Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis dere velger samme rasen til hund nummer to eller tre eller fire samtidig, velger dere da forskjellige farger eller velger dere den fargen som dere liker best som dere da kanskje har fra før av? Eller liker dere at hundene er mest mulig forskjellige i fargen?

Eller hvis dere har kun en hund som faller fra og at dere vil ha en ny hund i samme rase velger dere da like farger som feks. grå, svart, hvit, beige, brun som den forgje?

Tenkte på raser som alle farger er godtatt og som det finnes i alle farger. Tenkte på om dere har satt dere opp på en venteliste på ett kull og en valp blir svart og en hvit og brun og en beige og brun og en svart og grå? Velger dere da favorittfargen deres eller den hunden som er mest ulik de andre hundene deres?

Vet at farger ikke betyr alt når man kjøper en valp men her tenkte jeg kun på farge. Selvfølgelig er andre ting viktigere men nå kun fargevalg.

Vanskelig å forklare synes jeg.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Jeg velger ikke etter farge når jeg velger valp, men om jeg skulle ha hatt det som eneste kriteriene nestegang jeg skal ha malamute, hadde det blitt en rød/hvit eller en mørk mørk grå/hvit. Tegningene jeg liker best er maske (som hunden i banneret og avatarer min).

Nå har jeg to hunder der jeg ikke har valgt etter farge. Begge har samme farge, men ulike tegninger :)

Skrevet

Det er vel kanskje ikke så vanlig å velge hund etter farge, i mitt tilfelle er det hvertfal ikke det som betyr noe, men jeg må innrømme at jeg drømmer litt om en svart schæfer :) Hun jeg har er grå :)

Guest lijenta
Skrevet

Nop farge kommer sist men vet jeg har fått en forkjærlighet for brunskimmel siden det er det jeg har hatt de tre siste gangene selv om det er det har vært tilfeldigheter hvær gang. Jeg ser mer på bildene av brunskimmel valper enn brune men vet at blir det en bruneller sortskimmel elelr brunskimmel neste gang ja så tar jeg det. går ikke vekk fra kullet fordi jeg ikke får fargen jeg vil ha.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har aldri noen gang tenkt på hundens farge ifht forrige hund. De har samme farge, men hadde det vært grå valp(er) i kullet kan det godt hende det hadde blitt grått istedenfor rød om jeg hadde likt den grå bedre.

Hehe syns det var ett rart spørsmål :P

Skrevet

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det.

Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kun tar farge i betraktning, så kan jeg innrømme at jeg drømmer litt om en brun labrador :wub: men som de andre sier, så synes jeg også at farge er ganske irrelevant og overhodet ingen avgjørende faktor :)

  • Like 1
Skrevet

Velger hunden som ser ut til å passe meg og mitt bruk, ikke pga fargen :) Det er selvsagt et pluss om den hunden er i en farge jeg liker godt i den rasen. Skal jeg bruke hunden til utstilling vil jeg jo helst ikke ha en farge som ikke er godkjent, da.

Skulle jeg kun valgt etter farge på papillon ville jeg hatt en sobel f.eks.

Jeg liker egentlig ikke så godt svarte hunder (vanskelig å fotografere ffs! :P ), men hittil har mine vært svarte fordi fargen til syvende og sist har betydd nada :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst på en blåøyd Siberian.
men... jeg velger ikke hund etter farger og etter 20 år med rasen har jeg fortsatt ikke hatt så mye som en blå flekk i øynene på mine. Kanskje en dag?

Skrevet

Kan vell hende noen synes en spesiell farge er finest på den rasen man vil ha. :P At noen feks. liker helt sorte hunder best?

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge.

Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

  • Like 1
Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Jeg er også svak for merlefarger og blå øyne!

Jeg tenker ikke noe om farger på tidligere hunder jeg da. Er tilfeldig at jeg har svart/hvit dalmis og svart kelpie. Neste hund kan like gjerne være gul (som er en farge jeg ikke er glad i!).

På dalmatiner derimot er det svart/hvit som er min farge :-)

Farge er sistepri, men sitter jeg med to jevngode valper der kun fargen skiller dem så hadde jeg valgt den fargen jeg likte best :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

  • Like 6
Skrevet

Jeg har enda ikke hatt et kull eller vært i ei valpekasse hvor to valper er så jevne at det kun er tegninger/farger som skiller dem. Det er nesten alltid noe eksteriørt eller mentalt en kan skille de fra hverandre, i hvert fall om de er eldre enn tre-fire dager.

Den yngste tispa mi har for øvrig tegninger som jeg personlig ikke foretrekker om jeg må beskrive idealet mitt, og det er ikke til tross for tegningene hun ble - tegningene spilte overhode ingen rolle.

