Gå til innhold
Hundesonen.no

Legge igjen telefonsvar, ringe opp igjen og sånn..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hvis noen har forsøkt å ringe deg, ringer du de opp igjen? Eller forventer du at de ringer igjen? Eller forventer du at de legger igjen telefonsvar, hvor vanlig er det egentlig å gjøre det i dag?

Spørs hvem som ringer. Er det kjentsfolk ringer jeg gjerne opp igjen når det passer. Er det et nummer jeg ikke kjenner ringer jeg ikke opp igjen.

Verken meg eller noen jeg kjenner pleier å legge igjen beskjed. Har inntrykk av at det ikke er så vanlig.. Det hender at jeg heller sender en SMS om jeg ikke får tak i den jeg ringer da, om det er noe jeg lurer på. Da ser de den når de ser på telefon og kan heller svare når det passer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvem som ringer. Er det kjentsfolk ringer jeg gjerne opp igjen når det passer. Er det et nummer jeg ikke kjenner ringer jeg ikke opp igjen.

Verken meg eller noen jeg kjenner pleier å legge igjen beskjed. Har inntrykk av at det ikke er så vanlig.. Det hender at jeg heller sender en SMS om jeg ikke får tak i den jeg ringer da, om det er noe jeg lurer på. Da ser de den når de ser på telefon og kan heller svare når det passer dem.

Samme her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er ukjent nummer sjekker jeg opplysningen først. Er det telefonnr som er brukt til markedsføring ringer jeg ikke opp igjen, men ellers ringer jeg tilbake.

Om jeg ringer noen og de ikke tar telefonen så forventer jeg egentlig at de ringer meg opp igjen når de har tid. Om ikke prøver jeg om noen dager, men synes det er litt vanskelig, for en vil ikke "mase" heller. Men jeg legger ofte (alltid) igjen mobilsvar melding om de ikke tar telefonen og forklarer saken/hva det gjelder og ber de ringe meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen som legger igjen beskjed på telefonsvareren å ber meg ringe opp så gjør jeg det (dette skjer ikke ofte).

Ellers så ringer jeg opp hvis det er noen jeg kjenner, er det noen jeg ikke vet hvem er så søker jeg opp nummeret. Kommer litt ann på hvem det er om jeg ringer tilbake.

Hvis det er viktig nok så regner jeg med den som ringer meg, ringer opp igjen hvis jeg ikke svarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det innenfor arbeidstid ringer eg opp igjen, dersom eg rekker. På fritiden svarer eg som regel kun de som er lagret med navn på telefonen, de andre får ringe opp igjen i arbeidstiden. Ulempen med firmamobil :P Telefonsvar har eg ytterst sjelden tid til å sjekke, og skjer i så fall kun i arbeidstiden. Venner/familie pleier ikke å legge igjen beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det er ukjent nummer, sjekker jeg på telefonkatalogen. Står det ikke noe navn, får de ringe opp igjen. Men er det kjente ringer jeg opp.

Samma her. Ringer ikke opp totalt ukjente nr som jeg ikke finner ut av via nett eller noe. Ellers ringer jeg ganske kjapt tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukjente ringer jeg aldri opp igjen, er det kjente kommer det ann på om jeg gidder å prate i tlf eller ikke. Er det viktig kan de ringe igjen, sende mld eller ringe på hustelefonen, det er dårlig mobildekning her, så det er ikke alltid jeg får med meg at noen har ringt (også pleier jeg å forlegge mobilen, og ikke se på den før til kvelden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente ringer jeg tilbake, stort sett (er litt glemsk så kan hende jeg glemmer), ukjente gidder jeg hverken sjekke opp eller ringe tilbake, med mindre de har lagt igjen beskjed enten på tlf svarer eller sender en sms. Det er så mange ukjente nr som ringer å forferdelig mye tlfsalg/markedsundersøkelser at jeg orker ikke bruke tid eller energi på å sjekke med mindre jeg venter en viktig tlf fra noen jeg ikke kjenner nr til. Andre som vil meg noe viktig får enten ringe tilbake senere eller gi meg et vink på hvem og hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringer alltid opp igjen, men ukjente nr sjekker jeg gjerne på nett først om jeg har mulighet, for å få en ide om hva det gjelder. Om nr'et er uregistrert eller navnet som kommer opp ikke ringer en bjelle, ringer jeg opp igjen uansett, man er da nysgjerrig :D Dessuten kan det være jobbrelatert.

