Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Guest Jonna
Skrevet

De politisk ukorrekte rasene som blir kupert, jeg elsker Fifi bla. Vakkert :wub:

15092_777986545546216_984316636_n.jpg

Vakkert, men unødvendig å kappe av de kroppsdeler.

Skrevet

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

  • Like 9
Skrevet

Jeg sier som SandyEyeCandy, hallooo! :lol:

Guilty pleasure er å like noe som man egentlig ikke burde like, typ langhåret kelpie til tross for at det ikke er standard og dermed uønsket. Eller dobbel merle fordi det er pent tross for at det kan gi helseproblemer. Kupering tross plastisk kirurgi. Parti puddel, etc. Eller at man oppriktig synes Justin Beiber er en hottie og at Rosa Helikopter er en catchy kvalitetssang.

Jeg skjønner ikke helt hvordan en schäfer kan være guilty pleasure. Eller malle fordi man selv ikke hadde håndtert en. Det er ikke en rase man liker godt eller som er pen, men som man aldri har tenkt å skaffe seg, liksom.

Guilty pleasure er noe man kjenner på skammen over å like. :D

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Skrevet

Hva man skammer seg over å like, er jo ikke det samme fra person til person da, så hva som er guilty pleasure for meg, er ikke nødvendigvis det samme som det er for deg.

Well, duh. :P Selvsagt er det ikke det.
Skrevet

Well, duh. :P Selvsagt er det ikke det.

Well, duh :P Hvorfor må både SEC og du presisere hva en guilty pleasure er da?

Skrevet

Well, duh :P Hvorfor må både SEC og du presisere hva en guilty pleasure er da?

Fordi det virket som mange misforstod?
  • Like 3
Skrevet

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

  • Like 2
Skrevet

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Skrevet

Jeg har faktisk ingen guilty pleasure jeg :P

Min var vel kanskje chihuahua, ettersom det var "boxweiler", rottweiler og dogo som var de rasene folk så meg med.

Men nå har jeg jo to stk så da faller liksom den bort, og jeg så jo aldri på det som noen guilty pleasure :P

Skrevet

Bullterrier. En sånn hvit en, med stoor svart flekk over ene øyet, helst. Som er bøs og schvær og har det der eggehodet som jeg ikke egentlig vil støtte no avl på men herlighet altså. Jeg blir helt mo i knærne bare jeg ser bilder av en.
Også borzoiene da. Det føles som den der fjortisforelskelsen hvor man blir helt kvalm og alt er helt ****** og INGEN FORSTÅR og og og og. (Dramatisk? Jeg? Hæ? :icon_confused: )

Jeg blir gjort arveløs om jeg kommer hjem med noe slikt, da. Min far, også kjent under navnet "Hunder som ikke kan trekke spann har ingenting i denne verden å gjøre" kommer til å dø på seg. Kan vel være at enkelte treningskompiser og turvenninner kommer til å heve ett øyebryn litt også, men pffft. (Jeg møtte ei dame på fjellet som snørekjørte med to zoier og en schæfer - det betyr jo helt klart at det bør gå bra med en i spannet mitt. Sant?)

Skrevet

Jeg kan ikke komme på noen guilty pleasures sånn egentlig. Men skulle det vært noe måtte det blitt det litt politisk ukorrekte som andre har vært innom her, nemlig en bra bygget, helkupert dobermann. Det er ganske så lækkert, om jeg må si det selv..

Skrevet

Det ligger litt i ordet da, guilty pleasure? Wiki. Guilty pleasures er litt flaue.

Men men, det er ikke akkurat så farlig. Det var iallfall ikke meningen å ødelegge tråden. :)

Forskjell på å skamme seg og være litt småflau da. Jeg syns det er småflaut å inrømme at jeg kunne tenke meg schæfer - med den bakgrunn jeg har med syke hunder, samt hva jeg har uttalt om rasen tidligere. Men skamme meg? Nei.

Men ja, det blir fryktelig ot. :lol:

  • Like 1
Skrevet

post-1249-0-91830400-1400488734.jpeg

Skotsk terrier blir jeg litt småflau av å innrømme at jeg liker. Jeg som er så anti-dvergvekst. Men de ER ganske rå!

post-1249-0-27104600-1400488876_thumb.jp

Affenpinscher. Fy flate for noen stygge, men sjarmerende aper! For kort snute til at man snakker høyt om denne...

  • Like 1
Skrevet

Min tante hadde oppdrett av skotter - herlige hunder! Det var de hundene som lærte meg betydningen av "mye hund i liten kropp".

Skrevet

Jeg planlegger å avle dobermann x faraohund. Inni hodet mitt. Det er vel det nermeste jeg kommer en guilty pleasure. :P

  • Like 5
Skrevet
..For meg er "guilty pleasure" noe som ikke passer inn i "mitt" image..

Derfor skrev jeg det jeg gjorde for noen sider siden..

Men skal det være noe "ulovlig" så ville jeg hatt en merle kleinspitz..

Eller at jeg hadde valgt hund, feks Husky ,bare fordi den hadde blå øyne...

11merle.jpg

husky.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...