Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri hatt to hunder av samme kjønn tidligere. Monti er to og et halvt og Dill snart et halvt år. Når vi har hatt tispe og hannhund har de jo fått rusle sammen når vi ikke er hjemme. Samtidig hører jeg jo om hunder som barker i hverandre når valpen blir eldre og sånn, da bør man jo kanskje være hjemme? Egentlig føler jeg det er overhysterisk å skille de av bare fordi de er to hannhunder.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør, skiller dere hundene eller lar dere de rusle sammen, vel vitende om at ting kan skje?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Skrevet

Jeg har to tisper på 4 og 5 år. De er gode venner, men det har hendt at de har braket sammen over et bein eller andre ting. De er løse i lag når de er alene. Har aldri skjedd noe.

Skrevet

Hvis hundene går godt i lag til vanlig ville jeg ikke vært bekymret tror jeg, men heller vært påpasselig med å fjerne ting som de potensielt kan begynne å krangle om som mat/snacks og leker som ligger rundt og slenger.

Vi har alltid hatt to tisper i familien når jeg vokste opp, tror aldri vi skilte de fra hverandre :)

Skrevet

Mine har alltid vært løse sammen. Aiko er 13 mnd eldre enn Imouto. Jeg har fortalt den historien en million ganger her på sonen, så jeg nøyer meg med sammendraget: Aiko drage mot alle hunder etter at Imouto fikk løpetid, vanvittige hormonforstyrrelser, blei kastrert, alt er fint. De har aldri slåss eller vært dumme med hverandre, og stive nakker og murring etter feks adskillelse (som er noe jeg ville vært mer obs på enn den daglige omgangen) går over etter tre meter på tur ved siden av hverandre. :)

Skrevet

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i slike situasjoner: er mor borte, da egler jeg opp til en liten fight.

Jeg har dog alltid vært påpasselig at de ikke har hatt tilgang til noe de kan krangle om (bein, leker ol).

Men, jeg har også tatt hensyn til hundene. Jeg ville f.eks ikke gått fra Mio og Cruella alene hjemme sammen nå. Til det er Mio for barnslig i toppen og Cruella for valp. Derfor blir det bur den korte tiden jeg eventuelt lar dem være hjemme.

Det kan forresten være lurt å gjemme unna dunputer. Jeg kom hjem til to fornøyde rottweilere en gang for lenge siden. De hadde hatt det kjempe moro med to dunputer. Var ikke like moro å samle sammen all duna for meg da ...

  • Like 1
Skrevet

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager for å få hentet ham. Ikke visste jeg at hundene kunne bli gale av å være sammen og ikke visste jeg at gatehunder kunne bli desperate av å være alene hjemme :) Heldigvis visste ikke de det heller :D Så kom Tinka og vi måtte nå etterhvert på skole og jobb og hun og Fibi og Scilos var alene hjemme uten å tygge på hverandre. Så passet vi Mozza i en drøy uke. Jammen meg klarte de å være tre tisper og en Scilos hjemme alene, uten å bry seg i det hele tatt. Så gale Fibi visste åpenbart ikke at hun skulle bli tulling av å ha hele huset og alle hundene å boltre seg med, når de var alene. Nå vet jeg jo ikke om andre hunder blir koko av å være sammen alene hjemme, men mine har aldri blitt det. Ikke Solo, heller. Hun har jo også vært sammen med mine i kortere eller lengre perioder. Som regel finner jeg dem i samme dobbeltseng når jeg kommer hjem :heart:

  • Like 4
Skrevet

Har hatt to hanner og ei tispe samtidig, de var alltid alene sammen uten problem (bortsett fra under løpetida, da var gutta sammen og tispa på eget rom, uproblematisk det og). :) Tenkte aldri på at det kunne skje noe heller.

Skrevet

jepp, også da jeg hadde fire hunder på 4 kg, 11 kg, 15 kg og 60 kg. Nå sitter Ymse i bur fordi han er totalidiot om han ikke gjør det. Men etterhvert skal de få gå løse sammen :) Går de godt ellers får de gå løse sammen.
Mange reagerte fordi jeg hadde en dvergpincher og en grand danois løse sammen. Jeg så ikke problemet, de var bestevenner og Kua (dvergen) hadde full kontroll på granden :lol:

Skrevet

Har eget bur til hver av hundene, mest fordi vi også har 2 katter. Er vi ikke hjemme er hundene i bur. For sikkerhets skyld.

Skrevet

Ja, mine to tisper er sammen når de er alene. De har kranglet om bein og slikt når jeg har vært hjemme og får derfor ikke noe mat når de er hjemme alene (de spiser ikke hvis de er alene, men for sikkerhetsskyld). :)

Skrevet

Eg skiller dei av, men det er fordi den yngste plager den eldste når han kjeder seg. Har to hannhunder, yngste er eitt år.

Når eg har hatt to vaksne før, tispe + hann, har dei gått fritt i lag. Min gamlig er kastrert så har ikkje vore noko issues med løpetid sånn sett.

Skrevet

Vi har alltid latt våre være løse sammen hjemme (uansett om det har vært to tisper, en av hvert kjønn eller to hannhunder). Men vi har hunder som går godt sammen og som kan spise godbiter samtidig av samme matskål uten problemer( :P ), så sannsynligheten er særdeles liten for at de plutselig skal barke sammen. Har aldri vurdert noe annet. Noe av gleden ved å ha mer enn én hund er jo at de har selskap i hverandre når de er alene hjemme. :)

Har man to jevngamle hannhunder på samme størrelse som stadig ønsker å ta knekken på den andre så er det jo noe helt annet.

Skrevet

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skål og sånne ting uten problemer. og vi har aldri fremme noe som kan skape ressursforsvar uansett.

Men de blir skilt av i blant og det kommer vi nok til fortsette med så lenge Dill er ung og plagsom - men da for Monti sin del.

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Hehe. Hvis det ikke er et problem så trenger man heller ikke lage et problem av det tenker jeg. :)

Skrevet

Har bare en hund til daglig, men de gangene vi har passet moren hans over lengre perioder har de vært sammen når de er aleine. Jeg stoler godt på de og vet at det ikke blir klinsj mellom dem. Med andre hunder ville jeg sett an, rett og slett :)

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen. Samme når jeg og sambo flyttet sammen, helt til gutta våre barket sammen. Nå kan de ikke være løse sammen selv når vi er tilstede, så de er naturlignok adskilt. Valpen på 1 år står sammen med faren sin på hunderommet med utgang til hundegård. Mine to er løse i stua. Til våren skal vi sette opp en ny hundegård, slik at alle hundene har mulighet til å gå inn/ut som de selv vil. De er hjemme alene 10 timer om dagen, så deilig å ha den muligheten. Alle hundene går godt overens bortsett fra de to store gutta. Amigo og valpen kan fint stå sammen.

Skrevet

Mine 3 hanner er alltid løse sammen.

På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur.

Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Skrevet

Så sant vi ikke har løpetid i huset, er alle hundene sammen. Har vi løpetid, er tispene nede og guttene oppe. Har 2 hanner og 2 tisper. Har også 2 katter i hus.

Skrevet

Blaze og Felix er alltid sammen når de er alene. Det har ikke vært noe bråk mellom dem hittil og jeg satser på at det fortsetter sånn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...