Jump to content
Hundesonen.no

Å finne en hund som passer min farmor


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min farmor tenker på å skaffe seg en hund. Hun bor alene og før farfar døde hadde de etpar labradorer og trivdes med dem. Jeg forteller henne at en labrador kanskje ikke er den beste hunden for henne nå siden hun er alene og ikke like sprek som hun var før.

Jeg driver å funderer på forskjellige raser som kunne ha passet til hverdagen hennes, men jeg er veldig usikker og tenker kanskje dere her inne har noen gode råd og tips?

Hun liker middels store hunder på størrelse med labrador, men selvfølgelig så må hun forvente en muligens mindre størrelse. Hun går turer, og kan gå flere turer til dagen, men de er ikke på flere timer. Hun kan ikke ha en hund som har altfor mye instinkter i seg til å jakte og slikt. En hund som er lojal mot henne, og holder henne med selskap.

Er man egoistisk når man vil ha en hund fordi man er alene og vil ha selskap? Jeg vil det beste for min farmor, og tror at en hund hadde vært godt for henne.

Har dere noen tips å komme med?

På forhånd takk :)

Link to comment
Share on other sites

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med :)

Link to comment
Share on other sites

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til. :ahappy:

Cocker spaniel? evnt springer spaniel? :-)

Cockeren er jo fin og ok størrelse, men er ikke springeren større? Hvordan er dem i hvordan mye fysisk og psykisk mosjon dem trenger?

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til. :ahappy:

Ja, jo. Men det jeg er redd for er at hun ender opp men en liten tass som drar henne over ende om vinteren fordi han/hun så en annen hund eller fugl eller noe kjekt. Haha. Jeg vet at mye er trening, men alikevell.

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

Link to comment
Share on other sites

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

Jeg vil tro at en pensjonert førerhund også kan finne på å rykke i båndet eller få raptuser med bumping, så det kommer vel an på om farmoren din har helse til å tåle plutselige rykk i båndet fra en ca 30 kg hund.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med :)

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen :) Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

Link to comment
Share on other sites

Får ikke quotet, men.... pensjonert førerhund er jo gjerne en *trommevirvel* Labrador da. :D

Haha, ja er joe det :D Men jeg tenker om hun må begynne med en valp og forme denne selv så er det kanskje vanskeligere med en labrador, vil jeg tro da. Men en pensjonert førerhund som er labrador er jo i godt voksen alder og da kanskje litt enklere å håndtere enn en fra den er valp og unghund og alt dette :P

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen :) Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

Hm, ja, da er det kanskje greiere å gå for en mindre hund :)

Link to comment
Share on other sites

Ehhm... 70 år er jo ikke akkurat noen olding i dag, om man er normalt sprek for alderen... Så hvis hun vil ha labrador, så er det vel bare å kjøre på?

De krever og tåler jo faktisk mindre mosjon enn mange mindre raser :wink:

Moren min fylte akkurat 70 (og har kols) og jeg kan ikke si hun er dårligere skikket til å ta vare på en stor hund enn noen som er 10-20 år yngre. Og har heller ikke noe problem med å ta vare på både støver og canario når hun er feriepasser her :thumbsup:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Bestemoren min gikk med Chicka til hun var over 80år, så en 70åring som ikke har noen store sykdommer bør vel klare litt?

Vi har flere eldre damer her i området som har Labradorer og det går veldig fint, ofte så lærer man hunden mer ubevisst at den ikke får lov til å dra osv dersom man absolutt ikke vil at den skal dra, hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg tenker at hun kanskje kunne ta til seg en omplasseringshund som er kommet over unghund perioden.

På denne måten vet man litt mer om hvordan hunden er og oppfører seg på tur.

Det finnes også utrolig mange flotte blandingshunder til omplassering, ville bare si det, vet ikke om det er et MUST at den må være ren av rase?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Fransk bulldog har er herlig gemytt, men så er det jo det med helsen til hundene. Det er kjempeviktig å være nøye med valg av oppdretter, i allefall. Min venninne har et par franske bulldoger som jeg sitter barnevakt for, og det er folkeglade, små lykkepiller som gjerne er med på fjelltur, men også klarer seg fint med flere småturer. De er typiske selskapshunder når det gjelder hvor viktig familien er for dem, og de har det stortsett flott så lenge de er sammen med eier, enten det er på tur eller hvis eier ligger utstrakt på senga med influensa.

Jeg skjønner godt at hun er usikker på dette med størrelse. Man blir jo mer skrøpelig med årene, og jeg synes personlig det er viktig å få seg en hund som man er sikker på at man klarer med. Da tenker jeg egentlig ikke på ting som hvis hunden rykker til i båndet når den ser en katt, men alt i fra løfting, til en hilseglad hund som hopper eller løper inn i bena på en, eller som blir syk og trenger litt hjelp.

