Jump to content
Hundesonen.no

liten-mellomstor långhåret hund


Vulpes
 Share

Recommended Posts

jeg ønsker en hund som

- elsker å jobbe

- lett å trene (altså, liker å trene)
- Med litt fart i

- helst en som ikke gneldrer (bjeffe på ringeklokka feks er lov, men ikke masing om ALT)

- må ha litt lengde på pels grunnet allergi

(den må ikke være allergivennlig, men jeg reagerer på korthårede hunder som får slikt "fett" på pelsen)

- fører orientert
- helst ingen jakt driv, spes ikke på små dyr (det er 2 katter i hus)

Skal nok ikke stilles ut, bruken er mer viktig enn show hund. Pels stell er ikke noe problem, men ønsker ikke noe nappe hund.

Er usikker på om jeg ønsker en fremmed skeptisk hund, eller en som syns alle er greie. Jeg syns trening med hund er utrolig gøy, og elsker å trene på triks, lydighet osv. har aldri blitt noe konkurranse menneske av meg, elsker mestrings følelsen av å trene hund, men man skal vel aldri se bort fra at jeg plutselig konkurrer om jeg har rett hund.

Helst en rase som går greit overens med andre hunder, og kan leve med katter og barn i hus. En happy hund som kan muntre opp alle rundt seg med gliset sitt.

Helst ingen kort nesede, ettersom jeg personlig ikke støtter opp under det. Rasen skal helst være friskest mulig.

Jeg har tidligere hatt japansk spisshund og tysk spisshund. Er vel over gjennomsnittet interessert i hund, og evt. neste hund blir ikke å være en familie hund som kun er tur kompis. (det er ikke noe galt med det altså, bare ikke noe jeg ønsker).

Har jo selvfølgelig siklet på border collie, men blir jo litt "skremt" av rasebeskrivelsene og gjetingen. Vil helst ikke ende opp med en hund som gjeter sønnen min, fordi jeg har tygget over for mye og tror jeg er mye flinkere enn jeg egentlig er.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 110
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Smilehund sa du? Hm, lapphund kan både passe og ikke passe. De er som spisshunder flest - elsker å jobbe både med kropp og hode - men ikke uten grunn. Førerorienterte på sitt vis, men overhodrt

Ehhh... Ehhh.....? Hæ??? Det er da vitterlig helt to forskjellige pelser!

Jeg tror også en mellompuddel kunne passet, og om TS vil ha en hund som er såpass gira på å jobbe utgår jo desverre en del av spisshundene (som ellers oppfyller de fleste av kravene).

Tenker sheltie, jeg :) Kan vel ty lett til bjeffing, men de jeg kjenner er lette å "korrigere" på det. De trenger bare et lite kremt for å slutte. Kanskje det finnes linjer med mindre bjeffing også?

De lærer hvertfall fort, og er glad i å bruke hodet. Lang, lettstelt pels. Ikke noe særlig jaktinnstinkt på de jeg kjenner til. Oppførsel mot fremmede kjenner jeg begge deler; noen er meget sosiale mens andre er reserverte. Går nok mye på individ har jeg inntrykk av. Noen med sheltie kan kanskje fortelle mer?

Link to comment
Share on other sites

Sheltie er veldig søte hunder, men jeg syns de bråker noe helt grusomt. De oppfyller jo mange av mine kriterier, men de eksemplarene jeg har møtt har ikke imponert meg akkurat. De var fryktelig bråkete og kom absolutt ikke overens med noen andre hunder utenom flokken og slikt syns jeg er slitsomt. Ønsker en hund som ikke har problem å sosialisere med andre hunder. Jeg vet jo ikke om det var noe som gjaldt kun de to, noen med sheltie må jo gjerne utdype/korrigere meg på dette :)

Også vil jeg liksom at hunden skal være så glad, nesten litt fjompete og veldig glisete. Det høres kanskje ut som ett litt rart kriterie, men jeg blir glad av å se at hunden min er glad og gliser, og det er en av hoved grunnene til at jeg har hund og må ha hund. ;)

Link to comment
Share on other sites

Smilehund sa du?

10277728_10154124146900341_4324511154064

:D

Hm, lapphund kan både passe og ikke passe. De er som spisshunder flest - elsker å jobbe både med kropp og hode - men ikke uten grunn. Førerorienterte på sitt vis, men overhodrt ikke slik at en som ønsker det belger/kelpie/bc ville blitt fornøyd :) Det de taper mest på i forhold til konkurranser etc er arbeidskapasiteten.

