Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?

[Tommy]

Det kommer vel an på mange faktorer. Livsstil, livssituasjon, rasen, alder, individet, tidligere erfaring osv. Og naturligvis hva du sammenligner det med. En unge med kolikk f.eks er nok mye mer slitsomt enn en valp.

For min del er det MYE jobb å ha hund. Ikke bare fordi bikkja er krevende, men fordi jeg også gjør det jeg kan for å legge best mulig grunnlag for hvordan han blir som voksen. Kunne jeg hatt det lettere i den situasjonen jeg er nå? Ja. Kunne jeg hatt det lettere om jeg hadde vært i en annen situasjon? Ja. Kunne jeg hatt det verre? Ja. Altså er det mye jobb, men det er noe jeg både har valgt selv og som har kommet naturlig på en måte.

Jeg bruker hver dag på han. Øynene mine viker ikke fra han et sekund når han er våken. Han var en skikkelig snørrvalp, og han har (og er tidvis enda) en ekstremt slitsom tenåring. I starten sa jeg nei til all jobb, skolen ble lagt langt vekk og det sosiale livet...Vel, jeg hadde nok hatt et mer variert sosialt liv om jeg hadde vært eremitt. Og sånn var det fra 1.September til ut i Desember. På nyåret var det på'n igjen. Det positive her er at jeg endelig får sett en fin fremgang, og i kontrast med veldig mange andre hunder på samme alder er han veldig positiv. Jeg har også lært vanvittig mye som jeg kan ta med meg videre og dele til andre i samme situasjon som kanskje ikke har hatt mulighet til å være så kontrollfreak som det jeg har vært. Det har kostet mye, men det er det verdt.

På en annen side. Da vi fikk golden retrieveren for rundt 8 år siden var det ikke noe problem i det hele tatt. Han var snill som et lam som valp, unghund og voksen, uten at noe jobb har blitt lagt i det. Da var vi også flere som tok ansvaret for han, slik at det ble mindre stress og press på hver enkelt. Ikke noe jobb i det hele tatt!

[Heidihj]

Ja, hund er mye jobb. Ihvertfall om man skal sette av endel timer til trening/tur hver dag. Man må ville prioritere å bruke flere timer på hund daglig, og man bør trives med det.

Ikke alle dager er like aktive såklart, men har man et aktivt hundehold med aktive hunder tar det mye tid. Kanskje mer tid enn veldig mange tror. Sånn er det hvertfall her.

[Elisabeth00]

Spørs vel på rase og individ også.

Mine to er særdeles lite krevende. De er med på det vi gjør, men krever aldri noe mer.

Hadde det vært krevende å ha dem om jeg ikke ønsket hund - selvsagt. Men de fleste som har hund er glad i hunder, og da blir det ikke et ork (med mindre man skaffer seg en rase som er mer enn man egentlig ønsket, eller får et individ med problemer).

[Mud]

Jeg synes alltid det er merkelig å høre folk si at en valp er omtrent som å ha et barn. Det er ikke det. Valper holder deg normalt ikke våken i timevis på natten, de er ekstremt mye enklere å oppdra og bare man valpesikrer skikkelig trenger man ikke overvåke de 24/7.

De er på sitt mest krevende i noen få måneder, barn blir ofte mer og mer krevende.

Jeg liker ikke valper. Jeg har bare hatt 3 stykker (jrt, toller, laekenois) og de har alle 3 vært av den litt krevende sorten. Spesielt første og sistemann ( tolleren var et kapittel for seg selv, så han teller egentlig ikke, han var gal) var svært svært aktive med tennene.

Men de var ikke i nærheten av å ha et barn.

Jeg synes folk generelt sett overdriver det og gjør det vanskeligere for seg selv jeg da.

Man må ikke sove med ørene på stilk og løpe ut med valpen ved hver minste bevegelse. Renslighetstrening gjør jeg bare på dagtid, og valpene har blitt fort renslige.

Man MÅ ikke la valpen ha tilgang på dyre ting den kan ødelegge, og man må ikke lære den hele lp programmet før den fyller 6 mnd.

Peset er valpebitingen og hjemme-alene trening liksom. Resten faller stort sett på plass av seg selv uten at det krever den helt store innsatsen.

