Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Når vi satte oss på listen hadde vi et innerst ønske om å få tildelt en sort med tegninger, men vi fikk han brune i kullet, fordi det var han som så ut til å passe best hos oss, og han er nå 3 år og vi kunne ikke hatt en bedre hund. Vi viste at vi ikke kunne eller skulle velge etter farge, men ønsket oss i første utgangspunktet en sort, sånn hvis det skulle komme til det at det var mange som tegnet å utvikle seg likt mentalt og farge messig. Men at det ikke ble det gjorde ikke at vi ikke ønsket oss hund fra akkurat den oppdretteren og det kullet, fargen er ikke så viktig, viktigste er en trygg, stabil og frisk hund :)

Skrevet

Jeg sier som mange andre at fargen absolutt ikke er det viktigste. Men for meg er det ganske viktig, selv om det "kravet" står langt nede på lista. Hvis man har krav om farge så må man rett og slett bare innse at å finne den perfekte hunden tar mye lengre tid enn hvis man ikke hadde hatt fargekrav (hvis ikke farge er det eneste man går for da).

Jeg skal ikke ha sort hund igjen med det første. Det er absolutt ikke noe galt med sorte hunder, men de er mye vanskeligere å ta bilder av enn alle andre farger. Hvis jeg skulle hatt en labbe til hadde det blitt en gul.

Drømmehunden min (fargemessig og utseendemessig) er for øyeblikket cifra Mudi. De er så vanvittig nydelige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg hodestups forelsket i alle raser som har red merle, men spesielt border collie. Red & tan Kelpie er også utrolig nydelige. Røde hunder generelt er utrolig vakre!

Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Ja, ja, tusen ganger ja! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Kopierer bare denne jeg - men bytter ut tispe med hannhund :heart:

  • Like 1
Skrevet

Greyhound kommer i mange flotte farger, og jeg får alltid lyst på en ny farge :P Så kjedelig å ha to av samme da hehe. Så jeg er litt overflatisk der ja. Da jeg skulle få ny valp var det en sjangs for at jeg kunne få tilbud om en rødbrindle valp, akkurat lik Nitro. Hadde jeg blitt tilbudt den, så ville jeg ikke turt å sagt nei. Men jeg håpet veldig på at det ikke ble den. Og jeg endte opp med min favoritt farge Rød. Yeey. Nå er jeg blitt mer opptatt av at individet skal passe meg, så kan hende at jeg ikke bryr meg så mye om farge neste gang.

Skrevet

Farge har ingen betydning for meg, men jeg ender alltid opp med samme farge og ører på hundene likevell - tricolor med ståører :lol:

Skrevet

Jeg elsker alt som er tricolor og merle. MEN ingen ting slår en snasen rød jaktlabb. Skikkelig "fox red" staselig hannhund :wub:

Kan godt hende jeg går litt etter farge neste gang jeg skal ha hund. Det kommer an på hvor tålmodig jeg er det. Man kan få i pose og sekk tenker jeg, men det er klart det kan ta tid, så må man passe på å ikke se seg blind da, bare fordi man går å venter :P

Skrevet

Hvilken farge kommer an på hvilken rase. Nå er den temmelig enkel på japaner, da, siden de bare kommer i hvitt. :P

Min drømmerase er schäfer, og der må jeg innrømme at jeg synes sort sadel og rødbrune tegninger er det vakreste og er det jeg drømmer om.

Skrevet

Har heller aldri valgt etter farge. Med det sagt er den fineste fargen på Whippet (for meg) fawn. Men har ingen fawn her hjemme, selv om vi har hatt kull med "favoritt" farga mi.

Men på A - Kullet skulle vi beholde ei tispe og jeg forelsket meg helt i to. Ei brindlet, og ei helt hvit. Fargen ble nok det siste vi gikk etter når vi måtte bestemme oss til slutt og vi beholdte den hvite :)

Skrevet

Jeg velger glatt ut fra farge jeg. Jeg *ser* ikke engang på kull som er gul/tigret eller sort/blå. De kan være så pene og friske de vil, men jeg skal ha fra harlekinfamilien, enkelt og greitt.

