Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Ting kan skje oss alle uansett alder. Siri fikk seg en alvorlig dult av Chewbaccaen på 40 kg i går, det kunne veldig godt blitt 6 uker med gips og krykker og nevnte hund + valpen. Sånt kan man heldigvis ikke spå. :ahappy:

Ser du virkelig ikke forskjellen på at ulykker kan skje oss alle, og noe som er helt uunngåelig?

Men siden du tar det opp, så burde jo alle ha en nødløsning om noe skulle skje deg, ja.

Skrevet

70 er jo faktisk en alder hvor man begynner å skrante. Sånn er det jo bare. Men det er individuelt hvor god helse man har og hvor preget av alderen man blir -sånn som det er ellers i livet. Noen er veldig spreke, andre har utfordringer. Når man er 70 så må man jo være realistisk og se at man ikke har så lenge igjen av livet som når man var 20 og at det er vanlig at helsa begynner å skrante, eller det er vel rettere å si at alderen begynner å prege en. Sånn er det jo bare, det er livets realiteter. Det betyr ikke at man ikke kan få seg hund, men man må ta de hensynene man trenger og som er realistiske.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Jeg er nå helt alvorlig. :) Jeg skulle fulgt tankegangen din dersom farmor var 80 og ikke 70.

Tar høyde for at jeg vanker med feil folk altså (fremdeles helt alvorlig!), men 70 år er normalt ingen alder der man jevnt over begynner å skrante. Jeg har ihvertfall ingen innvendinger mot 70 år og ny hund/valp/stor hund whatever. :)

Edit: Jeg har tenkt på det siste og er enig med deg, man skulle alle hatt en nødløsning om noe skulle skje - ihvertfall når man bor alene med hundene. Der er jeg skikkelig sløv. :icon_redface:

Det er såklart forskjell på folk og hvor lenge de holder seg oppegående og spreke, men hvor mange kjenner du som er i midten av 80-årene som er i så god form at de enda klarer å gi en hund et godt liv alene?

Gamle hunder skal ha turer de og, og oftere komme seg på kontroll til dyrlege osv. enn tidligere.

Eneste jeg sier er jo at man må ha planlagt en god løsning om man skal kjøpe valp i den alderen.

(Red: Eller virkelig burde)

Guest lijenta
Skrevet

Det er såklart forskjell på folk og hvor lenge de holder seg oppegående og spreke, men hvor mange kjenner du som er i midten av 80-årene som er i så god form at de enda klarer å gi en hund et godt liv alene?

Gamle hunder skal ha turer de og, og oftere komme seg på kontroll til dyrlege osv. enn tidligere.

Eneste jeg sier er jo at man må ha planlagt en god løsning om man skal kjøpe valp i den alderen.

(Red: Eller virkelig burde)

det er fortsatt variabler i helse oppetter alderen og hvorfor skal en døme alle over en kam. Hadde en onkel som kunne gi hunder ala labrador et godt liv til han rundet nitti.

TRaff på ei dame på Grorud dyrekliikk som hadde blanding mellom labrador og rottis på 2 år og det så ut til å fungere hun så ut som over 70 ei jeg kjenenr nordpå har gått jaktprøver med en kar på over 80. Men det er også folk på 20 som ikke skulle hatt hund

Men med alderen så tror jeg det blir mer og mer viktig å finne en som harmonerer med gemyttet san at dem blir mest mulig samstemte og a en backup angående dårlige dager

Skrevet

Her er jeg for en gangs skyld fristet til å foreslå min egen rase. Så lenge man ikke lar dem få for mye vekt på seg, er de sporty, men tilpasningsdyktige hunder. De setter tydelig pris på sine mennesker, uten at de blir masete eller påtrengende.

  • Like 2
Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Dere som foreslåt voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Denne dukket opp på finn.no. Problemet var at den håndterte ikke så bra bråk fra mange barn og ble stresset. Fungerer bra i det miljøet den er i nå. Var ellers er rolig, lydig og trivelig hund.

