Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Skrevet

 

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

 

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

 

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter. 

 

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Akvariumet tror jeg ikke er første prioritet desverre :-P

Blaze tror jeg gubben nesten henter selv :lol:

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P  (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

 

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min  :wub:

Shy har alltid en spesiell plass hos meg :wub: om Jeanette plutselig skal ha 12 hunder hjem samtidig :lol:

Om jeg dør og ikke t så Hmm. Vet jeg ikke helt. Dør vi samtidig så må Jeanette omplassere lani eller få lani :-P pi kan sikkert flytte til mamma.

Svigers hadde sikkert tatt lani de også da. Løser seg a :-P

  • Like 1
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Moren min hadde nok tatt over. Hun er glad i hunden og hunden er mer glad i/opptatt av henne enn han er i meg (får bare overleve med å være nest best). :sleep:

Skrevet

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Hvis Talli skulle først ha måtte flyttet tror jeg hun hadde selv ment at hun hadde FORTJENT å flytte inn til et sted med unger :lol:

  • Like 1
Skrevet

Tja, da håper jeg samboern hadde beholdt dem. Hvis ikke så har jeg en søster som kanskje kunne tatt en av de, og en far som kunne tatt den andre.

Men samboern er nr 1 til å overta dem, om det skulle gå så galt med meg.

Skrevet

Tante hadde tatt Khela, evt til nøds hadde kanskje mamma kunne hatt henne. Nå er forsåvidt Khela nesten tante sin alt, bor jo hovedsaklig hos henne :P

Tequila er veldig omplasseringsbar, hun kunne bodd hos hvem som helst som ville gitt henne tur, masse kos og husly. Hun er ikke noe komplisert på noen måte og har ingen diller eller særegenheter sånn sett (annet enn at hun er skrullete happy :D )så svært mange kunne trivdes med henne. Hun ville nok blitt hos bror en stund, men han kan ikke sitte med hunder som ikke kan brukes "bare fordi". Svært lite bekymra for hva som ville skjedd med firfotingene mine om jeg døde :-)

Skrevet

Hvem som skal overta Sølve om jeg dør, det ble faktisk avklart før Sølve ble kjøpt. Sånn måtte det bli ellers ville jeg ikke kjøpe noen hund med min helse. Det er broren min som er først i arverekken og så evnt foreldrene mine om broren min ikke kan. Sølve hadde hatt det som plommen i egget hos begge så det er heldigvis ikke noe å bekymre seg over. :)

Skrevet

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Skrevet

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Neida, de kunne få bo her til de går over regnbuebroen ;)

Skrevet

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Åh, du må ikke dø, selv om jeg faktisk har begynt å få veldig lystpå hannhund. :P

Skrevet

Da absolutt hele familien og store deler av slekten dro på samme fly to dager etter denne terrortrusselen, endte jeg opp med å sende en aldri så liten melding til Eliandrea om at hun fikk ansvaret for Rina dersom flyet gikk ned. Det hjalp jo ikke at jeg da nylig hadde sagt ja til å hjelpe med å finne hjem til en skjønn frøken som nettopp hadde mistet sin matmor :hmm:

Rina hadde nok enten gått tilbake til oppdretter eller blitt avlivet dersom noe skulle skje meg. Pga allergier kan ingen i familien ha henne, dessverre. Og jeg vil ikke at hun skal bli noen kasteball. Aller helst ville jeg sett at hun ble begravet sammen med meg, er litt egoist der.

Skrevet

Dersom berre eg himler, så trur eg sambuar tar begge, sjølv om eg egentlig trur Vaffel burde omplasserast. Ryker me begge til, så håpar eg mamma tar Bamse (ho har redda han frå drukningsdøden før og har blitt ekstra glad i han etterpå), han er vorten gamal og sær, har vore omplassert mange gongar før og går på ein del medisiner, så eg håpar han kunne fått siste tida i ein forholdsvis kjent heim. Vafflus har eg nok ingen som kan overta, egentlig.

Skrevet

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Ja!! :wub:

Eh, litt upassende glede og forventning der. :lol: Vil helst at du lever i aller beste velgående!

Har tenkt litt. Jeg trur nok at min fine mann hadde tatt Aiko, iogm at han eier halve henne og elsker den hunden. Hun hadde nok levd livets glade slækkis-dager hos faren hans, og hengt med papsen sin når han var i Norge. Aiko kan egentlig bo hvor som helst. Imouto vil jeg nok at aller helst skal komme til noen som virkelig vil bruke henne. Så da blir vel det @Bikipile. :P I det siste har riktignok et par nye kandidater dukka opp, nemlig valpekjøperne som har venta siden februar. De er mildt sagt begeistra for knertisen, så de hadde nok gladelig tatt henne. :D Begge jentene hadde nok også likt å bo sammen med @Kiyomi og jentene hennes, men spesielt Aiko ville blitt veldig sliten av han der ungen. :teehe:

Skrevet

Gubben tar nok begge hundene. Om han stryker med også, så vet jeg ikke hva som skjer med Nora. Kanskje pappa hadde tatt henne.

Ida hadde det absolutt ikke blitt noe problem å finne nytt hjem til :)

Skrevet

Er nok min mann som kommer til å ta vare på Khal om jeg går bort. Går vi begge bort så vil han antagligvis gå tilbake til oppdretter og de vil finne et nytt hjem til han, med mindre mamma og de plutselig har lyst på hund.

Skrevet

Samboer om bare jeg dør. Tipper oppdretter hadde tatt Thorvald for å evt finne nytt hjem om vi begge røyk med. Foreldrene våre er glade i hund, men ønsker ikke hund egentlig.

Skrevet

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Sånn teknisk sett, så er det vel bare arvinger som kan overta hunder om en dør? Hvordan er egentlig det praktiske rundt det? For min del så deleier jeg begge hundene i huset her, jeg er hovedeier av Nora og medeier i Leah, men vil min del av Nora tilhøre mine barn? Eller vil hun gå til oppdretter jeg deleier henne med? Datterbarnet er hovedeier til Leah (åfkårs, det er jo hennes hund), så der er det ingen tekniske problemer, men jeg kan se for meg at datterbarnet ikke nødvendigvis har lyst til å gi fra seg Nora om jeg er borte :P

Leahbarnet hadde jeg tenkt å deleie med @Belgerpia av praktiske (og overtroiske) grunner, vi deler jo kennelnavn, så sånn i forhold til påmeldinger på utstillinger, forsikringer osv, så er vel det det enkleste vil jeg tro. Men om jeg skulle dø, så er jeg forholdsvis sikker på at hverken datterbarnet eller foreldrene mine vil la Belgerpia få puddelen, og jeg tror kanskje ikke Belgerpia vil ha den heller *ler*

Skrevet

Ozzy hadde vel gått til søsteren min. Evt faren min da søster har to hunder og fire katter i en leilighet. Samboeren ville nok ikke beholdt han

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...