Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Ja er det noen flere en meg som egentlig kunne tenkt seg en rase, men som man ikke snakker om fordi man kanskje er litt flau, det er litt tabu å ville ha den rasen (Pga avl/utseende, steriotyper el), man har tidligere uttalt at man aldri i liiiiivet skulle ha en sånn en osv.



For min del er Chihuahua'en min guilty pleasure hund, jeg syns en god chihuahua virker driiiiit kule, men så har jeg ved flere anledninger uttalt at jeg aldri skal ha miniatyr, kan like så godt ha en ekstra katt da osv. De gneldrer bare og det er kun blonde bimboer som har sånne som veskehund (Midt i Paris Hilton perioden) eller gamle damer som har dem osv. Vel når jeg blir gammel dame skal jeg ha Chi og Italiensk mynde :D (Kanskje til og med før den tid om jeg får gubben til å svelge noen kameler først :P )

Men jeg er veldig kresen på utseende da, måtte nok hatt hannhund for å få et kraftig nok utseende. (Som jeg foretrekker, liker ikke for snipete utrykk/dvergpreg)
(Tilfeldig google bilde, som faktisk stammer fra hundesonen ser jeg :P)
Denne var ikke så værst :)
DSC_0129.JPG

Mye av grunnen er nok på grunn av lille rare Mosse (Mochino) som har sjarmert meg i senk, på tross av tønneform og dvergpreg i kroppen.
521463_10152566336040447_87972208_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

For meg må det være pomeranian. De er sånne typiske bimbo-hunder - veskehunder som ser mer ut som teddybjørner enn hunder. Gneldrebikkjer som eies av gamle koner. Men de må være de søteste av alle miniatyrhunder, og de KAN faktisk brukes til noe også. Har SÅ lyst på en slik!

... også en show-husky... :icon_redface:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min guilty pleasure er også drømmerasen min, Airedale terrier :)

220px-Airedale_Terrier_zpsdfabb9f0.jpg

I tillegg er jeg svak for:

Briard_zps9bd04d87.jpg

Briard

26186897821556_zps1157c3d3.jpg

Beagle

Alaskamalamute_zpsde97dde3.jpg

Alaskan Malamute

Irskterrier_zpsb8de3146.jpg

Irsk terrier

Kerry-Blue-Terrier-Dog-Breed_zps42483f21

Kerry blue terrier

oes_zpsdd8ab48f.jpg

OES

pembroke-welsh-corgi-8_zps88f40dc2.jpg

Welsh corgi pembroke (det må være den med stubbhale, liker den best) :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min guilty pleasure- hund er ingen rase, men en blandingshund. Jeg er skikkelig fascinert av lurcher- blandinger mellom bedlington og whippet, som er to raser jeg liker godt.

(og nei, jeg kommer aldri til å lage en sånn sjøl. ;) )

DSC02322.jpg

post-3686-1184616466_thumb.jpg

a2f89c9b2d25bc8a8c2f61d0b278013a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupert dobermann. Elsker utseendet, men forkaster hele konseptet og liker det overhodet ikke. Så derfor fronter jeg heller naturligheten i rasen i slike debatter, men er nok som mange, tiltrukket av en flott kupert dobbis og skulle ønske de hadde slik ører naturlig.

Du er nok ikke alene om det. En pen og kupert dober er dritlekker! Skulle som du også gjør, ønske at de kom slik naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan stå inne for å like de fleste raser jeg liker, men skye terrieren er vel et stykke over grensen for hva jeg synes er forsvarlig ekstremavl. Likevel er det vanskelig å beskrive den som annet enn überkul og en halv. Spesielt med ståører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aghansk mynde. Skal aldri ha det, men en flott en med fotsid pels er bare en estetisk nytelse :wub:

Schæfer. Orker bare ikke :teehe:

Noe bittelite. Vil så gjerne ha en hund som kan varme seg i jakka mi på tur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...