Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Guest Jonna
Skrevet

De politisk ukorrekte rasene som blir kupert, jeg elsker Fifi bla. Vakkert :wub:

15092_777986545546216_984316636_n.jpg

Vakkert, men unødvendig å kappe av de kroppsdeler.

Skrevet

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

  • Like 9
Skrevet

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Skrevet

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Well, duh. :P Selvsagt er det ikke det.
Skrevet

Well, duh. :P Selvsagt er det ikke det.

Well, duh :P Hvorfor må både SEC og du presisere hva en guilty pleasure er da?

Skrevet

Well, duh :P Hvorfor må både SEC og du presisere hva en guilty pleasure er da?

Fordi det virket som mange misforstod?
  • Like 3
Skrevet

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

  • Like 2
Skrevet

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Skrevet

Jeg har faktisk ingen guilty pleasure jeg :P

Min var vel kanskje chihuahua, ettersom det var "boxweiler", rottweiler og dogo som var de rasene folk så meg med.

Men nå har jeg jo to stk så da faller liksom den bort, og jeg så jo aldri på det som noen guilty pleasure :P

Skrevet

Bullterrier. En sånn hvit en, med stoor svart flekk over ene øyet, helst. Som er bøs og schvær og har det der eggehodet som jeg ikke egentlig vil støtte no avl på men herlighet altså. Jeg blir helt mo i knærne bare jeg ser bilder av en.
Også borzoiene da. Det føles som den der fjortisforelskelsen hvor man blir helt kvalm og alt er helt ****** og INGEN FORSTÅR og og og og. (Dramatisk? Jeg? Hæ? :icon_confused: )

Jeg blir gjort arveløs om jeg kommer hjem med noe slikt, da. Min far, også kjent under navnet "Hunder som ikke kan trekke spann har ingenting i denne verden å gjøre" kommer til å dø på seg. Kan vel være at enkelte treningskompiser og turvenninner kommer til å heve ett øyebryn litt også, men pffft. (Jeg møtte ei dame på fjellet som snørekjørte med to zoier og en schæfer - det betyr jo helt klart at det bør gå bra med en i spannet mitt. Sant?)

Skrevet

Jeg kan ikke komme på noen guilty pleasures sånn egentlig. Men skulle det vært noe måtte det blitt det litt politisk ukorrekte som andre har vært innom her, nemlig en bra bygget, helkupert dobermann. Det er ganske så lækkert, om jeg må si det selv..

Skrevet

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Forskjell på å skamme seg og være litt småflau da. Jeg syns det er småflaut å inrømme at jeg kunne tenke meg schæfer - med den bakgrunn jeg har med syke hunder, samt hva jeg har uttalt om rasen tidligere. Men skamme meg? Nei.

Men ja, det blir fryktelig ot. :lol:

  • Like 1
Skrevet

post-1249-0-91830400-1400488734.jpeg

Skotsk terrier blir jeg litt småflau av å innrømme at jeg liker. Jeg som er så anti-dvergvekst. Men de ER ganske rå!

post-1249-0-27104600-1400488876_thumb.jp

Affenpinscher. Fy flate for noen stygge, men sjarmerende aper! For kort snute til at man snakker høyt om denne...

  • Like 1
Skrevet

Min tante hadde oppdrett av skotter - herlige hunder! Det var de hundene som lærte meg betydningen av "mye hund i liten kropp".

Skrevet

Jeg planlegger å avle dobermann x faraohund. Inni hodet mitt. Det er vel det nermeste jeg kommer en guilty pleasure. :P

  • Like 5
Skrevet
..For meg er "guilty pleasure" noe som ikke passer inn i "mitt" image..

Derfor skrev jeg det jeg gjorde for noen sider siden..

Men skal det være noe "ulovlig" så ville jeg hatt en merle kleinspitz..

Eller at jeg hadde valgt hund, feks Husky ,bare fordi den hadde blå øyne...

11merle.jpg

husky.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...