Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

Skrevet

Ja er det noen flere en meg som egentlig kunne tenkt seg en rase, men som man ikke snakker om fordi man kanskje er litt flau, det er litt tabu å ville ha den rasen (Pga avl/utseende, steriotyper el), man har tidligere uttalt at man aldri i liiiiivet skulle ha en sånn en osv.



For min del er Chihuahua'en min guilty pleasure hund, jeg syns en god chihuahua virker driiiiit kule, men så har jeg ved flere anledninger uttalt at jeg aldri skal ha miniatyr, kan like så godt ha en ekstra katt da osv. De gneldrer bare og det er kun blonde bimboer som har sånne som veskehund (Midt i Paris Hilton perioden) eller gamle damer som har dem osv. Vel når jeg blir gammel dame skal jeg ha Chi og Italiensk mynde :D (Kanskje til og med før den tid om jeg får gubben til å svelge noen kameler først :P )

Men jeg er veldig kresen på utseende da, måtte nok hatt hannhund for å få et kraftig nok utseende. (Som jeg foretrekker, liker ikke for snipete utrykk/dvergpreg)
(Tilfeldig google bilde, som faktisk stammer fra hundesonen ser jeg :P)
Denne var ikke så værst :)
DSC_0129.JPG

Mye av grunnen er nok på grunn av lille rare Mosse (Mochino) som har sjarmert meg i senk, på tross av tønneform og dvergpreg i kroppen.
521463_10152566336040447_87972208_n.jpg

  • Like 1
  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Skrevet

Vel, jeg har min guilty pleasure! Skulle aaaaldri ha labrdor, for de var jo så kjedelige, daffe og vanlige. Nei, det skulle jeg da aldri ha!

DSC_0078_zps5a591318.jpg

  • Like 5
Skrevet

For meg må det være pomeranian. De er sånne typiske bimbo-hunder - veskehunder som ser mer ut som teddybjørner enn hunder. Gneldrebikkjer som eies av gamle koner. Men de må være de søteste av alle miniatyrhunder, og de KAN faktisk brukes til noe også. Har SÅ lyst på en slik!

... også en show-husky... :icon_redface:

  • Like 4
Skrevet

Schæfer og pomeranian :queen:

Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi :sleep:

  • Like 10
Skrevet

Samboeren min har også en guilty pleasure rase. Mops! Han syns de er kjempekule :lol: (Han selv er nesten 2 meter høy og ganske kraftig bygd, tenk for en duo det hadde blitt da! :D )

  • Like 4
Skrevet

Min guilty pleasure er også drømmerasen min, Airedale terrier :)

220px-Airedale_Terrier_zpsdfabb9f0.jpg

I tillegg er jeg svak for:

Briard_zps9bd04d87.jpg

Briard

26186897821556_zps1157c3d3.jpg

Beagle

Alaskamalamute_zpsde97dde3.jpg

Alaskan Malamute

Irskterrier_zpsb8de3146.jpg

Irsk terrier

Kerry-Blue-Terrier-Dog-Breed_zps42483f21

Kerry blue terrier

oes_zpsdd8ab48f.jpg

OES

pembroke-welsh-corgi-8_zps88f40dc2.jpg

Welsh corgi pembroke (det må være den med stubbhale, liker den best) :)

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Jeg har også min guilty pleasure rase, men en bruksmalle er vel også en guilty pleasure som nok ikke kommer i hus :P

Skrevet

Min guilty pleasure- hund er ingen rase, men en blandingshund. Jeg er skikkelig fascinert av lurcher- blandinger mellom bedlington og whippet, som er to raser jeg liker godt.

(og nei, jeg kommer aldri til å lage en sånn sjøl. ;) )

DSC02322.jpg

post-3686-1184616466_thumb.jpg

a2f89c9b2d25bc8a8c2f61d0b278013a.jpg

Skrevet

Kupert dobermann. Elsker utseendet, men forkaster hele konseptet og liker det overhodet ikke. Så derfor fronter jeg heller naturligheten i rasen i slike debatter, men er nok som mange, tiltrukket av en flott kupert dobbis og skulle ønske de hadde slik ører naturlig.

  • Like 6
Skrevet

Kupert dobermann. Elsker utseendet, men forkaster hele konseptet og liker det overhodet ikke. Så derfor fronter jeg heller naturligheten i rasen i slike debatter, men er nok som mange, tiltrukket av en flott kupert dobbis og skulle ønske de hadde slik ører naturlig.

Du er nok ikke alene om det. En pen og kupert dober er dritlekker! Skulle som du også gjør, ønske at de kom slik naturlig.

Skrevet

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

  • Like 17
Skrevet

Jeg kan stå inne for å like de fleste raser jeg liker, men skye terrieren er vel et stykke over grensen for hva jeg synes er forsvarlig ekstremavl. Likevel er det vanskelig å beskrive den som annet enn überkul og en halv. Spesielt med ståører.

  • Like 1
Skrevet

Aghansk mynde. Skal aldri ha det, men en flott en med fotsid pels er bare en estetisk nytelse :wub:

Schæfer. Orker bare ikke :teehe:

Noe bittelite. Vil så gjerne ha en hund som kan varme seg i jakka mi på tur :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...