Jeg er for øvrig helt fortrolig og komfortabel med tegningene hennes nå. Det betyr dog ikke at smaken min har endret seg, jeg foretrekker fremdeles hennes mors tegninger. Og det er ikke på grunn av mors tegninger at hun ble valgt den gangen hun kom i hus.

Så lenge tegningene ikke er så avvikende at det vil ofte bli trukket for det i utstillingsringen, spiller det ingen rolle. Begge de jeg har nå har sine avvik fra perfekte tegninger i henhold til rasestandard, men om 1 av 50 dommere kommenterer det, lever jeg fint med det. Men om 25 av 50 dommere vil trekke en premiegrad eller to, da faller den hunden bort som utstillingshund i mine øyne. Dog kan den fremdeles være en potensiell avlshund, om det ikke er andre alternativ for å føre linjene videre, men fremdeles innenfor rimelighetens grenser i forhold til avvikende tegninger.

Skrevet

Neste whippet vi kjøper skal være i en bestemt farge (samboer som har bestemt). Vi firer likevel ikke på noen av de andre kravene, så derfor er vi innstilt på å måtte vente lenger enn om vi ikke hadde fargepreferanse. Ser ikke noe galt å ha en fargepreferanse, så lenge farge ikke er det eneste man bryr seg om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri valgt valp selv, det har oppdretter stått for. Oppdretter kjenner valpene best, og burde ha lært nok om de forskjellige kjøperne til å bestemme hvor de forskjellige havner. Mitt tips til deg er å legge farge på hylla når du skal kjøpe hund. Å si noe som helst om farge til oppdretter kan i verste fall gjøre at oppdretter velger å ikke selge til deg.

Skrevet

Jeg forelsket meg i min utifra utseendet, så jeg er vel litt skyldig i dette. Såklart ville jeg ikke gått for han dersom beskrivelsen jeg fikk inneholdt noe som ikke er helt bra (sånn så ingen kapper hodet av meg her :P) Og alt stemte med hva jeg ville ha. Noen ganger gir førsteinntrykket en magefølelse man kan følge, men da tenker jeg på når man ser et enkeltindivid, ikke når man leter opp individer som oppfyller et fargekriterie. Hadde jeg gått etter kun farge så ville jeg hatt en riktig tegnet, brun border collie med blå øyne! Eller en blue merle :P Og jeg kommer til å velge litt etter utseende neste gang jeg anskaffer en, men det er kun fordi jeg er dødelig gira på å stille ut. Men litt mer on topic: Jeg ville likt at de ser forskjellige ut. Hvor stilig hadde det ikke vært med en svart og hvit, en brun og hvit, og en blue merle da! *sikle* Men det får bli i neste liv :P Hadde da den med blue merlefarge gått bort, så ville det ikke blitt en ny med samme farge. Men nå snakker jeg selvfølgelig helt hypotetisk :) Innenfor en rase med store variasjoner i farger og mønster så tenker jeg at det muligens ville føltes litt som at jeg prøvde å erstatte den spesifikke hunden som gikk bort, dersom jeg hadde valgt en som var kliss lik. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Black and tan kelpie er faktisk skikkelig fett! :D Haha, jeg syns de får et litt barskt utseende da. Før elsket jeg red and tan, men nå syns jeg brun er like fin :ahappy:

Jeg tror jeg har begge fargene jeg kunne tenke meg. Brun syns jeg er faktisk er finest på kelpien, og papillon er finest i trefarget. Papillonen er ganske fin i tricolor også da.

Blue merle uansett rase er veldig fint, syns jeg :wub: Ellers liker jeg godt røde hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fargepreferanser på boxer, men tegninger spiller en rolle må jeg innrømme. Årsaken er at det er enklere å hevde seg i utstillingsringen med en som er showtegna kontra en som ikke har hvite tegninger i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde lett valgt masket faco hvis det dukket opp en sånn i kullet til Nico. Mesteparten av kullet var så jevnt at jeg uansett valgte på mavefølelse og oppdretteren sin mavefølelse.

Jeg er ikke veldig glad i sorte hunder ( umulig å ta bilde av ) , allikevel har 3 (snart 4 ) av hundene vært sorte...

  • Like 1
Skrevet

jeg var veldig opptatt av at sort/hvite huskyer- DET er fint det! Meen i hundegården her står det ingen svart/hvite.. :) En god hund har ingen bestemt farge, og nå er jeg ikke lenger opphengt i "sort/hvit". Jeg har dog en forkjærlighet for viltfarga huskyer da... to av mine er viltfarga. men de er ikke valgt etter farge de heller.

  • Like 1
Skrevet

Fra det kullet jeg hadde ventet på i 9 mnd, valgte jeg tispa mi valgte jeg usett et minutt etter hun var født, ene og alene pga fargen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...