Gå til innhold
Hundesonen.no

18 mnd. tispe Gravid etter abort-sprøyte.


PennyLane
 Share

Recommended Posts

Det har enn da ikke skjedd noe nytt, temperaturen har variert mellom 37,8 og 37,00 siden fredag men i natt/går natt var den oppe i 38,3.

Kanskje det skjer noe i løpet av dagen eller natten i dag. Hun er nå på dag 64 så blir spennende og se.
Valpekassen er ferdig for andre gang, da det måtte noen justeringer til.
Hun spiser godt og sover mye, og jeg kan kjenne valpene bevege seg når jeg holder handen min på magen hennes, det synes jeg er litt sprøtt men så gleder meg litt til de kommer også.

Lurer fryktelig på hvordan de ser ut og om de er friske.
Så nå er d bare og vente og håpe det går bra, føler meg mere positiv i dag, enn på fredagen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Fremdeles ingen valper men i dag har det begynt å skje noe. Etter morgenturen skulle hun gå opp trappa å da bare randt det noe lys gul væske ut av henne. Lukta ikke veldig utpreget urin, men antar at det var det. Etter det har det begynt å slime endel. Gulfarget slim. Har ringt dyrlege vakta å de har sagt at vi skal vente å se om det kommer veer, og om ikke skal vi ringe igjen i ettermiddag. Blir spennende å se :)

Har ikke kjent valpene sparke så mye i dag, så vi er litt bekymret.. Er dette vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har lest flere steder at fostrene "tilpasser" seg moras størrelse. Men vil jo tro inntil en viss grad. Så mulig andre med mer erfaring vet dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Stort sett så tilpasser fosteret mors str så lenge de er inni magen. Problemene kan komme om valpene vokser for fort og mor ikke har nok melk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ikke jeg altså, men en aussie er ikke så svær som de kanskje ser ut til å være. Såklart, pappaen her kunne jo vært en stor hanhund på 30kg... Men mitt inntrykk er at de færreste er så store. De fleste er nok på 20kg, og om man tømmer et badekar med vann over de så ser man at det faktisk er en liten pinglete hund inni der... Med verken så bred kropp eller hode, men såklart er det jo bredere enn på en whippet.

Man har jo hørt om mye værre blandinger str-messig som det har gått helt bra med?

Jeg tror det blir å gå helt fint, jeg... ^^,

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...