Skrevet

Det er jo som får flere sier her så utrolig mye viktigere ting å se på, men i en ideell verden, og alt annet virkelig var likt, så enten en sort med enda mer tan tegninger enn min, med klare fine avtegninger, evt en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er lekkert. Viltfargede kan være fine, men jeg foretrekker klare tegninger merker jeg. Liker sjeldent creme eller soble, soble kan ha fine fargenyanser, men da må de være litt mørke. Dessuten er det så vanskelig å ta bilde av en lys hund når jeg har mørk hund fra før, derfor ville jeg heller ikke tatt helsort :lol: Men, cremefargede som er veldig lyse med mørkt pigment er griselekkert, da. Men da skal det være klart mørkt pigment, mørke øyne, sort snute og mørke lepper. Liker ikke når alt blir sånn griserosa :lol:

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

Fins itj hvit lapphund (genetisk sett) :) Det kalles creme, men det finnes noen som er så lyse at du omtrent bare ser det på ørene da :)

Skrevet

Det er så sinnsykt mange valper på markedet at det ihvertfall i min rase er mulig å få akkurat det man vil ha i ønsket farge. Uten å gå på kompromiss med andre ønsker. Ikke hjemme i Norge akkurat men.... Jeg har en formening om farge ja :D

Skrevet

Min rase finnes i fire forskjellige farger, og jeg kunne godt tenkt meg en av hver :P Har nå en röd/hvit, hadde en tricolor, og var på valpeliste for å få en brindle/hvit. Men det viktigste er at fargen er godkjent, ellers er det ikke så nöye egentlig.

Skrevet

Mer generelt så er jeg veldig svak for brune hunder. Brun labbis, brun border collie, brun kelpie, brun doberman... Det er noe med brune hunder, altså. *sukk* Så hvis jeg går for BC en dag (som ikke er helt utelukket), så vil drømmen være en brun-og-hvit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har valgt etter farge og tegninger så lenge det er mulig (sammen med andre egenskaper) :) Rød og hvit engelsk settere (med mye farge, spesielt på hodet) er det fineste synes jeg, men på denne rasen er det ikke vanskelig å velge etter farge da alle (i hvertfall rød/hvit, svart/hvit og tricolour) er ganske vanlig :) Er man ute etter en lemon eller lever er det litt vanskeligere :)

I kullet til Bris var alle røde og hvite, så der var fargen spikra :P

Skrevet

Boxer kommer i tigret eller rød, med eller uten hvite tegninger. Og så er statistisk sett 25% hvite, men det er en feil farge i følge standard. De tigrete kan være røde med sort tigrering eller motsatt, veldig veldig mørk tigret, nesten sort med røde tigreringer. Jeg har hatt både tigrete og røde boxere. Favoritten er rød tigret. Men vil nok aldri la farge komme først.

Skrevet

Blir det en mops til blir det fawn :) Jeg liker fargen og uttrykket i ansiktet kommer så godt fram, men personlighet går alltid foran farge uansett ;)

Skrevet

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom.

Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn også.

Så lenge helse og gemytt kommer først er det ett fett hva slags preferanser man har etter det.

  • Like 10
Skrevet

Jeg liker helfargede hunder bedre en flekkete hunder ( er derfor jeg har en papillon og en springer..... :P ), jeg liker brun bedre enn svart, jeg liker de grå, blå,fawn-ishe fargene og jeg syns lever eller rød/tan er veldig, veldig vakkert.

Hvis jeg skulle kjøpt hund kun etter farge, så ville jeg hatt nesten hva som helst i lever og tan, men skulle jeg vært litt fornuftig hadde det blitt en fieldspaniel eller en kelpie, man skal jo leve med hunden og..... Eller en brun labrador, eller en mørk vorsteh... eller en weimaraner, eller, eller, eller.....

Når det er sagt, så hadde jeg jo aldri vurdert å kjøpe hund utelukkende på farge, og jeg hadde heller ikke valgt valp i et kull jeg ville ha valp fra pga farge. Men sånn i et parallellt univers :-p

Skrevet

Tja. Jeg leita etter en hannhund som økte muligheten for å få brunt når jeg begynte å planlegge kull på puddelen jeg, og har egentlig ikke kikka på hannhunder som ikke kan gi brunt. Bare fordi at en skikkelig brun puddel er lekkert! Den neste hunden jeg kjøper inn, er sannsynligvis en hvit mellompuddel, bare fordi at jeg har lyst på. En hvit hannhund som heter Pretty Fly For A White Guy, kanskje :P

Jeg kikker ikke på kull som ikke oppfyller visse minstekrav til helse og mentalitet uansett, så jeg tar meg den luksusen å kunne velge etter farge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...