Ellers er det en bra familiehund og turvenn. Lærer raskt, men blir lei etter for mange repetisjoner. Må gjerne tenke utenfor boksen på trening - men det syns jeg er shitartig :)

Enkelte individer stress/masebjeffer, dette er ikke rasetypisk og er uønsket i avl. Men det finnes :(

De skal ikke ha veldig mye jaktlyst (men du Kan få det på de med mest motor) og de fleste som jeg vet om som har andre smådyr i hus går det bra med. Med mindre det er lemen :P

Pels, om du får rett kvalitet, er lettstelt, selvrensende og så godt som flokefri (obs, unghundspelsen kan være annerledes og floke lettere). Skal være ganske tørr i pelsen, så mange allergikere tåler den godt (meg inkludert).

En rasetypisk lapp er stødig, trygg og sosial uten å være intens. Trygg på miljø, glad i folk og dyr. Stort sett enkle å ha i flokk, men noen unntak finnes :hmm:

Jevnt over friske, blant de billigste å forsikre. Noe forekomst av HD og AD, og det finnes tilfeller av autoimmune sykdommer, allergi, PL og øyesykdommer. To alvorlige rasebetingede som vi har gentest for (prcd-PRA som kan føre til blindhet, pompes som er en 100% dødelig sykdom som rammer glykogenlagringa i kroppen)

Edit: haha, leste feil, syns du skrev at du hadde sett på japansk spisshund og tysk spitz og tenkte du ville ha tips i de baner. Stryk forslaget mitt, gå for puddel :wub: Eller en BC fra seriøs oppdretter :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Japansk spisshund passer en del av kriteriene dine, men som de andre av den rasetypen så er de spisshunder på godt og vondt. Jeg trener masse med Ozu, og har ambisjoner om å konkurrere. Men det er milevis fra en gjeterhund. Jeg vil ikke kalle ham førerorientert, men jeg har over tid klart å bygge opp ganske mye fokus og treningsvillighet, men det har tatt tid og mye arbeid fra min side.

Japaneren har mye pels, men den er mer lettstelt enn man skulle tro. Han har lite jaktinstinkt (bortsett fra på ender :P ) og er først og fremst en selskapshund. Dvs at han har kort radius når han er løs og vil gjerne være der vi er. Setter jeg meg ned på tur, så setter han seg også. Han har aldri streifet. Vi bor også med to katter. Ser han katt ute, så løper han etter dem 4-5 meter før han snur og kommer tilbake til meg.

20140525_210547.jpg

Også har de jo også det fantastiske spisshund-smilet. :D

Link to comment
Share on other sites

Buhund? Collie (langhår)? Bearded collie? En av lapphundene(svensk/finsk/lapsk vallhund)? (litt usikker på jakt svensk og lapsk) Hva med de du har hatt før hvordan er de til sammenligning med hva du ønsker deg i en hund ifht trenbarhet og førbarhet? Spisshundene kan jo være litt for lite av de to, men det kommer jo an på hva man ønsker. Puddel?

Ikke for det, om du ønsker bc så er det sikkert ikke noe problem det heller, litt avhengig av hvor mye aktivitet og trening du ser for deg. Det finnes jo i bc som i andre raser variasjoner i hvor heftige hunder man får, så man må jo ikke velge den oppdretteren med mest fokus på drifter (men alikevell være nøye på hvilken oppdretter du velger mtp god mentalitet og helse).

Link to comment
Share on other sites

Bortsett fra at den varsler beskriver du pulien.

Den krever litt pelsstell hvis man velger å ikke la den snore seg og holder de korte da.

Må fjerne kvister etter tur etc.

Men den trenger ikke børstes, er kronisk glad, røyter ikke, elsker å trene, stikker aldri av , og den er - som voksen - totalt likegyldig til andre folk og hunder.

Den går godt overens med andre dyr og er kjent for å Være ekstremt glad i barn.

Pulien vår dilter etter sønnen min overalt.

Link to comment
Share on other sites

svarer kjapt før jeg stikker på utstillinga for å glane på hunder! det blir vel rundt 1-2 timer mosjon hver dag, og gjerne trening flere ganger i uka. Jeg blir nok å trene mye alene, men vet også om ett par felles treninger som går 1 gang pr uke.

den japanske spissen syns jeg var en flott familie hund, men jeg syns ikke han hadde det drivet jeg ønsket. Den tyske spisshunden fra brukslinjer syns jeg var veldig bra, god mentalitet og flott arbeidsvilje. Men litt "tregere" på enn kanskje det jeg føler feks en BC er. Men tispen fra utstillingslinjer syns jeg ikke var like mye driv i,hun trener helt greit men er ikke helt sykt vill etter å holde på og dårlige mentalitet. Så har liksom opplevd spisshunden på gode godt og vondt.