Skrevet

Hva med en mops? Ja de er flatnesede og alt det der, men det er jo så trivelige og virker så enkle. Kjenner ikke så alt for mange, men det er sånn pensjonist hund føler jeg. Er med på alt, men trenger strengt tatt ikke så mye mer enn å få være sammen med eier :) Som andre sier, så er man jo mer utsatt for sykdom O.l når man blir eldre, så en hund som er med på alt, men likevel tåler rolige perioder og er fornøyd bare den får være sammens med eier er jo flott. Kanskje finnes det en voksen liten/mellomstore hund til omplassering? Noen individer er jo usedvanlig sedate av seg også, sånne naturlige "ruslere" :P

Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Jeg fikk en sånn hund via en felles bekjent av tidligere eier :)

Nesten 5 år gml labradortispe, enkel og grei hund som var med på "alt og ingenting".

  • Like 1
Skrevet

Så flott at så mange vil hjelpe og har mange ideer og kommentarer til dette, dette gleder meg :)

Jeg er egentlig veldig skeptisk til å finne en hund til henne for jeg vil at hun skal finne en som passer akuratt henne.

Jeg vil også fortelle dere noe som jeg ikke har fortalt, fordi jeg egentlig ikke vil ha noe negativitet vendt mot hverken meg eller min farmor, men jeg tenker kanskje at det kan hjelpe litt mer med "problem" situasjonen hennes. Hun har per i dag en blanding av labrador og border collie. En hund hun fikk for 3 år siden fordi min tante (som ikke kan noe om hund), fant en valp til 800kr på finn.no og syntes at dette var en super smart idé. Jeg er heller litt halveis irritert på henne når det gjelder akuratt dette. Hunden som heter Mira er en super kjekk hund. Hun er utrolig kosen, rolig inne og bare herlig egentlig. Men jeg og resten av familien føler at hun er en hund for mye for farmor. Jeg bor selv med farmor og merker på henne at det er slitsomt med Mira. Hun er UMULIG på tur. Ja, jeg kan hjelpe og ja jeg har gjort det. Men dette hjelper ikke når farmor ikke klarer å være konsekvent nok. Mira er en hund jeg ikke helt klarer å forstå. Hun bjeffer på absolutt ALT som går forbi huset, hun skal springe etter sykler, biler, hunder, katter osv på tur, og gidder ikke høre. Jeg har prøvd det jeg kan, har hjulpet litt, men ikke godt nok. Mira er også livredd for kjøkkenet, gå i dører og sånt. I fjor vinter dro Mira min farmor over ende så hun ikke kunne gå på noen måneder pga hun slet en sene i ankelen. Jeg er veldig redd for at det kan skje noe værre i vinter. Farmor skulle egentlig omplassere Mira for 1 års tid siden, men når hun skulle levere henne til omplasseringshjemmet klarte hun damen der å få farmor til å ombestemme seg og heller gå på et dyrt kurs hos henne som ikke har hjulpet så mye. Nå vil jeg prøve, om farmor vil, å hjelpe henne å omplassere henne til noen som har lyst å jobbe med Mira. Jeg vet ikke hva dere kan synes om dette, og at noen av dere kanskje vil tro at vi bare bytter ut Mira med en annen hund, men det er ikke sånt vi ser på det. Vi ser at Mira rett og slett ikke passer til hunden, og at denne 800krs hunden ikke var noe for farmor alikevell. Hadde de forhørt seg med meg i begynnelsen hadde det ikke skjedd, men det er nå så.
Nå vil jeg heller hjelpe henne med å finne en passe fin hund som kan passe henne nå. Og tror sånn så dere fleste sier her at hun ikke har så veldig lyst å ha en valp på nytt som også må gå igjennom unghunds alderen.