Om det åpenbart er salg, ringer jeg selvsagt ikke opp, men er lite plaget med salg/markedsføring.

Setter stor pris på om kjentfolk sender melding i stedet hvis jeg ikke tar tlf når de ringer, ofte er det på jobb lettere å svare på en meld enn å ta tlf, og så ser jeg hva det gjelder, og om jeg evt bør ringe opp igjen så fort jeg får tid. Tlf.svar hører jeg aldri på :P

Apropos til å ringe opp fremmede nr; i januar fikk jeg ubesvart anrop fra et ukjent nr mens jeg var på jobb, hadde ikke tid til å sjekke nr'et, men fikk ringt opp igjen. Det var fra en dyreklinikk som hadde fått inn den påkjørte katten min :( Dette var en fredag, og hadde jeg ikke ringt opp hadde jeg gått hele helgen og bekymret meg og lett etter han. Satte veldig pris på å få beskjed med en gang, og glad jeg fikk ringt opp før de stengte (selv om det selvfølgelig var helt forferdelig å være på jobb resten av dagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker mobilen mye i jobb, og ringer derfor alltid opp igjen hvis det er i arbeidstiden. Er det utenfor arbeidstid forventer jeg at folk legger igjen en beskjed dersom de vil at jeg skal ringe tilbake. Kjente numre ringer jeg alltid opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjentfolk ringer jeg opp hvis jeg husker det, andre får legge igjen beskjed.

Jeg har sluttet å kikke dumt på telefonen og ignorere lyden slik jeg gjorde i fasttelefonens dager da. Nå ser jeg på nummeret før jeg tar en avgjørelse på om det er en samtale jeg ønsker å prioritere for øyeblikket i det minste :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

Jeg gjør det jeg også. Ønsker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg eller, synes det er en uting...

Jeg ringer alltid opp igjen da, samme om det er ukjent nummer eller ikke. Som regel ved ukjent nummer er det valpe/raseinteresserte som ringer :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til det der med telefonsvar jeg :icon_redface: Skjønner det ikke helt :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

Jeg og, overraskende ofte. Kun sjefa jeg ikke ignorerer. Alle andre ignorerer jeg om det ikke passer eller jeg ikke føler for å prate i tlf :P Men pleier som regel å ringe opp igjen. Ukjente nr søker jeg opp og ringer hvis det ikke er undersøkelse/selger/etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjentfolk ringer jeg opp hvis jeg husker det, andre får legge igjen beskjed.

Jeg har sluttet å kikke dumt på telefonen og ignorere lyden slik jeg gjorde i fasttelefonens dager da. Nå ser jeg på nummeret før jeg tar en avgjørelse på om det er en samtale jeg ønsker å prioritere for øyeblikket i det minste :lol:

Jeg screener hensynsløst etter humør og tidspunkt.

Jupp, uhøflig. Men jeg er faktisk ikke tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har mobil. Jeg MÅ gjøre meg selv utilgjengelig når jeg føler for.

:lol: jeg ignorerer eller titter dumt på telefonen ganske ofte. Vil jeg ikke prate i telefon, så tar jeg den ikke uansett hvem som ringer. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen jeg kjenner, så ringer jeg opp igjen. Er det skjult nummer, tar jeg aldri tlf. Folk får versegod vise nummeret sitt, hvis de skal ha tak i meg! Er det et ukjent nummer, sjekker jeg det på tlf katalogen. Er det registrert på tlfselger/bedrift, så ringer jeg IKKE opp igjen....

Jeg er som noen andre her, IKKE interessert i å være tilgjengelig 24/7..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...