Har nesten litt lyst på en hund som er litt plagsom fordi den er så gira på å jobbe sammen med meg.

også vil jeg takke for mange supre svar, og jeg kommer tilbake med mer utfyllende post senere! <3

Link to comment
Share on other sites

Spanielene er jo ikke så store, og de har jo litt pels :) Opplever de som veldig happy go lucky typer, spesielt cocker og springer. Kjenner ikke til de så godt personlig, men alle de jeg har møtt har vært veldig hyggelige og morsomme hunder :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis man vil ha en hund som nesten er plagsom fordi den vil jobbe med fører, så er det vel strengt tatt ikke så innmari mange raser å velge mellom? Da blir det vel BC eller kelpie, som TS ønsker seg? Og hvis man ønsker seg en sånn hund, så har man vel tenkt å trene den så den er så lydig at den ikke gjeter alt og ingenting, vil jeg tro.

Link to comment
Share on other sites

svarer kjapt før jeg stikker på utstillinga for å glane på hunder! det blir vel rundt 1-2 timer mosjon hver dag, og gjerne trening flere ganger i uka. Jeg blir nok å trene mye alene, men vet også om ett par felles treninger som går 1 gang pr uke.

den japanske spissen syns jeg var en flott familie hund, men jeg syns ikke han hadde det drivet jeg ønsket. Den tyske spisshunden fra brukslinjer syns jeg var veldig bra, god mentalitet og flott arbeidsvilje. Men litt "tregere" på enn kanskje det jeg føler feks en BC er. Men tispen fra utstillingslinjer syns jeg ikke var like mye driv i,hun trener helt greit men er ikke helt sykt vill etter å holde på og dårlige mentalitet. Så har liksom opplevd spisshunden på gode godt og vondt.

Har nesten litt lyst på en hund som er litt plagsom fordi den er så gira på å jobbe sammen med meg.

også vil jeg takke for mange supre svar, og jeg kommer tilbake med mer utfyllende post senere! <3

Da er jeg helt enig med deg. Hvis du ønsker en hund med mye driv, så er ikke japaneren den rette for deg. :)

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar igjen. Spisshunder syns jeg er flotte, og herlige hunder. Det er en god grunn til at jeg har hatt typen ;) jeg har jo blitt helt forelsket gang på gang. men som sagt, følte jeg det ble lite driv forutenom den som var avlet for bruks. Han var utrolig flink, hadde bra driv men som sagt var han ikke like kjapp på ting som jeg kanskje skulle ønsket.

jeg ser jo at kriteriene mine gjerne peker mot BC, men jeg vet jo at dette kan være en veldig vanskelig rase som rett og slett blir helt ødelagt om du ikke er flink nok. Jeg har aldri trent eller hatt BC, men ser jo de utrolige tingene eiere gjør med den rasen. Jeg er bare redd for at jeg ikke er flink nok til å ha en så gøy rase som BC, jeg er jo utrolig interessert i hund og leser vel for mye om hund og sånt. Skulle nesten fått lånt en BC i en uke og sett hvordan det gikk :P hehe

Er det noen som har BC? Kanskje de kunne fortalt hvordan en vanlig dag/uke burde se ut med BC mtp trim og trening?

Puddel har jeg ikke snust så mye på, skal lese litt og se om det er noe for oss. Vet jo at disse kan være gode brukshunder. Men aner ikke om jeg tåler den pelstypen, har aldri vært i særlig fysisk kontakt med de. Så det er jo noe som må testes først! kjedelig å måtte bli begrenset sånn, men sånn er det jo bare. jeg tåler dobbelt pelset hunder aller best.

Schæfer har jeg sett på, jeg vokste opp med en selv og syntes det var absolutt herlig. Men utstillingslinjene syns jeg er så sinnsykt vinklet og det vil jeg liksom ikke støtte opp under. Og jeg vet ikke om en bruks schæfer blir for mye for meg, og om den vil passe inn som familie hund også.

hvit gjeter hund? er det noe??

jeg vil jo ikke bare ha en treningsgal hund. Jeg ønsker jo at den skal ha en av knapp og kunne ligge innendørs sammen med oss og slappe av. gjerne være kompis til meg og min sønn også.

Link to comment
Share on other sites

Bortsett fra at den varsler beskriver du pulien.

Den krever litt pelsstell hvis man velger å ikke la den snore seg og holder de korte da.

Må fjerne kvister etter tur etc.

Men den trenger ikke børstes, er kronisk glad, røyter ikke, elsker å trene, stikker aldri av , og den er - som voksen - totalt likegyldig til andre folk og hunder.

Den går godt overens med andre dyr og er kjent for å Være ekstremt glad i barn.

Pulien vår dilter etter sønnen min overalt.

Puli har jeg faktisk aldri hørt om tidligere så dette må sjekkes ut! Postet du den dansende hunden i en annen tråd??

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Du kan kaskje se på BC som ikke gjeter. En får da gjerne en hund på 1,5 til 2 år men da sllipper en gjetingen men får det andre i hunden som teningsiveren.

Sønnen hadde BC som første hund og detvar ei med god psyke så dem hadde det trivelig i sammen

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...