Jeg bor også hos farmor nå med min toller, og vi flytter nok snart til USA. Så om jeg, Aspen (min hund) og Mira skal flytte fra farmor på en gang er jeg redd for at hun skal bli veldig enslig. Så vil prøve å hjelpe henne med dette.

Dette ble mye å skrive, men jeg håper dere forstår :)

Bichon hadde jo kanskje vært noe.

Er glad for flere tips!

Skrevet

Er glad for flere tips!

Ser du bor i haugesund, Tunge hundepensjonat ligger vel deromkring? Kan de være en ide å ta kontakt med? Disse har jo regelmessig hunder inne til omplassering.

Ellers har du Trikanten.no i Sandnesområdet, svigers har en super hund derifra. :)

EDIT: Ser også det ligger en 5år gammel blandingshund til salgs/omplassering på facebook gruppen "Kjøp og Salg i Rogaland"

Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Kontakt oppdrettere. Mange omplasserer voksne, velfungerende hunder når de tas ut av avl.

Skrevet

@ka9n4ever uansett hva du velger å kalle det, det er faktisk helt greit og bytte ut en slik hund, både for hunden og din farmor sin del. Noen ganger så er det verken bra eller trivelig for noen (inkl hunden) å tviholde blindt på et ansvar man føler man har fordi fjortiser og rosabloggere sitter rundt om kring å hyler om det. Ansvar har man, men det ansvaret er ovenfor hunden, og er ikke situasjonen bra så er det eneste ansvarlige å finne et annet hjem (evt avlive om situasjonen krever det). En bc blanding med en desj diller høre absolutt ikke ut som en hund for din farmor, nå er det jo heller ikke hun som har skaffet hunden, så lær av det og gå videre, å legg vekk dårlig samvittighet. Tipper denne hunden kan bli fin i rett hjem, antagelig bare blitt litt kaos med gjeterinstinkter, lite aktivisering ifht hva en slik hund må ha (?) og manglende grenser, noe som raskt kan bli bedre i rett hjem.

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

De finnes, men man må lete, finn.no, facebook grupper og omplasseringstjenester. Jeg har selv omplassert en 100% problemfri hund, en hund alle kunne hatt, fordi jeg hadde en annen hund som ikke var like ukomplisert. Jeg valgte og omplassere den enkle, som hadde størst sannsynlighet for å få et godt hjem, mens jeg fikk mulighet til å jobbe med den andre. Ser jo mange andre også som av forskjellige grunner velger å omplassere hunder av alle raser, aldre og kjønn, uten at det er noe galt med dem. Men ikke alle er enkle selvsagt, så man må lete, hilse på å sjekke ut forskjellige hunder, så finner man nok. :)

  • Like 1
Skrevet

Denne som også Shlush linker til trenger veldig et nytt hjem: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=48852925
Om det er den jeg tror det er, så er den tidligere vanskjøttet. Hadde ikke disse som har tatt ham inn gjort det, hadde den nok endt opp som hittehund hos Trikanten el. (Politi ble kontaktet ved funn altså, og eier ble også funnet)

Skrevet

Jeg tenker litt omvendt fra liten hund - hva med en stor, voksen omplasseringshund? Da tenker jeg type leonberger og tilsvarende. De pleier vel å være temmelig bedagelige når de er voksne og godt oppdratt, i tillegg til at de heller ikke lever så lenge som små hunder, og kan dermed kanskje passe bedre for ei på 70.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt omvendt fra liten hund - hva med en stor, voksen omplasseringshund? Da tenker jeg type leonberger og tilsvarende. De pleier vel å være temmelig bedagelige når de er voksne og godt oppdratt, i tillegg til at de heller ikke lever så lenge som små hunder, og kan dermed kanskje passe bedre for ei på 70.

De kan likevel røske en gammel dame overende selv hvor bedagelige de er...

levealder ekke noe jeg ville tatt med i rasevalget :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...