Gå til innhold
Hundesonen.no

Lykkekullet - Et Whippetkull blir til... Igjen :-)


Recommended Posts

Skrevet

6 stk. 4 tisper og 2 hannhunder født etter Emprezy Adamant Design x Courtborne Scorpio idag!

Da er vi ferdige, Lykke og valpene har fått det reint i kassa og nå sover de hele gjengen. Det hele gikk som en fryd, Lykke var roligheten selv og logret som bare det når vi snakket til henne, til tross for at hun var i gang. Det er Lykke`si det! :D

De siste 2 valpene fikk hun endel problemer med da de både var store og hun hadde lite krefter. Etter endel om og men klarte vi å få dem ut med noen veldig interessante fødestillinger.

Alle er friske og fine, de spiser uten hjelp og er i aller høyeste grad tjukke og gode :)

Her kommer noen bilder av smågullene :wub:

Et lite familiebilde av en sinnsykt, vanvittig sliten Lykkemor med valpene sine :)

7_zps54ec3bd9.jpg

6_zps069ed686.jpg

Ei herlig lita frøken :)

1_zps805850f7.jpg

Førstefødte gutt, han kom som nr 2 i rekka.

2_zps3ac3856a.jpg

4_zpsdb2d469f.jpg

  • Like 14
  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

6 stk. 4 tisper og 2 hannhunder født etter Emprezy Adamant Design x Courtborne Scorpio idag! Da er vi ferdige, Lykke og valpene har fått det reint i kassa og nå sover de hele gjengen. Det hele

Det første døgnet har gått over all forventning, Lykke kom inn på soverommet vårt et par ganger i natt bare for å sjekke at vi fortsatt var der, og ikke hadde etterlatt henne med 6 valper på egenhånd.

Med drittnett for tida (frem til søndag) tar det en evighet å laste inn bildene her, så det fikk bare bli et lite utvalg som får kommet seg med. Valpene er i dag 3 dager gamle og det hele går på s

Posted Images

Skrevet

Ah, så fiiiine! :) Jeg har en soft spot i hjertet for whippeter altså! Da jeg vokste opp, hadde bestevenninnen min tre hunder hjemme og en av dem var en grå whippet tispe. Det jeg husker best ved henne (whippeten altså, ikke venninna, hehe), var at hun fikk fordeler og goder de to store hundene ikke fikk :D Hun fikk bl.a. lov til å sove i foreldresengen under dyna!

Etter det har jeg alltid likt whippeter, og vurderte det faktisk som hund nå i voksen alder (men havnet på sheltie). Det er ikke utenkelig at jeg en vakker dag får meg en whippet altså.

Her for en ukes tid siden eller to, så jeg en rålekker whippet hann på det lokale kjøpesenteret (utendørs). Han var hvit og blågrå, stoore blågrå flekker på hvitt, og bare så sinnsykt fin at jeg vred nakken nesten helt rundt for å se på han i det jeg gikk forbi. Tror eieren begynte å lure, sånn som jeg glodde, for hun husjet brått med seg hunden og forsvant rundt hjørnet :P Hun skjønte vel ikke at jeg glodde i beundring! :) Han er den fineste whippeten jeg har sett.

Nr to på ditt første gruppebilde, er det lyseblå sløyfe jeg ser?, flekket med mye hvitt rundt.... den var fiiin! :wub:

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Jeg er uendelig stolt over C-kullet vårt, og jeg gleder meg til det blir skikkelig liv å røre i stua :D

De ligger så søtt alle mann i valpekassa, Lykke har ikke hatt tid til noe annet enn å ligge der sammen med dem og hun måtte tvinges ut. Hun er virkelig flink, om jeg kan si det selv :) Og det var så passelig at hun logret under fødselen, det er kjennetegnet hennes.

Ah, så fiiiine! :) Jeg har en soft spot i hjertet for whippeter altså! Da jeg vokste opp, hadde bestevenninnen min tre hunder hjemme og en av dem var en grå whippet tispe. Det jeg husker best ved henne (whippeten altså, ikke venninna, hehe), var at hun fikk fordeler og goder de to store hundene ikke fikk :D Hun fikk bl.a. lov til å sove i foreldresengen under dyna!

Etter det har jeg alltid likt whippeter, og vurderte det faktisk som hund nå i voksen alder (men havnet på sheltie). Det er ikke utenkelig at jeg en vakker dag får meg en whippet altså. Her for en ukes tid siden eller to, så jeg en rålekker whippet hann på det lokale kjøpesenteret (utendørs). Han var hvit og blågrå, stoore blågrå flekker på hvitt, og bare så sinnsykt fin at jeg vred nakken nesten helt rundt for å se på han i det jeg gikk forbi. Tror eieren begynte å lure, sånn som jeg glodde, for hun husjet brått med seg hunden og forsvant rundt hjørnet :P Hun skjønte vel ikke at jeg glodde i beundring! :) Han er den fineste whippeten jeg har sett.

Nr to på ditt første gruppebilde, er det lyseblå sløyfe jeg ser?, flekket med mye hvitt rundt.... den var fiiin! :wub:

Litt gøy da, for jeg vurderte også Sheltie en gang i tiden, men den endelige avgjørelsen havnet på Whippet etter å også ha hatt Italiensk mynde. En avgjørelse som bare har blitt mer å mer riktig, du snakker om å bli bitt av Whippet-basillen :lol: Det finnes så mange lekre Whippeter, jeg har også snudd meg endel etter enkelte jeg har sett på utstillinger rundt om. Merker jo at når vi dukker opp med 4 Whippeter at det er mange som ser, stopper opp, snakker og lurer på ting. Slik var det ikke før, da var nesten Whippeten fra en annen planet og så ut som en alien. Trivelig at flere får opp øynene for rasen, da. :)

Nr 2, med lyseblåsløyfe var den førstefødte hannhunden. Min første tanke var at han lignet ei ku, så han fikk kjapt navnet Litago her i huset. Skikkelig kul kar :) Han ser helt hvit ut fra den ene siden (bilde på forrige side) mens den siste tispa med lyselilla bånd er en tro kopi av mamma`n sin, hun har tilogmed den lille hvite flekken i nakken. Lykke nr 2 eller no` sånt :ahappy:

Skrevet

Det første døgnet har gått over all forventning, Lykke kom inn på soverommet vårt et par ganger i natt bare for å sjekke at vi fortsatt var der, og ikke hadde etterlatt henne med 6 valper på egenhånd. Men det gikk bare fint det også :) Nå har hun ballet alle valpene (og seg selv) under dyna. De er jo tross alt Whippeter, må du skjønne! :lol:

Ellers er valpene livlige og spiser godt og helt uten hjelp. De kommer seg fint opp og til melkebaren, og den gutten med grønt bånd har funnet "sin" plass, oppå ryggen til mamma.. Søsteren hans (lyslilla bånd) syns foten er en fin kvileplass.

Noen stemingsbilder fra valpekassa, håper dere liker dem :flowers:

oslashoslashoslashoslashoslashoslashosla

Hannhund (Grønt bånd)

aeligaeligaeligaringaring_zps7feed8d6.jp

99b6038a2b_zps77667445.jpg

Og en av tispene (lyslilla bånd)

aringaringaringaringaringpppp_zps02984e1

oslashoslashoslashoslashoslash_zps14b6aa

  • Like 12

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...