De er jo ikke så ulike i størrelse bortsett fra beinlengde ;) Hadde havanaisen fra før og hadde lyst på en hund til som var større, hadde lengre bein mer driv og var gjeterhund så da ble det to forskjellige raser da :) Elsker begge hundene mine og begge rasene, synes det er gøy å sammenligne forskjeller og likheter :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Tre hunder, tre VELDIG forskjellige raser

Tervueren - 6 år, hannhund - type full fart og lettere brutal lek

Fransk Bulldog - 3,5 år - type full fart, brutal i lek - biter beina av terven om han er ugrei, han har dog kun ved et par anledninger løpt henne ned, ellers viser han en EKSTREM god kontroll (så lenge det ikke er mat eller ball involvert, for da går han over lik)

Mellompuddel - valp

Det går veldig fint, ingen problemer med å la frøken fryd være alene med krølle, eller alle tre alene med hverandre - ute på tur har småjentene lært seg å dukke når ett stykk terv kommer flyvende, han på sin side er god på å løfte beina om de kommer i veien - uansett fart.

Eneste risken er at han av og til begynner å jakte på småjentene, det er ikke så heldig - men han er grei å stoppe.

Skrevet

Jeg har 4 hunder av 3 raser.

2 Dansk / Svensk gårdshund.

1 shiba.

1 boston terrier.

Trives godt med alle 3 rasene, men så lenge vi er såpass opptatt av utstilling, og ønsker å kunne reise når som helst på året, så blir det ikke flere shiba.

Rett og slett fordi jeg synes det er utrolig trist å måtte la shibaen vår Linus være hjemme når vi reiser på utstillinger i det store utland bare pga at han er i røyting...

De andre 3 hundene kan vi stille hele året, Linus er ute av gamet i ca 4-6 mnd i året.

Den dagen vi ikke skal drive med utstilling, da kommer vil jeg nok se på shiba igjen da det er en flott rase å leve med.

Alle mine raser fungerer fint sammen, og "snakker" samme språk i hverdag og lek, noe jeg føler er vktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...