Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis dere velger samme rasen til hund nummer to eller tre eller fire samtidig, velger dere da forskjellige farger eller velger dere den fargen som dere liker best som dere da kanskje har fra før av? Eller liker dere at hundene er mest mulig forskjellige i fargen?

Eller hvis dere har kun en hund som faller fra og at dere vil ha en ny hund i samme rase velger dere da like farger som feks. grå, svart, hvit, beige, brun som den forgje?

Tenkte på raser som alle farger er godtatt og som det finnes i alle farger. Tenkte på om dere har satt dere opp på en venteliste på ett kull og en valp blir svart og en hvit og brun og en beige og brun og en svart og grå? Velger dere da favorittfargen deres eller den hunden som er mest ulik de andre hundene deres?

Vet at farger ikke betyr alt når man kjøper en valp men her tenkte jeg kun på farge. Selvfølgelig er andre ting viktigere men nå kun fargevalg.

Vanskelig å forklare synes jeg.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Jeg velger ikke etter farge når jeg velger valp, men om jeg skulle ha hatt det som eneste kriteriene nestegang jeg skal ha malamute, hadde det blitt en rød/hvit eller en mørk mørk grå/hvit. Tegningene jeg liker best er maske (som hunden i banneret og avatarer min).

Nå har jeg to hunder der jeg ikke har valgt etter farge. Begge har samme farge, men ulike tegninger :)

Skrevet

Det er vel kanskje ikke så vanlig å velge hund etter farge, i mitt tilfelle er det hvertfal ikke det som betyr noe, men jeg må innrømme at jeg drømmer litt om en svart schæfer :) Hun jeg har er grå :)

Guest lijenta
Skrevet

Nop farge kommer sist men vet jeg har fått en forkjærlighet for brunskimmel siden det er det jeg har hatt de tre siste gangene selv om det er det har vært tilfeldigheter hvær gang. Jeg ser mer på bildene av brunskimmel valper enn brune men vet at blir det en bruneller sortskimmel elelr brunskimmel neste gang ja så tar jeg det. går ikke vekk fra kullet fordi jeg ikke får fargen jeg vil ha.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har aldri noen gang tenkt på hundens farge ifht forrige hund. De har samme farge, men hadde det vært grå valp(er) i kullet kan det godt hende det hadde blitt grått istedenfor rød om jeg hadde likt den grå bedre.

Hehe syns det var ett rart spørsmål :P

Skrevet

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det.

Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kun tar farge i betraktning, så kan jeg innrømme at jeg drømmer litt om en brun labrador :wub: men som de andre sier, så synes jeg også at farge er ganske irrelevant og overhodet ingen avgjørende faktor :)

  • Like 1
Skrevet

Velger hunden som ser ut til å passe meg og mitt bruk, ikke pga fargen :) Det er selvsagt et pluss om den hunden er i en farge jeg liker godt i den rasen. Skal jeg bruke hunden til utstilling vil jeg jo helst ikke ha en farge som ikke er godkjent, da.

Skulle jeg kun valgt etter farge på papillon ville jeg hatt en sobel f.eks.

Jeg liker egentlig ikke så godt svarte hunder (vanskelig å fotografere ffs! :P ), men hittil har mine vært svarte fordi fargen til syvende og sist har betydd nada :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst på en blåøyd Siberian.
men... jeg velger ikke hund etter farger og etter 20 år med rasen har jeg fortsatt ikke hatt så mye som en blå flekk i øynene på mine. Kanskje en dag?

Skrevet

Kan vell hende noen synes en spesiell farge er finest på den rasen man vil ha. :P At noen feks. liker helt sorte hunder best?

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge.

Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

  • Like 1
Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Jeg er også svak for merlefarger og blå øyne!

Jeg tenker ikke noe om farger på tidligere hunder jeg da. Er tilfeldig at jeg har svart/hvit dalmis og svart kelpie. Neste hund kan like gjerne være gul (som er en farge jeg ikke er glad i!).

På dalmatiner derimot er det svart/hvit som er min farge :-)

Farge er sistepri, men sitter jeg med to jevngode valper der kun fargen skiller dem så hadde jeg valgt den fargen jeg likte best :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

  • Like 6
Skrevet

Jeg har enda ikke hatt et kull eller vært i ei valpekasse hvor to valper er så jevne at det kun er tegninger/farger som skiller dem. Det er nesten alltid noe eksteriørt eller mentalt en kan skille de fra hverandre, i hvert fall om de er eldre enn tre-fire dager.

Den yngste tispa mi har for øvrig tegninger som jeg personlig ikke foretrekker om jeg må beskrive idealet mitt, og det er ikke til tross for tegningene hun ble - tegningene spilte overhode ingen rolle.

