Gå til innhold
Hundesonen.no

Typisk golden retriever


bippo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg får snart en liten golden i hus, og siden jeg ikke er oppvokst med hund må jeg liksom bare stole på artiklene jeg finner her og der om hva jeg kan forvente av han. Men jeg føler de fleste artiklene sier det samme, så det jeg lurer på er om det er noen golden-eiere som har noen historier og erfaringer dere vil dele? Noe dere har opplevd med Golden, men aldri sett hos andre raser, for eksempel? Er kjempenysgjerrig!

Vet ikke om jeg plasserte denne riktig, så det er bare å flytte den hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri eid Golden selv, men mitt bilde av en typisk golden ble totalt endret etter at jeg ble ordentlig kjent med flere hunder av den rasen!

Har alltid sett for meg de som så rolige, bedagelige og nesten født lydige, helt til jeg gikk på kurs med to stk og agility-trening med to andre. De er jo klin gærne hele gjengen :lol: Stikker fra eier, bare løper rundt og rundt, hopper, bjeffer, drar i båndet. Jeg fikk helt sjokk :lol: Nå er de under tre år alle sammen altså, så jeg har vel kanskje forstått at de roer seg med alderern. Men har hvertfall skjønt at de ikke er født sånn ;)

Edit: ser jeg glemte å skrive det, men de er herlige hunder alle sammen altså :) De er bare så mye MER hund enn jeg hadde inntrykk av fra før. Et par av eierne der var heller ikke helt forberedt på en vill unghund når de kjøpte golden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet for mange år siden naboens herlige Golden tispe, Bella. Hun var veldig snill og bjeffet så og si aldri. Det farget nok litt mitt syn av rasen.

Så møtte jeg sjefens hann Golden. Han er på en måte stikk motsatt. Herlig han også, men bjeffer gjerne og mye. Han har også gått i los sammen med Beaglene som de også har.... Nå for tiden er han nedbarbert og det synes jeg han kler kjempefint. Han har også bare halv hale, etter at han ble angrepet av nabohunden i fjor sommer.

Så har vi også av og til innom en Golden hann på 12 år på hundepensjonatet jeg jobber på. Han er lik Bella, bare rusler rundt på tunet, går å stjeler kos av de han kan og tigger mat. Han er kjempeherlig, men er nok litt preget av alderen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

SPOT on hva jeg tenker når jeg hører "Golden Retriever" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Haha, tispa til oppdretterne (altså mor til valpene) ble så glad da vi kom på besøk at hun bare måtte plukke opp en slippers og gå rundt med den i munnen. Mens hun gryntet. Sykt søt. Takk for fin liste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva kom egentlig med den perfekte lista. Angående bæring er det greit å innføre ritualer rundt en "hilsetøffel" eller lignende, noe hunden har lov til å bære på når de blir glad.

Halen er rimelig sterk, og siden de går rundt og logrer så mye er det greit å huske at ingenting kan plasseres i halehøyde om det kan bli ødelagt.

Ser mange golden fryse/stoppe opp/legge seg ned, når de ser andre hunder på tur.

Syns også endel av de har nedsatt sosial intelligens ovenfor andre hunder (og folk), de syns jo at alle andre er fantastiske, og kan ikke helt skjønne at andre folk/hunder ikke liker de med en gang man treffes..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Jeg vil ha en golden :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

De er ikke mye sedate når de er unge i alle fall. XD Jeg har knapt møtt så viltre unghunder som golden. :blissysmile:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå golden for første gang, og inntrykket er noe forandret :)

Som valper og unghunder er de mer aktive enn jeg trodde( nå har jeg jaktvarianten). De er enda mer vanngale enn jeg trodde, og de røyter jækla mye mer enn jeg trodde :)

Men fantastiske hunder, med herlig humør. Dog synes jeg mange av de voksne individene ofte blir dorske( og kjedelige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

Haha. Kjenner meg ikke igjen her, har du møtt den lille lobotomerte andelen? :P Her er det full spiker og tenna i tapeten 24/7.

Har dog møtt mange daffe goldener, men de har utelukkende vært av showlinjer. Kjenner noen jaktgoldens som vi jakter med, og enkelte av dem ville jeg tippet var 15 mnd dersom man skulle bedømme adferd og energi, men hele gjengen nærmer seg vel 10 nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Dette kunne vært en beskrivelse av min hannhund. Sånn bortsett av at jeg fortsatt venter på den eldre noe mer verdige versjonen (han er snart 5.. :icon_redface: ). Han er en særdeles tålmodig sjel rundt barn da, så barnevakt absolutt, eneste problemet er at det hender de veltes om han er veldig glad i dem. Blir han ukomfortabel og syns de er masete/voldsomme ser han seg rundt etter en "voksen" som kan fjerne ham eller barn fra situasjonen.

Bæsjerullingen sluttet han forresten med da han var rundt 1 1,5. Badegleden har bare økt.

I tillegg er han en ivrig gartner; hull i plen, busktrimming (mindre busker fjerner han gjerne med roten), blomsterplukking (det var dette med bæringen.. :wub: ), alt utført med stor iver.

Mener også å ha lest i tråden at noen nevner dårlige sosiale antenner, den erfaringen har jeg også. Han har det med å buse frem i den tro at alle er like glade for å se ham som han er for å se dem. I tillegg leker han med masse brumling og knurring som kan gjøre andre hunder usikre på hva han egentlig mener.