[Aya]

Jeg synes ikke det er mye jobb sånn sett - litt fysisk aktivitet bør man jo faktisk uansett være i hver dag, så det kan ikke regnes som noe negativt ved det å ha hund synes jeg. Men man blir veldig bundet, og det har jeg kjent litt på opp igjennom. Jeg bor langt unna familie, og har måttet jobbe ganske aktivt for å finne mulige hundepassere. Den biten må man jo være forberedt på.

[TonjeM]

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og tid en begrenset ressurs, så må barn prioriteres foran hund, og det går utover hunden og derfor bør man i så tilfelle ikke ha hund før man har plass til den i tilværelsen.

edit:skrivelefi

[LinL]

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og tid en begrenset ressurs, så må barn prioriteres foran hund, og det går utover hunden og derfor bør man i så tilfelle ikke ha hund før man har plass til den i tilværelsen.

edit:skrivelefi

Der ja, var det jeg satt å tenkte på Ellers er det jo annerledes om man har voksne hunder og får barn. De er gjerne "drilla" på hverdagen og tåler perioder med lite oppmerksomhet ift tur og trening, selvsagt er de vel med på det man gjør, men man kan faktisk sette de litt til side i perioder hvor barna krever fullt fokus til enhver tid Det vil de fleste tåle, så lenge de får være med. En valp/unghund skal jo oppdras og krever en del mer sånn sett synes jeg i alle fall. Men det er jo noe folk må kjenne på selv. Er jo ingen fasit her.

[Guest Jonna]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

[Tabris]

Jeg synes også det er mye jobb med valp og unghunder. Dvs, det KAN være mye jobb, valper er jo forskjellige de også.

Jeg hadde hjemmekontor i to uker da vi fikk Ozu som valp. Og selv om jeg var valpesyk og Ozu på ingen måte var noe spesielt krevende som valp, han var som valper flest og var egentlig ganske grei å ha med og gjøre. Få ulykker inne, ødela ikke mye... likevel var jeg sjeleglad når de to ukene var over og jeg kunne reise tilbake til kontoret på jobb. Det var som å slappe av.

Som unghund har han vært veldig krevende på enkelte områder, mens min forrige hund ikke var spesielt krevende i det hele tatt. Så hvor mye jobb det blir kommer jo også veldig an på hunden.

[Djervekvinnen]

Ja jeg syns det kan være mye jobb. Jeg prioriterer hundene først og legger til rette for at de har det best mulig. Det kan være å stå tidligere opp om morgenen for å gå tur med de (og jeg står vanligvis opp kl 0530), ut med de om ettermiddagen, passe på, gi mat, finne løsninger hvis man skal bort, kjøre langt for å kjøpe hundemat osv. Ja slike type ting.

Jeg har hatt min del av krevende hunder, og jeg har fått det litt i vranghalsen. I mine øyne drømmer jeg om et enkelt hundehold. En rolig hund som bare er snill og grei uten noe om og men. Nå har jeg jo endelig fått Nitro til å bli den hunden jeg ønsker, og det tok flere år. Nå begynner han å bli mer rolig av seg, slik en typisk greyhound skal være (har jeg hørt). Så var jeg så "dum" å skaffe meg en ny valp. Og der gjorde jeg et feil valg med å velge den mest krevende valpen. Og nå styrer jeg med en skikkelig trass valp/unghund, som man må ta opp diverse kamper med hver dag, og jeg blir sliten og lei til tider. Men jeg vet at jeg bare må jobbe på, være tålmodig, så vil det tilslutt bli bra. (håper jeg, at man får lønn for strevet )

Så jeg har satt meg i den situasjonen selv. Jeg opplever det som mye jobb (for tiden i hvert fall), men det er mange gleder og jeg mener ikke at det er bare fælt og kjipt altså!

[TonjeM]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

Jeg også synes at det er slitsomt med valp! Veldig slitsomt faktisk, gleder meg stortsett alltid til de skulle bli voksne.. unntaket er Strider av en eller annen grunn. Han er den eneste valpen jeg har hatt hvor valpetiden var en stor glede. Han var aktiv javisst, full rulle javisst, men med valpesikret innredning så var det liksom aldri noe større bryderi med han - tvertom han var den morsomste valpen ever.. men han har er den eneste valpen jeg har hatt som jeg syntes det om, alle de andre - bare slitsomme! Veldig enig med deg Jeanette!

