Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

 

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

 

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

 

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter. 

 

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Akvariumet tror jeg ikke er første prioritet desverre :-P

Blaze tror jeg gubben nesten henter selv :lol:

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P  (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

 

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min  :wub:

Shy har alltid en spesiell plass hos meg :wub: om Jeanette plutselig skal ha 12 hunder hjem samtidig :lol:

Om jeg dør og ikke t så Hmm. Vet jeg ikke helt. Dør vi samtidig så må Jeanette omplassere lani eller få lani :-P pi kan sikkert flytte til mamma.

Svigers hadde sikkert tatt lani de også da. Løser seg a :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Hvis Talli skulle først ha måtte flyttet tror jeg hun hadde selv ment at hun hadde FORTJENT å flytte inn til et sted med unger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante hadde tatt Khela, evt til nøds hadde kanskje mamma kunne hatt henne. Nå er forsåvidt Khela nesten tante sin alt, bor jo hovedsaklig hos henne :P

Tequila er veldig omplasseringsbar, hun kunne bodd hos hvem som helst som ville gitt henne tur, masse kos og husly. Hun er ikke noe komplisert på noen måte og har ingen diller eller særegenheter sånn sett (annet enn at hun er skrullete happy :D )så svært mange kunne trivdes med henne. Hun ville nok blitt hos bror en stund, men han kan ikke sitte med hunder som ikke kan brukes "bare fordi". Svært lite bekymra for hva som ville skjedd med firfotingene mine om jeg døde :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som skal overta Sølve om jeg dør, det ble faktisk avklart før Sølve ble kjøpt. Sånn måtte det bli ellers ville jeg ikke kjøpe noen hund med min helse. Det er broren min som er først i arverekken og så evnt foreldrene mine om broren min ikke kan. Sølve hadde hatt det som plommen i egget hos begge så det er heldigvis ikke noe å bekymre seg over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Neida, de kunne få bo her til de går over regnbuebroen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da absolutt hele familien og store deler av slekten dro på samme fly to dager etter denne terrortrusselen, endte jeg opp med å sende en aldri så liten melding til Eliandrea om at hun fikk ansvaret for Rina dersom flyet gikk ned. Det hjalp jo ikke at jeg da nylig hadde sagt ja til å hjelpe med å finne hjem til en skjønn frøken som nettopp hadde mistet sin matmor :hmm:

Rina hadde nok enten gått tilbake til oppdretter eller blitt avlivet dersom noe skulle skje meg. Pga allergier kan ingen i familien ha henne, dessverre. Og jeg vil ikke at hun skal bli noen kasteball. Aller helst ville jeg sett at hun ble begravet sammen med meg, er litt egoist der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom berre eg himler, så trur eg sambuar tar begge, sjølv om eg egentlig trur Vaffel burde omplasserast. Ryker me begge til, så håpar eg mamma tar Bamse (ho har redda han frå drukningsdøden før og har blitt ekstra glad i han etterpå), han er vorten gamal og sær, har vore omplassert mange gongar før og går på ein del medisiner, så eg håpar han kunne fått siste tida i ein forholdsvis kjent heim. Vafflus har eg nok ingen som kan overta, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Ja!! :wub:

Eh, litt upassende glede og forventning der. :lol: Vil helst at du lever i aller beste velgående!

Har tenkt litt. Jeg trur nok at min fine mann hadde tatt Aiko, iogm at han eier halve henne og elsker den hunden. Hun hadde nok levd livets glade slækkis-dager hos faren hans, og hengt med papsen sin når han var i Norge. Aiko kan egentlig bo hvor som helst. Imouto vil jeg nok at aller helst skal komme til noen som virkelig vil bruke henne. Så da blir vel det @Bikipile. :P I det siste har riktignok et par nye kandidater dukka opp, nemlig valpekjøperne som har venta siden februar. De er mildt sagt begeistra for knertisen, så de hadde nok gladelig tatt henne. :D Begge jentene hadde nok også likt å bo sammen med @Kiyomi og jentene hennes, men spesielt Aiko ville blitt veldig sliten av han der ungen. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Sånn teknisk sett, så er det vel bare arvinger som kan overta hunder om en dør? Hvordan er egentlig det praktiske rundt det? For min del så deleier jeg begge hundene i huset her, jeg er hovedeier av Nora og medeier i Leah, men vil min del av Nora tilhøre mine barn? Eller vil hun gå til oppdretter jeg deleier henne med? Datterbarnet er hovedeier til Leah (åfkårs, det er jo hennes hund), så der er det ingen tekniske problemer, men jeg kan se for meg at datterbarnet ikke nødvendigvis har lyst til å gi fra seg Nora om jeg er borte :P

Leahbarnet hadde jeg tenkt å deleie med @Belgerpia av praktiske (og overtroiske) grunner, vi deler jo kennelnavn, så sånn i forhold til påmeldinger på utstillinger, forsikringer osv, så er vel det det enkleste vil jeg tro. Men om jeg skulle dø, så er jeg forholdsvis sikker på at hverken datterbarnet eller foreldrene mine vil la Belgerpia få puddelen, og jeg tror kanskje ikke Belgerpia vil ha den heller *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...