Gå til innhold
Hundesonen.no

Legge igjen telefonsvar, ringe opp igjen og sånn..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hvis noen har forsøkt å ringe deg, ringer du de opp igjen? Eller forventer du at de ringer igjen? Eller forventer du at de legger igjen telefonsvar, hvor vanlig er det egentlig å gjøre det i dag?

Spørs hvem som ringer. Er det kjentsfolk ringer jeg gjerne opp igjen når det passer. Er det et nummer jeg ikke kjenner ringer jeg ikke opp igjen.

Verken meg eller noen jeg kjenner pleier å legge igjen beskjed. Har inntrykk av at det ikke er så vanlig.. Det hender at jeg heller sender en SMS om jeg ikke får tak i den jeg ringer da, om det er noe jeg lurer på. Da ser de den når de ser på telefon og kan heller svare når det passer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvem som ringer. Er det kjentsfolk ringer jeg gjerne opp igjen når det passer. Er det et nummer jeg ikke kjenner ringer jeg ikke opp igjen.

Verken meg eller noen jeg kjenner pleier å legge igjen beskjed. Har inntrykk av at det ikke er så vanlig.. Det hender at jeg heller sender en SMS om jeg ikke får tak i den jeg ringer da, om det er noe jeg lurer på. Da ser de den når de ser på telefon og kan heller svare når det passer dem.

Samme her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er ukjent nummer sjekker jeg opplysningen først. Er det telefonnr som er brukt til markedsføring ringer jeg ikke opp igjen, men ellers ringer jeg tilbake.

Om jeg ringer noen og de ikke tar telefonen så forventer jeg egentlig at de ringer meg opp igjen når de har tid. Om ikke prøver jeg om noen dager, men synes det er litt vanskelig, for en vil ikke "mase" heller. Men jeg legger ofte (alltid) igjen mobilsvar melding om de ikke tar telefonen og forklarer saken/hva det gjelder og ber de ringe meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen som legger igjen beskjed på telefonsvareren å ber meg ringe opp så gjør jeg det (dette skjer ikke ofte).

Ellers så ringer jeg opp hvis det er noen jeg kjenner, er det noen jeg ikke vet hvem er så søker jeg opp nummeret. Kommer litt ann på hvem det er om jeg ringer tilbake.

Hvis det er viktig nok så regner jeg med den som ringer meg, ringer opp igjen hvis jeg ikke svarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det innenfor arbeidstid ringer eg opp igjen, dersom eg rekker. På fritiden svarer eg som regel kun de som er lagret med navn på telefonen, de andre får ringe opp igjen i arbeidstiden. Ulempen med firmamobil :P Telefonsvar har eg ytterst sjelden tid til å sjekke, og skjer i så fall kun i arbeidstiden. Venner/familie pleier ikke å legge igjen beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det er ukjent nummer, sjekker jeg på telefonkatalogen. Står det ikke noe navn, får de ringe opp igjen. Men er det kjente ringer jeg opp.

Samma her. Ringer ikke opp totalt ukjente nr som jeg ikke finner ut av via nett eller noe. Ellers ringer jeg ganske kjapt tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukjente ringer jeg aldri opp igjen, er det kjente kommer det ann på om jeg gidder å prate i tlf eller ikke. Er det viktig kan de ringe igjen, sende mld eller ringe på hustelefonen, det er dårlig mobildekning her, så det er ikke alltid jeg får med meg at noen har ringt (også pleier jeg å forlegge mobilen, og ikke se på den før til kvelden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente ringer jeg tilbake, stort sett (er litt glemsk så kan hende jeg glemmer), ukjente gidder jeg hverken sjekke opp eller ringe tilbake, med mindre de har lagt igjen beskjed enten på tlf svarer eller sender en sms. Det er så mange ukjente nr som ringer å forferdelig mye tlfsalg/markedsundersøkelser at jeg orker ikke bruke tid eller energi på å sjekke med mindre jeg venter en viktig tlf fra noen jeg ikke kjenner nr til. Andre som vil meg noe viktig får enten ringe tilbake senere eller gi meg et vink på hvem og hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringer alltid opp igjen, men ukjente nr sjekker jeg gjerne på nett først om jeg har mulighet, for å få en ide om hva det gjelder. Om nr'et er uregistrert eller navnet som kommer opp ikke ringer en bjelle, ringer jeg opp igjen uansett, man er da nysgjerrig :D Dessuten kan det være jobbrelatert.