[LinL]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

Hihi, nei. Jeg synes det var slitsomt, og jeg hadde en rolig, enkel valp som ikke tygde på noe annet enn sin egen seng og sokker, OG hadde valpepassere de første 2 mndene Hadde sommerferie og jobbet kanskje 2 ganger i uka, 1,5 time Var dødssliten fra juni til august jeg. Valpen skulle ut på natta, skulle stå opp tidlig, skulle løftes ned fra ting, skulle ikke tryne i trappa, skulle ikke under verandaen, skulle ikke sette seg fast noe sted, skulle være med over alt, skulle sove i armene mine og skjønte generelt ingen ting

[Gjest]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

Nei, du er nok heldigvis ikke alene om det! Jeg skreiv faktisk rett før deg at det som er mest "arbeid" med en hund, er det å ha valp

Jeg synes alltid det er merkelig å høre folk si at en valp er omtrent som å ha et barn. Det er ikke det. Valper holder deg normalt ikke våken i timevis på natten, de er ekstremt mye enklere å oppdra og bare man valpesikrer skikkelig trenger man ikke overvåke de 24/7.

De er på sitt mest krevende i noen få måneder, barn blir ofte mer og mer krevende.

Jeg liker ikke valper. Jeg har bare hatt 3 stykker (jrt, toller, laekenois) og de har alle 3 vært av den litt krevende sorten. Spesielt første og sistemann ( tolleren var et kapittel for seg selv, så han teller egentlig ikke, han var gal) var svært svært aktive med tennene.

Men de var ikke i nærheten av å ha et barn.

Jeg synes folk generelt sett overdriver det og gjør det vanskeligere for seg selv jeg da.

Man må ikke sove med ørene på stilk og løpe ut med valpen ved hver minste bevegelse. Renslighetstrening gjør jeg bare på dagtid, og valpene har blitt fort renslige.

Man MÅ ikke la valpen ha tilgang på dyre ting den kan ødelegge, og man må ikke lære den hele lp programmet før den fyller 6 mnd.

Peset er valpebitingen og hjemme-alene trening liksom. Resten faller stort sett på plass av seg selv uten at det krever den helt store innsatsen.

Da tror jeg du bør ta en realitetssjekk ifht hvordan andre valper kan være

Én ting er at ALLE valper kan bli terror å ha, og holde deg våken hele natta - da valper kan få løs mage når de drar hjemmefra. Det kan være alt fra stress, miljøbytte til bakterie/virus. Valpen min hadde rennarævv i 2 uker etter jeg fikk den, zoolac og alt sånt funka ikke. Veterinærene mente det var et magevirus (alle i kullet hadde det). Jeg var jo så lykkelig blessed at bikkja mi ikke takla å drite innendørs, men dæven som valpen gnall når den kjente trykket øke i feil ende. HYL SKRIK ca hver 2-3 time gjennom natta.

En annen ting er at mange valper kan være ekstremt aktive. De kan faktisk holde deg våken hele natta, hvis de er av rette individet og rette rasen. De kan være ekstremt vanskelige å oppdra og de kan kreve 24/7 overvåkning. Du har tydeligvis ikke hatt en kreativ valp med ekstremt oralt behov, det har jeg. Å valpesikre huset er ikke bare gjort på en håndvending, kjenner jeg blir lettere irritert av bagatelliseringen av det. Vi har alle forskjellige hus.

Det ligger jo også i ordene "valper kan være ekstremt mye arbeid, voksne hunder er chill" at de til slutt blir vettige. Men vi kan jo spørre f.eks @ om hans hund har blitt "kjapt og enkelt en mindre krevende hund" etter den forlot valpestadiet? Det blir for billig og enkelt å si at jo eldre en valp er jo enklere blir den - valper, likt barn, kan også vokse seg krevende før de lander igjen.

