Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Well, duh. :P Selvsagt er det ikke det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ingen guilty pleasure jeg :P

Min var vel kanskje chihuahua, ettersom det var "boxweiler", rottweiler og dogo som var de rasene folk så meg med.

Men nå har jeg jo to stk så da faller liksom den bort, og jeg så jo aldri på det som noen guilty pleasure :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier. En sånn hvit en, med stoor svart flekk over ene øyet, helst. Som er bøs og schvær og har det der eggehodet som jeg ikke egentlig vil støtte no avl på men herlighet altså. Jeg blir helt mo i knærne bare jeg ser bilder av en.
Også borzoiene da. Det føles som den der fjortisforelskelsen hvor man blir helt kvalm og alt er helt ****** og INGEN FORSTÅR og og og og. (Dramatisk? Jeg? Hæ? :icon_confused: )

Jeg blir gjort arveløs om jeg kommer hjem med noe slikt, da. Min far, også kjent under navnet "Hunder som ikke kan trekke spann har ingenting i denne verden å gjøre" kommer til å dø på seg. Kan vel være at enkelte treningskompiser og turvenninner kommer til å heve ett øyebryn litt også, men pffft. (Jeg møtte ei dame på fjellet som snørekjørte med to zoier og en schæfer - det betyr jo helt klart at det bør gå bra med en i spannet mitt. Sant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke komme på noen guilty pleasures sånn egentlig. Men skulle det vært noe måtte det blitt det litt politisk ukorrekte som andre har vært innom her, nemlig en bra bygget, helkupert dobermann. Det er ganske så lækkert, om jeg må si det selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Forskjell på å skamme seg og være litt småflau da. Jeg syns det er småflaut å inrømme at jeg kunne tenke meg schæfer - med den bakgrunn jeg har med syke hunder, samt hva jeg har uttalt om rasen tidligere. Men skamme meg? Nei.

Men ja, det blir fryktelig ot. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-1249-0-91830400-1400488734.jpeg

Skotsk terrier blir jeg litt småflau av å innrømme at jeg liker. Jeg som er så anti-dvergvekst. Men de ER ganske rå!

post-1249-0-27104600-1400488876_thumb.jp

Affenpinscher. Fy flate for noen stygge, men sjarmerende aper! For kort snute til at man snakker høyt om denne...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..For meg er "guilty pleasure" noe som ikke passer inn i "mitt" image..

Derfor skrev jeg det jeg gjorde for noen sider siden..

Men skal det være noe "ulovlig" så ville jeg hatt en merle kleinspitz..

Eller at jeg hadde valgt hund, feks Husky ,bare fordi den hadde blå øyne...

11merle.jpg

husky.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...