Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis dere velger samme rasen til hund nummer to eller tre eller fire samtidig, velger dere da forskjellige farger eller velger dere den fargen som dere liker best som dere da kanskje har fra før av? Eller liker dere at hundene er mest mulig forskjellige i fargen?

Eller hvis dere har kun en hund som faller fra og at dere vil ha en ny hund i samme rase velger dere da like farger som feks. grå, svart, hvit, beige, brun som den forgje?

Tenkte på raser som alle farger er godtatt og som det finnes i alle farger. Tenkte på om dere har satt dere opp på en venteliste på ett kull og en valp blir svart og en hvit og brun og en beige og brun og en svart og grå? Velger dere da favorittfargen deres eller den hunden som er mest ulik de andre hundene deres?

Vet at farger ikke betyr alt når man kjøper en valp men her tenkte jeg kun på farge. Selvfølgelig er andre ting viktigere men nå kun fargevalg.

Vanskelig å forklare synes jeg.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Jeg velger ikke etter farge når jeg velger valp, men om jeg skulle ha hatt det som eneste kriteriene nestegang jeg skal ha malamute, hadde det blitt en rød/hvit eller en mørk mørk grå/hvit. Tegningene jeg liker best er maske (som hunden i banneret og avatarer min).

Nå har jeg to hunder der jeg ikke har valgt etter farge. Begge har samme farge, men ulike tegninger :)

Skrevet

Det er vel kanskje ikke så vanlig å velge hund etter farge, i mitt tilfelle er det hvertfal ikke det som betyr noe, men jeg må innrømme at jeg drømmer litt om en svart schæfer :) Hun jeg har er grå :)

Guest lijenta
Skrevet

Nop farge kommer sist men vet jeg har fått en forkjærlighet for brunskimmel siden det er det jeg har hatt de tre siste gangene selv om det er det har vært tilfeldigheter hvær gang. Jeg ser mer på bildene av brunskimmel valper enn brune men vet at blir det en bruneller sortskimmel elelr brunskimmel neste gang ja så tar jeg det. går ikke vekk fra kullet fordi jeg ikke får fargen jeg vil ha.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har aldri noen gang tenkt på hundens farge ifht forrige hund. De har samme farge, men hadde det vært grå valp(er) i kullet kan det godt hende det hadde blitt grått istedenfor rød om jeg hadde likt den grå bedre.

Hehe syns det var ett rart spørsmål :P

Skrevet

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det.

Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kun tar farge i betraktning, så kan jeg innrømme at jeg drømmer litt om en brun labrador :wub: men som de andre sier, så synes jeg også at farge er ganske irrelevant og overhodet ingen avgjørende faktor :)

  • Like 1
Skrevet

Velger hunden som ser ut til å passe meg og mitt bruk, ikke pga fargen :) Det er selvsagt et pluss om den hunden er i en farge jeg liker godt i den rasen. Skal jeg bruke hunden til utstilling vil jeg jo helst ikke ha en farge som ikke er godkjent, da.

Skulle jeg kun valgt etter farge på papillon ville jeg hatt en sobel f.eks.

Jeg liker egentlig ikke så godt svarte hunder (vanskelig å fotografere ffs! :P ), men hittil har mine vært svarte fordi fargen til syvende og sist har betydd nada :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst på en blåøyd Siberian.
men... jeg velger ikke hund etter farger og etter 20 år med rasen har jeg fortsatt ikke hatt så mye som en blå flekk i øynene på mine. Kanskje en dag?

Skrevet

Kan vell hende noen synes en spesiell farge er finest på den rasen man vil ha. :P At noen feks. liker helt sorte hunder best?

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge.

Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

  • Like 1
Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Jeg er også svak for merlefarger og blå øyne!

Jeg tenker ikke noe om farger på tidligere hunder jeg da. Er tilfeldig at jeg har svart/hvit dalmis og svart kelpie. Neste hund kan like gjerne være gul (som er en farge jeg ikke er glad i!).

På dalmatiner derimot er det svart/hvit som er min farge :-)

Farge er sistepri, men sitter jeg med to jevngode valper der kun fargen skiller dem så hadde jeg valgt den fargen jeg likte best :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

  • Like 6
Skrevet

Jeg har enda ikke hatt et kull eller vært i ei valpekasse hvor to valper er så jevne at det kun er tegninger/farger som skiller dem. Det er nesten alltid noe eksteriørt eller mentalt en kan skille de fra hverandre, i hvert fall om de er eldre enn tre-fire dager.

Den yngste tispa mi har for øvrig tegninger som jeg personlig ikke foretrekker om jeg må beskrive idealet mitt, og det er ikke til tross for tegningene hun ble - tegningene spilte overhode ingen rolle.

