Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Skrevet

 

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

 

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

 

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter. 

 

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Akvariumet tror jeg ikke er første prioritet desverre :-P

Blaze tror jeg gubben nesten henter selv :lol:

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P  (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

 

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min  :wub:

Shy har alltid en spesiell plass hos meg :wub: om Jeanette plutselig skal ha 12 hunder hjem samtidig :lol:

Om jeg dør og ikke t så Hmm. Vet jeg ikke helt. Dør vi samtidig så må Jeanette omplassere lani eller få lani :-P pi kan sikkert flytte til mamma.

Svigers hadde sikkert tatt lani de også da. Løser seg a :-P

  • Like 1
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Moren min hadde nok tatt over. Hun er glad i hunden og hunden er mer glad i/opptatt av henne enn han er i meg (får bare overleve med å være nest best). :sleep:

Skrevet

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Hvis Talli skulle først ha måtte flyttet tror jeg hun hadde selv ment at hun hadde FORTJENT å flytte inn til et sted med unger :lol:

  • Like 1
Skrevet

Tja, da håper jeg samboern hadde beholdt dem. Hvis ikke så har jeg en søster som kanskje kunne tatt en av de, og en far som kunne tatt den andre.

Men samboern er nr 1 til å overta dem, om det skulle gå så galt med meg.

Skrevet

Tante hadde tatt Khela, evt til nøds hadde kanskje mamma kunne hatt henne. Nå er forsåvidt Khela nesten tante sin alt, bor jo hovedsaklig hos henne :P

Tequila er veldig omplasseringsbar, hun kunne bodd hos hvem som helst som ville gitt henne tur, masse kos og husly. Hun er ikke noe komplisert på noen måte og har ingen diller eller særegenheter sånn sett (annet enn at hun er skrullete happy :D )så svært mange kunne trivdes med henne. Hun ville nok blitt hos bror en stund, men han kan ikke sitte med hunder som ikke kan brukes "bare fordi". Svært lite bekymra for hva som ville skjedd med firfotingene mine om jeg døde :-)

Skrevet

Hvem som skal overta Sølve om jeg dør, det ble faktisk avklart før Sølve ble kjøpt. Sånn måtte det bli ellers ville jeg ikke kjøpe noen hund med min helse. Det er broren min som er først i arverekken og så evnt foreldrene mine om broren min ikke kan. Sølve hadde hatt det som plommen i egget hos begge så det er heldigvis ikke noe å bekymre seg over. :)

Skrevet

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Skrevet

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Neida, de kunne få bo her til de går over regnbuebroen ;)

Skrevet

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Åh, du må ikke dø, selv om jeg faktisk har begynt å få veldig lystpå hannhund. :P

Skrevet

Da absolutt hele familien og store deler av slekten dro på samme fly to dager etter denne terrortrusselen, endte jeg opp med å sende en aldri så liten melding til Eliandrea om at hun fikk ansvaret for Rina dersom flyet gikk ned. Det hjalp jo ikke at jeg da nylig hadde sagt ja til å hjelpe med å finne hjem til en skjønn frøken som nettopp hadde mistet sin matmor :hmm:

Rina hadde nok enten gått tilbake til oppdretter eller blitt avlivet dersom noe skulle skje meg. Pga allergier kan ingen i familien ha henne, dessverre. Og jeg vil ikke at hun skal bli noen kasteball. Aller helst ville jeg sett at hun ble begravet sammen med meg, er litt egoist der.

Skrevet

Dersom berre eg himler, så trur eg sambuar tar begge, sjølv om eg egentlig trur Vaffel burde omplasserast. Ryker me begge til, så håpar eg mamma tar Bamse (ho har redda han frå drukningsdøden før og har blitt ekstra glad i han etterpå), han er vorten gamal og sær, har vore omplassert mange gongar før og går på ein del medisiner, så eg håpar han kunne fått siste tida i ein forholdsvis kjent heim. Vafflus har eg nok ingen som kan overta, egentlig.

Skrevet

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Ja!! :wub:

Eh, litt upassende glede og forventning der. :lol: Vil helst at du lever i aller beste velgående!

Har tenkt litt. Jeg trur nok at min fine mann hadde tatt Aiko, iogm at han eier halve henne og elsker den hunden. Hun hadde nok levd livets glade slækkis-dager hos faren hans, og hengt med papsen sin når han var i Norge. Aiko kan egentlig bo hvor som helst. Imouto vil jeg nok at aller helst skal komme til noen som virkelig vil bruke henne. Så da blir vel det @Bikipile. :P I det siste har riktignok et par nye kandidater dukka opp, nemlig valpekjøperne som har venta siden februar. De er mildt sagt begeistra for knertisen, så de hadde nok gladelig tatt henne. :D Begge jentene hadde nok også likt å bo sammen med @Kiyomi og jentene hennes, men spesielt Aiko ville blitt veldig sliten av han der ungen. :teehe:

Skrevet

Gubben tar nok begge hundene. Om han stryker med også, så vet jeg ikke hva som skjer med Nora. Kanskje pappa hadde tatt henne.

Ida hadde det absolutt ikke blitt noe problem å finne nytt hjem til :)

Skrevet

Er nok min mann som kommer til å ta vare på Khal om jeg går bort. Går vi begge bort så vil han antagligvis gå tilbake til oppdretter og de vil finne et nytt hjem til han, med mindre mamma og de plutselig har lyst på hund.

Skrevet

Samboer om bare jeg dør. Tipper oppdretter hadde tatt Thorvald for å evt finne nytt hjem om vi begge røyk med. Foreldrene våre er glade i hund, men ønsker ikke hund egentlig.

Skrevet

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Sånn teknisk sett, så er det vel bare arvinger som kan overta hunder om en dør? Hvordan er egentlig det praktiske rundt det? For min del så deleier jeg begge hundene i huset her, jeg er hovedeier av Nora og medeier i Leah, men vil min del av Nora tilhøre mine barn? Eller vil hun gå til oppdretter jeg deleier henne med? Datterbarnet er hovedeier til Leah (åfkårs, det er jo hennes hund), så der er det ingen tekniske problemer, men jeg kan se for meg at datterbarnet ikke nødvendigvis har lyst til å gi fra seg Nora om jeg er borte :P

Leahbarnet hadde jeg tenkt å deleie med @Belgerpia av praktiske (og overtroiske) grunner, vi deler jo kennelnavn, så sånn i forhold til påmeldinger på utstillinger, forsikringer osv, så er vel det det enkleste vil jeg tro. Men om jeg skulle dø, så er jeg forholdsvis sikker på at hverken datterbarnet eller foreldrene mine vil la Belgerpia få puddelen, og jeg tror kanskje ikke Belgerpia vil ha den heller *ler*

Skrevet

Ozzy hadde vel gått til søsteren min. Evt faren min da søster har to hunder og fire katter i en leilighet. Samboeren ville nok ikke beholdt han

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...