Derfor ville jeg aldri gamblet med å få en VALP hvis jeg var gravid. Man kan få en supervalp som bare diller rundt og er rolig (selv om jeg tror at jeg, med min erfaring med valper, da hadde trodd valpen min var alvorlig syk og hadde bekymret meg ) - men man kan like gjerne få en krevende valp som må ha mye oppsyn, oppfølging og som vokser seg til å bli en meget krevende unghund i ungdomstida. Man vet ikke hva man får, og å gamble med noe sånn synes jeg er urettferdig for hundens del. Den fortjener noen som kan bruke all sin tid på den for å få en korrekt hund, ikke noen som egoistisk ville ha en hund selv om de visste at tiden ikke nødvendigvis kom til å strekke til, også ødelegger de en god hund med manglende oppfølgning. Så kommer den uungåelige omplasseringsannonsen rundt 8-9mnd "Bongo må dessverre få seg ny familie da babyen vår viser seg å være allergisk. Han er en vilter og energisk gutt som bør komme til en hundevant familie"....

[Guest 2ne]

Nei, jeg syns ikke det er mye jobb. Eneste gangen jeg har syns at jeg ikke har hatt tid nok til hund, var rett etter at jeg ble skilt, da var jeg alene med en 3 åring og en 6 åring og jobba skift. Skiftarbeidet gjorde at jeg brukte opp barnevakt-kvota mi på det, da ble det ikke all verdens av muligheter til å gi bikkja det han burde få, så han flytta til eksen. Det varte i halvannet år, så var bikkja tilbake her.

Etter det har jeg hatt 2 hunder ca hele tiden. Voksne og valper om hverandre. Gjennom skikkelig bevegelseshemmende sykdom, mens jeg har hatt jobb eller skole. Jeg tør påstå at mine hunder har vært aktive, enten det har vært belgerne, alaska huskyen eller nå puddelen, men jeg syns ikke det er jobb i negativ forstand. Jeg skjønner ikke hvorfor man tegner et bilde av at man må være et supermenneske med super-overskudd av både tid og energi for å klare å ha hund. En skulle tro at det å ha hund er forbeholdt en elite-gruppe av noen mennesker, og ikke for folk flest, noe som er ganske merkelig, da det er flest hundeeiere i "folk flest"-gruppa.

[JailyTina]

Nei, det syns jeg ikke. Det er mye ansvar, endel prioriteringer og i perioder mer tidkrevende enn andre (f.eks. valpetida), men jeg syns ikke det er mye "jobb".

[simira]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

Nei, du sa det jeg prøvde å si tidligere. At det er "jobb" betyr for meg at det krever tid og planlegging, ikke nødvendigvis at det er noe negativt eller slitsomt ved det. Det er jo på sett og vis trist at så mange opplever ordet "jobb" som noe negativt...

[mokken]

Enig med de som sier at jobb ikke trenger å være et negativt ladet ord

Harly var helt klart en "håndfull" i 5-6 mnd alderen da han var veldig, veldig aktiv! De to andre valpene jeg har hatt har vært enkle og greie valper.

At jeg synes barn er mer krevende har muligens noe å gjøre med at jeg aldri har ønsket meg barn selv. Så min innstilling der er nok anderledes enn hos noen som ønsker seg barn

[ida]

Er jeg den eneste som syns det er mye jobb med en valp? Iallfall mange individ av min rase, de sover skjeldent etter boken, de er overaktive og krever øyner i nakken. Det er ikke å sammenligne med feks en Mopsvalp.

Men at jeg syns det er en jobb betyr jo ikke at misliker det? Syns liksom "jobb" brukes i en negativ betydning.

Så klokt svar, @JeanetteH Jeg har prøvd å tenke hva jeg syns ble så rart i denne tråden, for noe er liksom helt off. Jeg fikk min første valp i 1982 og mitt første barn i 1984. Enten er både hunder og barn blitt mye vanskeligere nå, eller så var vi mer forberedt på at omsorg tar tid. Den tiden er den beste tiden i livet Ingen av mine valper eller barn har vært destruktive monstre. Litt doruller og noen bøker har jo gått med og tiss og bæsj har blitt vasket opp, men det tar to sekunder. Barna har aldri puttet fingre i rompa på hundene, kastet seg over dem mens de sov, eller gjort andre skumle ting med dem. Mulig jeg har vært heldig, mulig noe er blitt borte i glemselens slør, men er man to, ser jeg ikke hvorfor det skal være så grusomt vanskelig å ha barn og valper samtidig. Jeg var jo alene og hadde begge gangene en to år gammel hund når barnet kom. Men hadde hunden vært en 7 - 8 måneder, hadde det også gått fint. Jeg visste ikke at unghunder var så grusomt utfordrende før jeg begynte på sonen, jeg.