Om det åpenbart er salg, ringer jeg selvsagt ikke opp, men er lite plaget med salg/markedsføring.

Setter stor pris på om kjentfolk sender melding i stedet hvis jeg ikke tar tlf når de ringer, ofte er det på jobb lettere å svare på en meld enn å ta tlf, og så ser jeg hva det gjelder, og om jeg evt bør ringe opp igjen så fort jeg får tid. Tlf.svar hører jeg aldri på :P

Apropos til å ringe opp fremmede nr; i januar fikk jeg ubesvart anrop fra et ukjent nr mens jeg var på jobb, hadde ikke tid til å sjekke nr'et, men fikk ringt opp igjen. Det var fra en dyreklinikk som hadde fått inn den påkjørte katten min :( Dette var en fredag, og hadde jeg ikke ringt opp hadde jeg gått hele helgen og bekymret meg og lett etter han. Satte veldig pris på å få beskjed med en gang, og glad jeg fikk ringt opp før de stengte (selv om det selvfølgelig var helt forferdelig å være på jobb resten av dagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker mobilen mye i jobb, og ringer derfor alltid opp igjen hvis det er i arbeidstiden. Er det utenfor arbeidstid forventer jeg at folk legger igjen en beskjed dersom de vil at jeg skal ringe tilbake. Kjente numre ringer jeg alltid opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjentfolk ringer jeg opp hvis jeg husker det, andre får legge igjen beskjed.

Jeg har sluttet å kikke dumt på telefonen og ignorere lyden slik jeg gjorde i fasttelefonens dager da. Nå ser jeg på nummeret før jeg tar en avgjørelse på om det er en samtale jeg ønsker å prioritere for øyeblikket i det minste :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

Jeg gjør det jeg også. Ønsker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg eller, synes det er en uting...

Jeg ringer alltid opp igjen da, samme om det er ukjent nummer eller ikke. Som regel ved ukjent nummer er det valpe/raseinteresserte som ringer :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til det der med telefonsvar jeg :icon_redface: Skjønner det ikke helt :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

Jeg og, overraskende ofte. Kun sjefa jeg ikke ignorerer. Alle andre ignorerer jeg om det ikke passer eller jeg ikke føler for å prate i tlf :P Men pleier som regel å ringe opp igjen. Ukjente nr søker jeg opp og ringer hvis det ikke er undersøkelse/selger/etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjentfolk ringer jeg opp hvis jeg husker det, andre får legge igjen beskjed.

Jeg har sluttet å kikke dumt på telefonen og ignorere lyden slik jeg gjorde i fasttelefonens dager da. Nå ser jeg på nummeret før jeg tar en avgjørelse på om det er en samtale jeg ønsker å prioritere for øyeblikket i det minste :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

:lol: jeg ignorerer eller titter dumt på telefonen ganske ofte. Vil jeg ikke prate i telefon, så tar jeg den ikke uansett hvem som ringer. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen jeg kjenner, så ringer jeg opp igjen. Er det skjult nummer, tar jeg aldri tlf. Folk får versegod vise nummeret sitt, hvis de skal ha tak i meg! Er det et ukjent nummer, sjekker jeg det på tlf katalogen. Er det registrert på tlfselger/bedrift, så ringer jeg IKKE opp igjen....

Jeg er som noen andre her, IKKE interessert i å være tilgjengelig 24/7..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...