Renate A sitt forslag om å se etter omplasseringshunder e jo supert. Når det er snakk om en voksen hund så kan man legge vel så mye vekt på individet som på rasen, og da er jo blandinger aktuelt også.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Fysikken til en 70-åring i dag varierer veldig fra person til person. Det som uansett er ståa er at en 70 åring i løpet av de neste 10 årene av livet sitt vil eldes mye raskere enn man gjør fra 60 til 70. SÅ når man er 80 år kan man ikke regne med å greie å håndtere en sterk hund. Og kjøper hun valp nå, vil hun måtte regne med å ha den, gitt at den er frisk, til hun er over 80 år gammel.
Så med tanke på den vanlige aldringsprosessen fra 70 til 80 år, ville jeg anbefalt en liten hund. Der er jo mange selskapsraser som er håndterlige for eldre, og som sannsynligvis vil gi dem mindre "grå hår i hodet" enn middels store aktive og sterke raser. De små selskapsrasene greier jo uansett fint å holde følge med de eldre både ute og inne.
Bichon-rasene, feks, eller petit brabancon, eller lignende.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Ingen kan spå fremtiden, og gitt at en labrador er nokså krevende aktivitetsmessig sett så ville jeg gått for en litt mindre, men lik rase. Spaniel er et godt valg, også mellompuddel eller noen av selskapsrasene. Coton de tulear er jo så bedårende at selv jeg kunne hatt ti av dem..

Det kan plutselig oppstå helseproblemer, nedsatt funksjonsnivå og andre uforutsette ting - da er det greit å ha en hund som er litt mindre og lettere å slite ut.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått for en av de litt mindre rasene og/eller en rase som ikke er kjent for å være høyt å lavt. Mye er jo selvsagt oppdragelse, men noen raser er jo jevnt over litt mer utfordrende enn andre, ikke bare på mosjon, men på hvor mye tyngde de legger i når det er noe de vil, og også på hvor mye interesser de har får ting og tang rundt seg, noen er liksom litt mer avbalanserte og behersket enn andre naturlig. Jeg tror det til syvende og sist vil være mye hyggeligere enn et hundehold man ikke mestrer helt, nå eller om et par år. En voksen hund er også et godt alternativ om man finner en som passer, da er jo rase mindre viktig iom at man ser mer av individet. Det er ikke egoistisk og ønske seg hund for selskap, så lenge man klarer å ta vare på den, noe jeg synes det virker som din farmor ikke kommer til å slite med. :) Det er flere måter å gi en hund et godt liv på enn timesvis på tur. Flere små turer (så hunden får litt stimuli å utløp for energi), selskap, henge i hagen, være med rundt på det som skjer osv kan være et toppen liv for mange hunder.

Boston terrier er jo kule hunder, og ikke bittesmå heller, fransk bulldog som du nevnte, tibetansk spaniel, cocker (men der har jeg sett mye dårlig og langt ifra alle som er hverken enkle, trivelige eller lite krevende, stress, hundeaggresjon, usikkerhet/redsler, stor radius/døve ører/stikker av osv), dverg schnauser, dverg/mellom puddel, bichon rasene, collie(ikke bruksavlet), bearded collie.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det som er viktig å tenke på med de mindre rasene er pelstell, ikke alle som har hender som tåler så mye pirkearbeid.

Ellers vil jeg som fler anbefale en mindre hund, min farmor på 86 går fint tur med min 18kgs beagle, og han drar gjerne i båndet med andre enn meg. Hun er sprek, går tur hver dag og har gjort det hele sitt liv. Hun synes han er litt for sterk, men det går altså. Skulle hun hatt en selv derimot ville hun hatt en mindre en.

70åringen vi leier hos har en schäfer hannhund på 3 år, sterk som fasan, men det går bra det, han er lydig. :)

Det kan gå fint med en stor hund, og det kan gå mindre bra. Det må hun kjenne på selv tenker jeg. :)

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder hund og alderdom, så er vel hundens oppdragelse nesten vel så viktig som størrelsen. En liten hund som ikke kan å gå pent i bånd er verre enn en stor som er veloppdragen, for eksempel på holka, eller når man møter andre hunder. Hadde jeg vært 70 så ville jeg nok satset på en voksen, velfungerende omplasseringshund.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld :D

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld :D

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel. :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel. :)

Og der tenker jeg at størrelsen er en viktig faktor. Fall-tendens øker med økende alder. Av mange grunner. Mindre muskelmasse, skjørere skjelett, pga blodtrykket og stivere blodkar, dårligere leddsans (propriosepsjon), medikamenter, og en rekke andre alders-relaterte fysiologiske endringer. Så da skal det lite til for å falle. Man trenger ikke ha en hund som rykker kraftig til. Det kan holde med en hund som øker tempoet bare litt mer, ev endrer retning uten at det er snakk om rykk eller firsprang ut, og som med sin størrelse da blir akkurat litt for mye. Og det er som sagt mye større forskjell på 70 og 80 år enn 60 og 70 år.

Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Synes man må tenke seg veldig nøye om før man kjøper seg valp i den alderen der. Hvor mange år man faktisk har igjen før man blir pleietrengende når den gjennomsnittlige levealderen i Norge ligger på litt over 81 år, og at man jo regner med at valpen (av de fleste raser) blir opptil 13-15+ år gamle.

Ville helt klart heller anbefalt en godt voksen omplasseringshund, ellers mener jeg at det er nødvendig å ha en plan med familiemedlem etc.

Og med det mener jeg ikke at eldre ikke burde ha hund, langt ifra er det ofte de som faktisk har mye tid å gi en hund, men som alltid med kjøp av hund (eller dyr generelt) burde man ha planlagt langt frem i tid før anskaffelse.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • ClasOhlson, Biltema, Jula osv https://www.google.no/search?hl=no&q=kjøpe+kjetting&meta= Så tar du med litt slepetau, og så er du der😊 Det viktigste er en sele sydd for dette formålet. Lykke til!
    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...