[Tabris]

Jeg visste ikke at unghunder var så grusomt utfordrende før jeg begynte på sonen, jeg.

Tror dette er individuelt. Det visste ikke jeg heller, men det hadde egentlig ingenting med sonen å gjøre. Det var mer at min forrige hund var lett å ha med og gjøre, mens min nåværende hund ikke var det. Hunder er forskjellige. Jeg ble aktiv på sonen da jeg fikk Ozu, så jeg kan jo også si at jeg ikke visste at unghunder var så krevende før jeg begynte på sonen.

[Gjest]

Ja, det er hva man gjør det til og hva slags forhold du har til hundehold. Jeg vil si jeg har et svært avslappet forhold til hunden, selv når han var valp. Stresser ikke med de små tingene, løser de store 'problemene' før det er blitt en utfordring, det er gjensidig respekt mellom oss, får han nok tur/oppmerksomhet/mat oppfører han seg bra.

Personlig føler jeg ikke det er mye jobb, men det er kanskje litt krevende når jeg er syk med tanke på at jeg har aleneansvar for hunden og ikke kan slenge han over på noen andre hver gang jeg er dårlig, som er blitt ganske regelmessig i det siste. Men han tilpasser seg meg godt og sover heldigvis mye av tiden så lenge han får mat og tisseturer pluss litt kos. Han er enkel sånn. Hadde jeg hatt en mer krevende valp/unghund så hadde det vært verre. Heldigvis er det ikke sånn.

Jeg tenker mye på hva slags hund jeg ønsker Ludvig skal være den dagen jeg får barn. Han er nå 9 mnd. og jeg er 20 år, så én eller to babyer kommer ihvertfall (forhåpentligvis) mens han er hos meg. Da er det heller viktig å skape en velbalansert, rolig hund som er tilpasningsdyktig og grei når situasjoner forandrer seg.

[Djervekvinnen]

Jeg visste ikke at unghunder var så krevende før jeg fikk Mynte Har jo til og med gått helt smertefritt med en hannhund i puberteten! (det er visst vanskelige greier, ut ifra sonen ) Ja det er veldig individuelt! Hunder er forskjellige og raser er forskjellige. Velger man en Schæfer hannhund, så vet man at man kan få større utfordringer enn hvis man velger en sheltie hannhund.

[Mud]

Nei, du er nok heldigvis ikke alene om det! Jeg skreiv faktisk rett før deg at det som er mest "arbeid" med en hund, er det å ha valp

Da tror jeg du bør ta en realitetssjekk ifht hvordan andre valper kan være

Én ting er at ALLE valper kan bli terror å ha, og holde deg våken hele natta - da valper kan få løs mage når de drar hjemmefra. Det kan være alt fra stress, miljøbytte til bakterie/virus. Valpen min hadde rennarævv i 2 uker etter jeg fikk den, zoolac og alt sånt funka ikke. Veterinærene mente det var et magevirus (alle i kullet hadde det). Jeg var jo så lykkelig blessed at bikkja mi ikke takla å drite innendørs, men dæven som valpen gnall når den kjente trykket øke i feil ende. HYL SKRIK ca hver 2-3 time gjennom natta.

En annen ting er at mange valper kan være ekstremt aktive. De kan faktisk holde deg våken hele natta, hvis de er av rette individet og rette rasen. De kan være ekstremt vanskelige å oppdra og de kan kreve 24/7 overvåkning. Du har tydeligvis ikke hatt en kreativ valp med ekstremt oralt behov, det har jeg. Å valpesikre huset er ikke bare gjort på en håndvending, kjenner jeg blir lettere irritert av bagatelliseringen av det. Vi har alle forskjellige hus.