Jeg er for øvrig helt fortrolig og komfortabel med tegningene hennes nå. Det betyr dog ikke at smaken min har endret seg, jeg foretrekker fremdeles hennes mors tegninger. Og det er ikke på grunn av mors tegninger at hun ble valgt den gangen hun kom i hus.

Så lenge tegningene ikke er så avvikende at det vil ofte bli trukket for det i utstillingsringen, spiller det ingen rolle. Begge de jeg har nå har sine avvik fra perfekte tegninger i henhold til rasestandard, men om 1 av 50 dommere kommenterer det, lever jeg fint med det. Men om 25 av 50 dommere vil trekke en premiegrad eller to, da faller den hunden bort som utstillingshund i mine øyne. Dog kan den fremdeles være en potensiell avlshund, om det ikke er andre alternativ for å føre linjene videre, men fremdeles innenfor rimelighetens grenser i forhold til avvikende tegninger.

Skrevet

Neste whippet vi kjøper skal være i en bestemt farge (samboer som har bestemt). Vi firer likevel ikke på noen av de andre kravene, så derfor er vi innstilt på å måtte vente lenger enn om vi ikke hadde fargepreferanse. Ser ikke noe galt å ha en fargepreferanse, så lenge farge ikke er det eneste man bryr seg om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri valgt valp selv, det har oppdretter stått for. Oppdretter kjenner valpene best, og burde ha lært nok om de forskjellige kjøperne til å bestemme hvor de forskjellige havner. Mitt tips til deg er å legge farge på hylla når du skal kjøpe hund. Å si noe som helst om farge til oppdretter kan i verste fall gjøre at oppdretter velger å ikke selge til deg.

Skrevet

Jeg forelsket meg i min utifra utseendet, så jeg er vel litt skyldig i dette. Såklart ville jeg ikke gått for han dersom beskrivelsen jeg fikk inneholdt noe som ikke er helt bra (sånn så ingen kapper hodet av meg her :P) Og alt stemte med hva jeg ville ha. Noen ganger gir førsteinntrykket en magefølelse man kan følge, men da tenker jeg på når man ser et enkeltindivid, ikke når man leter opp individer som oppfyller et fargekriterie. Hadde jeg gått etter kun farge så ville jeg hatt en riktig tegnet, brun border collie med blå øyne! Eller en blue merle :P Og jeg kommer til å velge litt etter utseende neste gang jeg anskaffer en, men det er kun fordi jeg er dødelig gira på å stille ut. Men litt mer on topic: Jeg ville likt at de ser forskjellige ut. Hvor stilig hadde det ikke vært med en svart og hvit, en brun og hvit, og en blue merle da! *sikle* Men det får bli i neste liv :P Hadde da den med blue merlefarge gått bort, så ville det ikke blitt en ny med samme farge. Men nå snakker jeg selvfølgelig helt hypotetisk :) Innenfor en rase med store variasjoner i farger og mønster så tenker jeg at det muligens ville føltes litt som at jeg prøvde å erstatte den spesifikke hunden som gikk bort, dersom jeg hadde valgt en som var kliss lik. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Black and tan kelpie er faktisk skikkelig fett! :D Haha, jeg syns de får et litt barskt utseende da. Før elsket jeg red and tan, men nå syns jeg brun er like fin :ahappy:

Jeg tror jeg har begge fargene jeg kunne tenke meg. Brun syns jeg er faktisk er finest på kelpien, og papillon er finest i trefarget. Papillonen er ganske fin i tricolor også da.

Blue merle uansett rase er veldig fint, syns jeg :wub: Ellers liker jeg godt røde hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fargepreferanser på boxer, men tegninger spiller en rolle må jeg innrømme. Årsaken er at det er enklere å hevde seg i utstillingsringen med en som er showtegna kontra en som ikke har hvite tegninger i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde lett valgt masket faco hvis det dukket opp en sånn i kullet til Nico. Mesteparten av kullet var så jevnt at jeg uansett valgte på mavefølelse og oppdretteren sin mavefølelse.

Jeg er ikke veldig glad i sorte hunder ( umulig å ta bilde av ) , allikevel har 3 (snart 4 ) av hundene vært sorte...

  • Like 1
Skrevet

jeg var veldig opptatt av at sort/hvite huskyer- DET er fint det! Meen i hundegården her står det ingen svart/hvite.. :) En god hund har ingen bestemt farge, og nå er jeg ikke lenger opphengt i "sort/hvit". Jeg har dog en forkjærlighet for viltfarga huskyer da... to av mine er viltfarga. men de er ikke valgt etter farge de heller.

  • Like 1
Skrevet

Fra det kullet jeg hadde ventet på i 9 mnd, valgte jeg tispa mi valgte jeg usett et minutt etter hun var født, ene og alene pga fargen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...