På den negative siden slet vi mye med våteksem første året, så å venne bikkja til ordentlig tørking/føning/blåsing med en gang kan være lurt. (Bobs elsker det, masse oppmerksomhet og kos jo! :ahappy: )

Og, han er allergisk mot ALT.. :no: Fryktelig trist både for oss og han siden han er sånn en skjønning. Forhåpentligvis slipper du unna den problemstilligen, selv om jeg jo har skjønt i ettertid at det er et stort problem med rasen.

Han har forøvrig en gyllen (jakt?) og en hvit (show?) forelder. (Jepp, vi sjekket ikke grundig nok da vi kjøpte ham.)

Edit: Han varsler en del også.. (for mye etter min smak) Men er ordentlig feig, så etter han har gitt beskjed om at det kommer noen (utenfor huset, rundt svingen, inni skogen en plass) gjemmer han seg bak bena mine.. :D Kommer de nærme nok tar han dem inn i flokken og ELSKER dem. Fritt frem for inbruddstyver som skjønner han bare tøffer seg med andre ord.

(Heller ikke den skarpeste kniven i skuffen, mye vimsing med det resultatet at han gjerne går på ting fordi han var opptatt med noe annet.. :wub: )

Endret av schnart
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med golden (etter å ha eid en og kjent en god del flere):

- glade

- egenrådige og kan fort virke stae

- har ingen problemer med å stikke av. Eier er ofte kjedeligere enn løpetidslukt, viltlukt eller mat

- røyter!

- stabile og gode hunder rundt folk og hunder (og ofte andre dyr, men min hadde jaktdrift på andre dyr som lett kan sammenliknes med polarhundene mines)

- viltre og hypre de første 2-3 årene

Golden :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har forøvrig en gyllen (jakt?) og en hvit (show?) forelder. (Jepp, vi sjekket ikke grundig nok da vi kjøpte ham.)

Gylden, rød og hvit er genetisk, og viser ikke nødvendigvis om det er show eller jaktvarianten. Vet det var flere gyldne show hunder før, mens de hvite mer eller mindre har tatt over nå, men man møter fortsatt noen gyldne/mørke show innimellom.

Jaktvarianten er oftere "mellomgylden" og har mye mindre pels. Enkelte av showlinjene har masse pels.

Våteksem er jo desverre ganske vanlig, allergier også.

En golden jeg kjenner er ganske sart i magen, etter at han måtte operere ut en fiskestang han hadde spist (med sluk :| ). De kan fort finne på å spise mye rart, spesielt i sine yngre dager, også ting man ikke skulle tro de kunne/ville spise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Sånn jeg tenker de også, og han jeg hadde var veldig sånn, bare minus matvrak. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en golden retriever hanne som ble 4 mnd i går. Han er en vilter valp, å han biter som en piraya! Er mye liv å futt i han :) Og han er slik flere her oppe beskriver rasen, han bærer på sko hele tide. Er et enormt matvrak å spiser alt han kommer over, spesielt stein!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min goldentispe har akkurat bikket 1,5 år. Hun er fra showlinjer, men jeg blir ofte spurt om hun er jaktgolden fordi hun har så ekstremt mye drive. Vi har brukt laaaang tid på å få klarhet i hvem som faktisk er lederen av flokken, men bortsett fra det er hun et fantastisk vesen med en lærervilje uten like. Bare det blir skikk på mammaen som aldri har hatt hund før så skal vi nok få til litt etter hvert :)

Jeg signerer glatt lista som ble nevnt lenger oppe, og vil påpeke at selv om mange golden kanskje er mye mer aktiv enn hva man forventer så får man så uendelig mye glede av dem. Jeg trener retrieverjakt med mi, og er veldig glad for all energien hennes, selv om hun tidvis tar seg både en og to seiersrunder med dummyen i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier en golden, jaktversjonen.

- Han sier ALDRI nei til kos. Fra noen. Han tenker at alle elsker han og at alle vil ha 35 kg golden rullende på fanget.

- Han ELSKER vann. Om det er vann i nærheten forsvinner han ut av syne og det neste vi hører er et plask.

- Han sier aldri nei til lek, sier aldri nei til tur, sier aldri nei til noe som helst, tror jeg.

- Han er ekstremt nysgjerrig. Uansett hva vi gjør vil han være med og sjekke ut hva vi holder på med.

- Elsker selvsagt mat. I alle former, fasonger, temperaturer og farger. Alt går i grisen!

Han er liksom bare glad, morsom, leken og en diger kosebamse :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier en golden, jaktversjonen.

- Han sier ALDRI nei til kos. Fra noen. Han tenker at alle elsker han og at alle vil ha 35 kg golden rullende på fanget.

- Han ELSKER vann. Om det er vann i nærheten forsvinner han ut av syne og det neste vi hører er et plask.

- Han sier aldri nei til lek, sier aldri nei til tur, sier aldri nei til noe som helst, tror jeg.

- Han er ekstremt nysgjerrig. Uansett hva vi gjør vil han være med og sjekke ut hva vi holder på med.

- Elsker selvsagt mat. I alle former, fasonger, temperaturer og farger. Alt går i grisen!

Han er liksom bare glad, morsom, leken og en diger kosebamse :wub:

Veldig godt og kort forklart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...