Jeg er for øvrig helt fortrolig og komfortabel med tegningene hennes nå. Det betyr dog ikke at smaken min har endret seg, jeg foretrekker fremdeles hennes mors tegninger. Og det er ikke på grunn av mors tegninger at hun ble valgt den gangen hun kom i hus.

Så lenge tegningene ikke er så avvikende at det vil ofte bli trukket for det i utstillingsringen, spiller det ingen rolle. Begge de jeg har nå har sine avvik fra perfekte tegninger i henhold til rasestandard, men om 1 av 50 dommere kommenterer det, lever jeg fint med det. Men om 25 av 50 dommere vil trekke en premiegrad eller to, da faller den hunden bort som utstillingshund i mine øyne. Dog kan den fremdeles være en potensiell avlshund, om det ikke er andre alternativ for å føre linjene videre, men fremdeles innenfor rimelighetens grenser i forhold til avvikende tegninger.

Skrevet

Neste whippet vi kjøper skal være i en bestemt farge (samboer som har bestemt). Vi firer likevel ikke på noen av de andre kravene, så derfor er vi innstilt på å måtte vente lenger enn om vi ikke hadde fargepreferanse. Ser ikke noe galt å ha en fargepreferanse, så lenge farge ikke er det eneste man bryr seg om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri valgt valp selv, det har oppdretter stått for. Oppdretter kjenner valpene best, og burde ha lært nok om de forskjellige kjøperne til å bestemme hvor de forskjellige havner. Mitt tips til deg er å legge farge på hylla når du skal kjøpe hund. Å si noe som helst om farge til oppdretter kan i verste fall gjøre at oppdretter velger å ikke selge til deg.

Skrevet

Jeg forelsket meg i min utifra utseendet, så jeg er vel litt skyldig i dette. Såklart ville jeg ikke gått for han dersom beskrivelsen jeg fikk inneholdt noe som ikke er helt bra (sånn så ingen kapper hodet av meg her :P) Og alt stemte med hva jeg ville ha. Noen ganger gir førsteinntrykket en magefølelse man kan følge, men da tenker jeg på når man ser et enkeltindivid, ikke når man leter opp individer som oppfyller et fargekriterie. Hadde jeg gått etter kun farge så ville jeg hatt en riktig tegnet, brun border collie med blå øyne! Eller en blue merle :P Og jeg kommer til å velge litt etter utseende neste gang jeg anskaffer en, men det er kun fordi jeg er dødelig gira på å stille ut. Men litt mer on topic: Jeg ville likt at de ser forskjellige ut. Hvor stilig hadde det ikke vært med en svart og hvit, en brun og hvit, og en blue merle da! *sikle* Men det får bli i neste liv :P Hadde da den med blue merlefarge gått bort, så ville det ikke blitt en ny med samme farge. Men nå snakker jeg selvfølgelig helt hypotetisk :) Innenfor en rase med store variasjoner i farger og mønster så tenker jeg at det muligens ville føltes litt som at jeg prøvde å erstatte den spesifikke hunden som gikk bort, dersom jeg hadde valgt en som var kliss lik. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Black and tan kelpie er faktisk skikkelig fett! :D Haha, jeg syns de får et litt barskt utseende da. Før elsket jeg red and tan, men nå syns jeg brun er like fin :ahappy:

Jeg tror jeg har begge fargene jeg kunne tenke meg. Brun syns jeg er faktisk er finest på kelpien, og papillon er finest i trefarget. Papillonen er ganske fin i tricolor også da.

Blue merle uansett rase er veldig fint, syns jeg :wub: Ellers liker jeg godt røde hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fargepreferanser på boxer, men tegninger spiller en rolle må jeg innrømme. Årsaken er at det er enklere å hevde seg i utstillingsringen med en som er showtegna kontra en som ikke har hvite tegninger i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde lett valgt masket faco hvis det dukket opp en sånn i kullet til Nico. Mesteparten av kullet var så jevnt at jeg uansett valgte på mavefølelse og oppdretteren sin mavefølelse.

Jeg er ikke veldig glad i sorte hunder ( umulig å ta bilde av ) , allikevel har 3 (snart 4 ) av hundene vært sorte...

  • Like 1
Skrevet

jeg var veldig opptatt av at sort/hvite huskyer- DET er fint det! Meen i hundegården her står det ingen svart/hvite.. :) En god hund har ingen bestemt farge, og nå er jeg ikke lenger opphengt i "sort/hvit". Jeg har dog en forkjærlighet for viltfarga huskyer da... to av mine er viltfarga. men de er ikke valgt etter farge de heller.

  • Like 1
Skrevet

Fra det kullet jeg hadde ventet på i 9 mnd, valgte jeg tispa mi valgte jeg usett et minutt etter hun var født, ene og alene pga fargen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...