Det ligger jo også i ordene "valper kan være ekstremt mye arbeid, voksne hunder er chill" at de til slutt blir vettige. Men vi kan jo spørre f.eks @ om hans hund har blitt "kjapt og enkelt en mindre krevende hund" etter den forlot valpestadiet? Det blir for billig og enkelt å si at jo eldre en valp er jo enklere blir den - valper, likt barn, kan også vokse seg krevende før de lander igjen.

Derfor ville jeg aldri gamblet med å få en VALP hvis jeg var gravid. Man kan få en supervalp som bare diller rundt og er rolig (selv om jeg tror at jeg, med min erfaring med valper, da hadde trodd valpen min var alvorlig syk og hadde bekymret meg ) - men man kan like gjerne få en krevende valp som må ha mye oppsyn, oppfølging og som vokser seg til å bli en meget krevende unghund i ungdomstida. Man vet ikke hva man får, og å gamble med noe sånn synes jeg er urettferdig for hundens del. Den fortjener noen som kan bruke all sin tid på den for å få en korrekt hund, ikke noen som egoistisk ville ha en hund selv om de visste at tiden ikke nødvendigvis kom til å strekke til, også ødelegger de en god hund med manglende oppfølgning. Så kommer den uungåelige omplasseringsannonsen rundt 8-9mnd "Bongo må dessverre få seg ny familie da babyen vår viser seg å være allergisk. Han er en vilter og energisk gutt som bør komme til en hundevant familie"...

En syk voksen hund må man også ut med om natta? Jeg bodde i 11 etasje med nyfødt baby og hund som hadde diaré. Joda, slitsomt der og da, men det går fort over.

Jeg har som sagt hatt en jrt, laekenois og en mentalt syk toller som valper. Laekenoisen rev i stykker en hel sofa på nøyaktig 15 min når hun var 4 mnd og jeg var klønete. Hun var den enkleste av de 3.

Jeg tror jeg har erfart det meste innen valpeterror faktisk, jeg har måttet binde de fast og tvangsroe de på et daglig basis alle 3.

Men det går FORT over stort sett, joda de kommer i pubertet og alt det der , men da gjelder det bare å Være konsekvent og huske at det går over.

Pubertetsmonstre har jeg vært borti flere ganger enn valper, noen av de "umulige" hundene har havnet hos meg.

Og beklager, selv ikke en hyperstressa og fysisk overtrent Groenendaelhannhund med 0 oppdragelse og 1000 sterke meninger krevde mer av meg enn barnet mitt. Ikke i nærheten.

Keep it cool, ha en plan og det meste roer seg relativt fort liksom.

[Raksha]

Vellfungerende hund i en vellfungerende familie/eier/"flokk" er ikke slitsomt, men veien dit kan jo være slitsom, det er ikke gitt at det er vellfungerende fra dag en. Jeg syns valper er søte når de sover og koser, ellers er de dumme nek som ikke kan bli voksne fort nok. Først når de passerer to år syns jeg de begynner å bli fornuftige og greie å ha i hus.

Heldigvis ikke samme følelse for ungen min. Det kunne blitt slitsomt.

[tulip]

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier.

Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, unghund og toddler samtidig. Akkurat som de aller fleste erfarne folk ikke vil ha to valper samtidig. Det er det å forsøke å unngå problemer, istedenfor å invitere de rett inn i stua. ALT kan gå bra, men vi kjenner alle Murphy, og han stikker som regel minst en kjepp i hjula..

En voksen stødig hund er nok det beste alternativet. Oabba hadde feks dødd av lykke over å havne i en liten barnefamilie

[Symra&Pippin]

Jeg synes heller ikke det var så slitsomt å ha valper, stort sett var det bare veldig koselig. Men jeg er litt avslappa på en del områder da.

Noen ler av bæsj på matta og fjerner det verste, andre bruker store deler av dagen etter til å få fraktet matta til renseri. Da blir det slitsomt å ha valp.

Men i tillegg til det med hvor perfekt man må ha det rundt seg så er det selvsagt forskjell på valper, både ut fra rase og individ.